Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Nei, ikke nødvendigvis, men jeg er enig i at det er det som ser ut til å være den vanligste oppfatningen ;)

Jeg er av den oppfatning at man må bruke hodet tilstrekkelig til å både forstå hva som virker for en selv, og hva som ikke virker - samt til å ta lærdom av sine observasjoner - enten det gjelder veiing, karbohydrater, alkohol, trening, søvnmønster, karriærevalg og det meste annet :)

Altså at vi er forskjellige og man kan ikke peke på et menneske og si - dette vil virke for deg. Man må si dette virker for mange, jeg kjenner også til disse løsningene, samt at jeg har hørt om enda to varianter, også la det være opp til det spesifikke individet som står der å vurdere hva som passer best i akkurat dets tilfelle :)

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Ja, definitivt ganske så mange. Det må uansett være lov til å mene at de 2% av befolkningen som er sykelig overvektig IKKE skal være noe argument for at 98% friske mennesker må la være å bruke de beste hjelpemidlene? Hvor er i så tilfelle logikken i det?

Ha en fortsatt fin dag! :)

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Har du LEST noen av linkene? 20 % lider av FEDME... et er ganske mange prosent. Hvor mange av disse har spiseforstyrrelser...det går fram av linkene.

Du må jo lese da når jeg kommer med noe håndfast.

Du er faktisk den eneste jeg har hørt om som synes badevekta er et av de beste hjelpemidlene i vektreduksjon. Du snakker bare ut fra deg selv og har du ikke noe mer håndfast å komme med, tar jeg det som ren sysning.. og kan ikke ta det med i beregningen. ;)

Ha en fortsatt fin dag :)

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

[quote=Impulsiw;488597]Har du LEST noen av linkene?

Ja, jeg leste en lang og kjedelig artikkel om en ernæringsdame i usa. Jeg klarte virkelig ikke å se hvordan det kunne være relevant til vår diskusjon.

[quote=Impulsiw;488597]
20 % lider av FEDME... et er ganske mange prosent. Hvor mange av disse har spiseforstyrrelser...det går fram av linkene.

Jeg er altså ikke så veldig interessert i å finne ut nøyaktig hvor mange mennesker som er syke. Det jeg er opptatt av er hvordan vi skal unngå å lage flere enn nødvendig. For å gjøre det så må vi altså kunne være kritiske til egne holdninger, eller hva?

[quote=Impulsiw;488597]
Du må jo lese da når jeg kommer med noe håndfast.

Jeg forsøkte, men siden det ikke var du som kom med noe håndfast, men barer sendte meg videre til en rekke artikler på nettet, så prioriterte jeg å bruke tiden min på noe annet. Sorry.

[quote=Impulsiw;488597]
Du er faktisk den eneste jeg har hørt om som synes badevekta er et av de beste hjelpemidlene i vektreduksjon.

Det er ett av flere viktige hjelpemidler, og jeg blir litt paff over at jeg ikke skal få lov til å bruke den, og ei heller anbefale andre friske mennesker å bruke den. Jeg etterlyser logikken bak dette, men jeg får altså ikke noe svar. Kanskje det ikke finnes noe logisk argument mot dette? Annet enn at syke mennesker kan bli sykere av å bruke den, mens friske mennesker kan bli friskere av å bruke den? Jammen ikke godt å si... :)


Jeg har ingen som helst fagbakgrunn til å mene noe av det jeg mener. Jeg har tvert i mot tryglet og bedt om å få noen til å gi meg noe annet å mene. Uten at jeg har fått særlig napp der i gården (jo, takk for tipset mht. ketostixen). Så om du oppfatter meg som en ren synser, så er jo det temmelig så korrekt oppfattet. :)

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

[quote=Thorwald;488608][quote=Impulsiw;488597]Har du LEST noen av linkene?

Ja, jeg leste en lang og kjedelig artikkel om en ernæringsdame i usa. Jeg klarte virkelig ikke å se hvordan det kunne være relevant til vår diskusjon.

[quote=Impulsiw;488597]
20 % lider av FEDME... et er ganske mange prosent. Hvor mange av disse har spiseforstyrrelser...det går fram av linkene.

Jeg er altså ikke så veldig interessert i å finne ut nøyaktig hvor mange mennesker som er syke. Det jeg er opptatt av er hvordan vi skal unngå å lage flere enn nødvendig. For å gjøre det så må vi altså kunne være kritiske til egne holdninger, eller hva?

[quote=Impulsiw;488597]
Du må jo lese da når jeg kommer med noe håndfast.

Jeg forsøkte, men siden det ikke var du som kom med noe håndfast, men barer sendte meg videre til en rekke artikler på nettet, så prioriterte jeg å bruke tiden min på noe annet. Sorry.

Du sier du trygler og ber men jeg kan faktisk ikke se at du LESER det du får skrevet her. Verken det jeg skriver eller linkene. Når du ikke gidder å bruke tiden på å lese litteratur ser jeg at du egentlig ikke er interessert i å lære noe i det hele tatt. Du sier at BER om mer info - men det er jo bare ord. Du gjør jo ikke noe med infoen du får, fortsetter bare ufortrødent videre med å peke på alle de friske menneskene som vil ha stor glede av å veie seg hver dag.

Jeg har gått på MANGE slankekurs. Blandt annet Grete Roede og Libra. Felles for dem er at de veier seg ukentlig og anbefaler kundene om ikke å veie seg hjemme. Samme med Ingers Rugbrød og Fedon Linberg. Det går en serie på NRK1 nå og sånn det ser ut der veier de seg månedlig!

At du på tross av "forståsegpåeres" råd vil råde andre til å bruke daglig veiing som motivasjonsfaktor kan jeg faktisk ikke forstå i det hele tatt. Videre synes jeg du viser en forakt for de som virkelig sliter mentalt med vekt og mat - for det er mange - og du later som de ikke finnes her....

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Her var det mye på en gang. Mitt ønske er altså å sørge for at de rådene som gis til "trengende" er så gode som overhodet mulig. Når noen "forståsegpåere" da gir råd over en lav sko, så skulle man jo tro at det var mulig å forstå fornuften bak slike råd. Kanskje det til og med finnes gode, rasjonelle og veloverveide grunner til å gi slike råd? I så tilfelle er det jo pussig at disse grunnene ikke kommer til overflaten her? Eller er det bare jeg som ikke ser dem. I så tilfelle ber jeg dere om å dytte snuten min opp i argumentene, ikke ulikt hva man av og til må gjøre for å få hundehvalpen til å skjønne ett og annet. Men kom gjerne med dem, om de finnes.

Jeg har da ingen forakt for de som sliter mentalt med vekt og mat, hvor har du det fra? Det er jo utrolig at man ikke kan diskutere uten å bli beskylt for både det ene og det andre, man må jo kunne ha en saklig diskusjon uten at det av den grunn blir noen heksejakt og personforfølgelse?

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Nettopp. De aller fleste mer eller mindre seriøse aktører innen for slankebransjen anbefaler veiing en gang i uken eller mindre. Tror aldri noensinne jeg har hørt om noen som anbefaler hyppigere veiing enn det, eller bruk av daglig veiing som en oversikt. Noen har nytte av det, som noen i denne tråden, men faktum er jo at de aller færreste har godt av å veie seg hver dag, derfor er også anbefalingene som de er.

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Som dere sikkert har sett, har jeg gjentatte ganger prøvd å fortelle hvordan det å veie seg hver dag har vært fint for meg.
På samme måte som det har vært fint (for meg) å bruke skritteller og pulsklokke. Men nå melder jeg med ut av diskusjonen. Jeg kunne plukket ut utallige grunner til det, men å logge seg inn og igjen få slengt usakligheter(barnsligheter?) mot seg blir jeg lei av! Denne gangen har man fått snurtebillene på (forøvrig et nytt ord for meg), og får grei beskjed om at noen sitter og flirer av noen av oss som ikke tåler noenting i sammenligning med andre forum :confused:
HA FIN DAG DERE ALLE:)

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Hallo da, leste du det jeg skrev? Jeg skrev jo faktisk at daglig veiing har vist seg å funke bra for noen her i tråden, men at ANBEFALINGENE sjelden går på daglig veiing fra noen som helst innenfor slankebransjen, og det er det jo en grunn til, derfor bør man kanskje ikke anbefale andre å veie seg daglig siden det KAN trigge noe negativt, noe det gjør i altfor mange (de fleste?) tilfeller. Dere som har god effekt av daglig veiing og med hånden på hjertet kan si at det IKKE trigger noen som helst negative følelser, skal selvsagt bare fortsette med det. ;)

Forresten så synes jeg ikke du har fått noen som helst usakligheter eller barnsligheter slengt mot deg?

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Dersom man allerede teller kalorier eller karbohydrater eller fett eller veier sin mat eller trener for å forbrenne et visst antall kalorier etc., kan jeg virkelig ikke se at det å veie kroppen sin skulle være det som får et menneske til å styrte inn i besettelsen.

Når det gjelder spiseforstyrrelser - siden det så ettertrykkelig er brakt inn i tråden - er dette for det første et svært så ullent begrep. Etter mitt skjønn foregår det her - som på en rekke andre områder i samfunnet - en overdiagnostisering og mental sykeliggjøring av tilstander som rent fysisk er helseskadelige, men som ikke trenger å bunne i et forstyrret hode. Å spise mer/mindre enn hva godt er, eller spise mer/mindre enn hva som anses normalt, er ikke ensbetydende med at man har et sykelig forhold til mat. Det er ikke slik at alle som er tynnere eller tykkere enn hva godt er, er besatt av mat, eller er i faresonen for å utvikle en spiseforstyrrelse. De som først og fremst er i faresonen, har ofte en del fellestrekk som overhodet ikke har med mat eller vekt å gjøre. Å si at det å veie seg (ofte) dermed utsetter den gjengse "slanker" for risiko for å utvikle et sykelig forhold til vekt, mener jeg derfor blir feil. Det er vel i så tilfelle slankingen i seg selv som er potensielt farlig.

Det er faktisk slik at de fleste mennesker ikke utvikler spisefortyrrelser. Og her synes jeg Thorwald har et poeng - vi kan ikke komme med generelle anbefalninger eller råd basert på en minoritet med potensiale for å utvikle matbesettelser. Hvorvidt mennesker med spiseforstyrrelser bør veie seg overhodet kan man ikke generalisere om - til det er emnet for komplekst. Men det er jo ikke syke mennesker vi diskuterer her?

Nå er jeg av den oppfatning at også mennesker som har et helt uproblematisk forhold til vekt ikke nødvendigvis vil ha noe utbytte av å veie seg daglig. Til dette finnes mange grunner, de er nevnt tidligere i tråden og jeg gjentar dem ikke her. I all enkelhet synes jeg det er tilstrekkelig å peke på det helt innlysende: Hvorfor skal man veie seg oftere enn hva man har utbytte av og er komfortabel med? Uaktet potensielle forstyrrelser, - det er da dette det handler om vel?

Så vil jeg tilføye at det ikke er noen vitenskap hvor ofte et menneske bør veie seg. En gang i uken-regelen fremstår som nokså vilkårlig, og det at den har blitt en generell retninglinje ved ulike slankekonsept er ingen attest på at den er til det beste. Men som ved de fleste andre normer som bare har festet seg, uten noen helt åpenbar grunn, blir ett hvert avvik fra denne normen ansett som unormalt, ja kan hende sykelig eller manisk. Det kan det selvfølgelig være. Men slike symptom opptrer da sammen med andre symptomer, slik at det neppe vil være noe problem å isolere sykelige tilfeller fra de som lever helt uanstrengt med sin badevekt.

Vi skal huske på en ting: dersom man kaller folk syke, vil enkelte tro de er det. Det er også en form for forstyrrelser. Men de er skapt av et diagnosekåt samfunn, ikke av at man veier seg oftere enn naboen.

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Du sier at det ikke er noen vitenskap på hvor ofte et menneske bør veie seg Nike.

Så du trekker frem vitenskapskortet når det passer deg? Når det ikke passer deg - som dette med å diagnostisere - kaster du glatt vitenskapen overbord og mener de ikke veit hva de snakker om i dette diagnosekåte samfunnet.


For å sitere deg: "Vi skal huske på en ting: dersom man kaller folk syke, vil enkelte tro de er det. Det er også en form for forstyrrelser. Men de er skapt av et diagnosekåt samfunn, ikke av at man veier seg oftere enn naboen."

Mener du at fordi noen TROR de har en spiseforstyrrelse,men egentlig har de dårlig viljestyrke? Det er faktisk av LEGER og SPESIALISTER folk får diagnosene sine. Det er jo disse det er noe galt med da i følge deg. For samfunnet kan faktisk ikke stille diagnoser så langt meg bekjent.

Fryktelig uklart innlegg synes jeg.

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Impulsiw - jeg har ikke sagt at badevekta er mitt viktigste våpen i kampen mot kiloene og for helsa riktignok. Det er maten jeg spiser og treningen jeg bedriver som er det viktigste våpenet mitt.

Men du er ikke helt god på å telle likevel. Jeg veier meg hver dag akkurat som Thorwald, og jeg har et godt utbytte av det i å ivareta helsa mi. Akkurat som feks Tulla også skriver.

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Du lurer på hvorfor jeg la ut spørsmålet, når daglig veiing tidligere har fungert greit? Det var fordi anbefalingen om ukentlig veiing var ny for meg, så jeg ville vite om det var noe jeg ikke visste, noen grunner som burde få meg til å endre opplegget mitt.

Du har helt rett i at mitt problem heller har vært å holde vekten, ja! :D Men ettersom jeg bare er i startfasen på det jeg håper skal bli et halvt år på ketolyse (dag 1 i dag!), er jeg ikke kommet så langt i tankegangen ennå at vedlikeholdet står på dagsorden. :)

Det er viktige og kompliserte spørsmål du skriver om ellers. Jeg har vært gjennom prosesser de siste årene hvor flere av disse sakene har vært på sakskartet, for å si det sånn.

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Og så jeg som tidligere i kveld skrev at dette melder jeg meg ut av:confused:.... Bare en kommentar, hvorfor skulle du "melde deg inn i" noe som ikke passer for deg? Som sagt, jeg gikk ned mine 60 kilo, jeg veide meg hver dag (med unntak av ferier etc) det fantes ikke slitsomt, eller noe sykelig over det. Tok vel noen sekunder på morgenen å sjekke den vekta. Det var ikke noe jeg fortsatte med når vekta var nådd. Men vet du, her har blitt skrevet så mye om hvor galt og sykelig det vi "driver" med er, at selvfølgelig vil ikke andre komme inn og si noe her. Jeg hadde aldri i verden gjort det, hadde jeg visst hva som ville komme.... Da hadde jeg kun svart på private meldinger hvor jeg blir spurt om hvordan jeg klarte å gå ned mine kilo....

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Nike, jeg vil bare si at jeg synes innlegget ditt var knakende godt. :)

Iset, du skriver at det KAN trigge noe negativt. Spørsmålet da blir jo hvor sannsynlig det er? Det KAN jo like gjerne trigge noe positivt også. Slik jeg tolker ditt utsagn kan det nesten virke som du sitter med fasiten, gjør du det? Er det en undersøkelse som kan underbygge din påstand? I så tilfelle er jeg veldig interessert i å vite hvilken!

Impulsiw, hvilken forskning er det du refererer til? Det hadde vært artig å lese den, så kom gjerne med tips.

Ellers er det jo gledelig å registrere at vi alle har fremgang med både vektreduksjon og kostholdsendring. Stå på videre alle sammen. Vi må jo kunne diskutere teknikk uten at vi begynner å henge med leppa av den grunn. Faktisk er det å være aktiv på et forum som dette også en viktig brikke for de aller fleste av oss, både for å lære nye ting men også for å holde fokus og humøret oppe. Så jeg synes det er leit at vi ikke kan behandle hverandre med respekt, i alle fall i dette forum. Så min oppfordring til dere alle er å gå etter ballen, og ikke personen. Sagt på en annen måte, prøv å vær sakelig, selv om dere evt. har et annet standpunkt (og det sier jeg)... ;)

Ha en fin dag alle sammen! :)

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Mitt poeng er at idag blir omtrent hodepine sett på som en sykdom (nei, jeg snakker ikke om migrene). Det er en tendens i samfunnet at enhver lyte og plage, fysisk som psykisk, skal diagnostiseres og behandles som en lidelse eller sykdom. Friske mennesker blir sett på som syke - også av seg selv. At det er leger som gi disse diagnosene er riktig - men også leger er en del av samfunnet.. Leger og personer med særlig kompetanse på et avgrenset område er ikke orakler, og jeg tror man, med all respekt å melde for denne yrkesgruppen, gjøre lurt i å beholde sin kritiske sans også overfor disse.
Det er en helt fundamental forskjell, og også av stor betydning for enkeltmennesket, hvorvidt man ser på en del plager som en helt naturlig del av livets svingninger, og hvorvidt man har et bilde av seg selv som syk.
Hva gjelder å "trekke frem vitenskapskortet" synes jeg du aller først - før du kommer med usaklige beskyldninger du ikke kan underbygge - vennligst forteller hva som er kriteriene for at noe kan regnes som vitenskap. Dette er nemlig også et nokså ullent begrep, dog er det mange som liker å smykke seg med det. Så også her inne. Når det gjelder å trekke ut vitenskapskortet er det vel du fremfor noen andre i denne tråden som har pøst på med linker til alskens undersøkelser, det eneste jeg har påpekt er at det ikke er en egen vitenskap hvor ofte en skal veie seg.

Forøvrig har jeg stor respekt for forskning, og syke mennesker skal man ta på alvor. Jeg synes dog, som en generell tendens, at vi er litt for raske på diagnoseknappen med en gang vi er ukomfortable. Å gi friske mennesker et inntrykk av at de er syke (særlig når dette kommer fra såkalt vitenskapelig hold), er emm. farlig. Det har ingenting med å forkaste vitenskapen å gjøre, tvert om er det av respekt for denne. I min virkelighet utelukker ikke den ene det andre - verden er ikke svart/hvitt. Det må kunne gå an å presentere et snev av kritisk sans uten å bli beskyldt for å frarøve folk sykdommene sine.

Til sist (i denne omgang, formoder jeg): Å si at samfunnet ikke kan diagnostiere eller sykeliggjøre er i beste fall naivt. Man kan selvsagt ikke møte opp på NAV med krav om trygdeytelser og attest fra VG, men vi er alle med på å forme det samfunnet vi lever i. Også på dette felt. Vi kan strebe etter en uavhengig forskning, men vitenskapen vil aldri kunne isoleres fullstendig fra det samfunnet den skal virke i.

Så synes jeg at vi skal huske på at vitenskapsmenn(esker) langtfra er en unison forsamling. Særlig når det kommer til lidelser som ikke lar seg diagnostisere med et nålestikk.

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

NÅ vet du iallfall om en..

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Eh, sitter jeg på fasiten? Jeg kommer bare med min mening like mye som du gjør det selv, og jeg ser jo hva som blir anbefalt av alle innenfor slankebransjen, og den anbefalingen er jeg enig i. At andre ikke er det er jo helt greit, de får gjøre som det passer dem.
Og jeg tror det er SVÆRT sannsynlig at daglig veiing kan trigge noe negativt, det er da bare å se her på forumet og andre "slankefora" hvor mange som kommer med klage-innlegg om vekten som ikke har rikket seg på 2-3 dager, man har lagt på seg noen gram fra i går osv. Jeg har slanket meg HELE livet og vært på sikkert 10 forskjellige kurs, jeg er vektoperert og har gått i Foreningen for vektopererte, der jeg traff på dusinvis av mennesker (og enda flere på Evjeklinikken) som hadde fått mye ødelagt pga. for hyppig veiing. Nesten alle hadde i ettertid kastet vekta ut av huset eller tvunget seg til å veie seg sjeldnere og det føltes som en befrielse.
Så jeg sier bare det jeg har erfart og sett selv, blandt en STOR del overvektige.

Men som sagt, de som føler daglig veiing er bra for dem, må selvsagt bare fortsette? Men om de begynner å merke at dagens vekttall har innvirkning på humøret deres på en negativ måte, bør de tenke seg litt om. Om dette ikke gjelder de som veier seg daglig i denne tråden så er det jo helt flott.

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Men er det ikke da selve konseptet "å slanke seg" som fører til marer for folk - ikke det å veie seg? Løsningen her vil jo rett og slett være å slutte å slanke seg, dvs endre tankemønster om kropp og spising, og i så måte er det jo irrelevant hvor ofte man veier seg - så lenge veiing er en del av et slankeopplegg og slankingen bærer galt avsted, er det jo selve konseptet "slanking" som er synderen her, ikke badevekten.

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Nja. Så lenge badevekten føles som et negativt issue for mange (når de får for mange følelser av tallene den viser) så er det jo bedre at man veier seg sjeldnere? Jeg skjønner hva du mener men tror jeg er litt uenig. For jeg har jo diskutert dette med mange som sa de følte det som en befrielse da de klarte å legge bort vanen med å veie seg daglig og heller fokusere på selve livsstilen uten de tallene, som hos dem ofte trigget dårlig humør (eller godt humør om vekten viste noen gram/kg ned en dag).

Så lenge det kun dreier seg om livsstil og ikke slanking, skjønner jeg heller ikke hvorfor man må veie seg hver dag? Vekten bør jo da være totalt irrelevant, ergo trenger man ikke å veie seg hver eneste dag. De jeg kjenner som veier seg hver dag er de som er mest "besatt" av selve slankingen og det er også de som ofte mislykkes fordi de gir opp når vekten ikke viser rask nok fremgang. Det kan man jo også bare se her på forumet? Hvor mange tråder er det ikke med "jeg har ikke gått ned på en uke" eller "vekten har stått stille i en uke eller to, jeg gir opp"? Det er MANGE.

Og igjen, dette jeg sier med at vekten trigger negative følelser gjelder selvsagt ikke alle, men jeg står fast på at de FLESTE ikke bør veie seg daglig, og det at jeg ikke skjønner vitsen (jada, selv om folk har forklart det, men man har jo lov å være uenig).

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

u 2 ;)

Så psykologer driver bare å gjetter da eller? De kan ikke stille riktige diagnoser?

Tok ikke den gitt... en hva??

Ha en fortsatt god dag :)

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Siden ingen gidder å lese linkene limer jeg inn noe her.

http://www.farmatid.no/id/600:Sviktet av helsetjenesten

Det å veie seg eller bli veid, som et konkret tiltak rettet mot den enkelte, viser seg altså å ha ulike betydninger, når informantene snakker om det i intervjuer. Jeg har imidlertid flere typer data og har blant annet vært observatør på vektreduksjonsbehandling og fulgt med når veiing foregår. I disse situasjonene kommuniseres det helt forskjellig om vekt avhengig av om en person har gått opp eller ned i vekt. Når en person har gått ned i vekt feires det gjennom positiv kommentering, anerkjennende blikk og smil. Dersom en person har gått opp eller vekten står stille, blir kommenteringen mer skjerpende, litt bedrøvet og trist, for eksempel «ja, ja, du får bare stå på» eller «det er ikke godt å si hva du gjør galt». Det å føle seg «redusert til sin målte vekt» er en vanlig erfaring. I slike tilfeller føler informantene seg sviktet av helsetjenesten. De ønsker seg omsorg, men møter kontroll og overvåking. At de viser frem sårbare opplevelser gjør det tydelig at vekt også merkes som noe mer enn bare målte kilogram.

Mitt bidrag her har vært å få frem at opplevelsen av vekt, og det å forstå vekt utelukkende som en målbar størrelse, er to ulike perspektiver. En viktig erfaring er det negative som åpenbart er forbundet med opplevelsen av at kroppen, dens størrelse og vekt, blir gjort til gjenstand for eksplisitt vurdering og påpeking. Det at veiing bare handler om målbare størrelser og tall på en skala problematiseres av mitt materiale.

Lange «slankekarrierer»

Teoretisk og etisk sett mener jeg det er viktig at helsemyndigheter, i den iveren etter å gjeninnføre veiing som vi nå ser, må være klar over risikoen for å forvalte et syn som ikke tillegger personen verdi utover sin egen målte vekt. Den som veier for mye blir plukket ut, kategorisert som for tykk og anbefalt vektreduksjon gjennom de samme programmene som har vist seg å ikke ha effekt. Målet er bedre helse gjennom redusert vekt. Det er like gjerne starten på lange slankekarrierer, ja hele livsløp med gjentatte slankeforsøk. Det er ikke nødvendigvis helsefremmende. Ved å bygge behandling av overvektige mennesker på deres målte vekt risikerer man å begå en grunnleggende feil.

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=376809

Vektreduksjon http://www.lommelegen.no/images/spmBoble.gifHei !
Jeg er litt usikker på hvor jeg skal begynne..
Jeg er ca 169 cm høy og veier 102 kg. jeg klarer ikke å gå ned i vekt.
For ca 5 år siden fikk jeg betennelse under benene( plantar Falsitt) tror jeg det heter. Jeg er tverr plattfot. Fikk såler men de hjalp ikke. Veide da ca 80kg.
For ca 4 år siden ble jeg gravid med 1. Hadde høyt blodtrykk og mye vann i kroppen. Fikk beskjed om å ta det rolig tilfelle svangerskapsforgiftning. La på meg 30 kg.
Så gikk jeg på Grethe Roede og gikk ned endel, ca 15 kg. Så ble jeg gravid igjen og denne gangen fikk jeg forgiftning rett før terminen. La på meg 25 kg. Det er nøyaktig 2 år mellom svangerskapene. Begynte å trene med vekter da minsten var ca 3 mnd men da han begynte å bevege seg måtte jeg gi meg for jeg hadde ingen barnevakt. Veide da 91 kg og uansett hvor mye jeg trente osv, gikk jeg ikke ned. Trente 4-5 ganger i uken.Spiste sundt og snop kun i helgene. Så gikk jeg på Dr.Atkinson kuren. Følte at den var riktig for meg , jeg har nemlig alltid hatt mye problemer med magen oppblåst og mye luft. Tatt gastroskopi men fant ingenting. Da jeg hadde gått 2 uker uten karbo og skulle tilsette litt karbo i dietten sluttet jeg å gå ned igjen. Min fastlge mente at Atkinson var feil måte å gå ned på og mente jeg måtte slutte.. Det gjorde jeg og mistet all motivasjon.
Det siste året har beinene mine begynt å plage meg igjen og det er vondt hele tiden . Har vært hos ortoped og fått forandret på sålene men de hjelper ikke. Med to små og konstante smerter sliter jeg med å hente frem overskuddet til å slanke meg. Det har gjort til at jeg er blitt mere og mere innesluttet. Jeg har aldri hatt problemer med å snakke med folk om det som plager meg men nå klarer jeg ikke å snakke med mannen min engang...
Orker ikke å være feit lengre men vet ikke hva jeg skal gjøre. Er det noe som gjør at jeg ikke går ned eller er det latskap ? Legen min mener det er gener... Men ingen i familien er så tykke som meg. Har alt jeg alltid har ønsket meg en flott mann og to friske og flott gutter. Hvorfor føler jeg meg så forferdelig ?!
Jeg spiser knekkebrød for det gjør ikke magen i ulage, ca 2 til frokost og 3 til lunsj. Så spiser jeg litt frukt før middag. Sjokolade spises i helgene. Sitter lite i ro iom mine barn er aktive og det er et stort hus vi har som skal holdes i orden. Og går turer med hunden vår.
Den siste tiden har jeg hovnet lett opp i håndledd og fingre. Leggene hovner jeg opp i om jeg ikke sitter med bena høyt om kvelden. Bruker ofte støtte strømper. Dette kan ikke være normalt , er jo bare 32 år !
Hva skal jeg gjøre? Fastlegen min stoler jeg ikke på....
Beklager men dette ble mye... Håper dere kan hjelpe meg.
:-)Relevante sykdommer/medisiner: Er ikke sikker på om det er relevant men det /dunker/ i øret innimellom. Har regelmessig sopp i underlivet. Ca annenhver mens(har 6 uker syklus). Har hatt hormon spiral i ca 2 1/2 år.

Kvinne, 32 år


Hei !

Du er altså en kvinne på 32 år, 2-barnsmor med travle dager, og du har problemer med både vektnedgang og å finne motivasjon / metode for å få det til.
Du har idag en BMI (Body Mass Index) på 35,7, og det er derfor svært fornuftig av deg å redusere vekten, av helsemessige årsaker. En BMI over 30 gir økt risiko for en rekke livsstilssykdommer.
BMI er et forholdstall mellom høyde og vekt (kg delt på høyde x høyde)
Ideell BMI ligger mellom 20 og 25.
Du burde således helt ideelt kommet ned i ca 71 kg, dvs en vektreduksjon på 31 kg. Dette er fullstendig mulig, men la meg presisere med en gang, at du bør tenke langsiktig, f.eks. sette deg dette som et to-års mål.
Jo raskere man går ned i vekt, jo større er sjansen for å gå opp igjen.
Og omvendt, jo senere man går ned, jo større er sjansen for å beholde den nye og lavere kroppsvekten.
Hvis du nå setter deg en målsetning på ca 30 kg vektnedgang, så bør du dele dette opp i delmål, f.eks. en kg pr mnd. Det får du til, og det er motiverende å oppnå stadige delmål.

Hva skal du gjøre, spør du om.
For det første: Fjern hormonspiralen. Denne kan ha vektøkning som bivirkning, og også gjøre det vanskeligere å gå ned i vekt, hos noen. Bytt den ut med f.eks. en vanlig spiral.

Prøv å få gjort noe med din plantar fasciitt, siden den hemmer deg i å gå, dvs mosjonere. Jeg kan ikke se at du har forsøkt kortisoninjeksjoner, og dette kan i mange tilfeller være effektivt, så ta opp dette med din lege.

Du virker frustrert over situasjonen, og situasjonen ser ut til å begynne å påvirke deg psykisk i form av negativt selvbilde m.v., du tar jo opp dette med om det er "latskap" som er problemet osv, hvilket det selvfølgelig ikke er. Vær helt klar over at du faktisk ALLEREDE har begynt å gjøre noe med problemet, og vist et initiativ som gjør at du stiller sterkt her: Du har her tatt initiativet til å få start på prosessen, ved å skrive inn her. Det forteller meg at du er en "fighter" og ikke har resignert ! Bra !
Nå som du faktisk allerede er i gang, ved å innhente informasjon, innstille deg mentalt på vektnedgang m.v., så handler det veldig mye om å la denne påbegynte prosessen gå videre, og ikke la det bli med tanken og kunnskapen. Mao. omsette ideer til praksis.
Og det vet vi er meget lett å utsette til "i morgen", til mandag, til etter ferien, osv osv, "til det passer", hvilket det selvfølgelig aldri gjør.
Begynn derfor IDAG. Ikke trekk i tvil dette, bare gjør det.
Begynner du idag, så er du igang.
Tenk på følgende bilde: En maur går og bærer på en barnål. Det virker nesten overveldende og urealistisk å tenke seg at en og en barnål skal bli en hel maurtue, men det blir det jo faktisk, når bare den første mauren begynner å bære på den første barnålen. Man er igang. Men uten at man begynner, dvs at den første barnålen legges på plass, blir det heller ingen maurtue.

Lag realistiske målsetninger. Du er en travel småbarnsmor, og vil også forbli det. Du får ikke "bedre tid" senere. Å legge ambisjonsnivået, f.eks. om trening, for høyt, fører bare til at man ikke klarer å følge ambisjonene, og da blir man skuffet over seg selv, og så synker motivasjonen osv osv.
Mao. lag målsetninger som er såpass "beskjedne" at du vet at du vil greie å følge dem over tid.
Fysisk aktivitet er selvfølgelig viktig. Og tenk: "Mange bekker små, en å."
Skippertak duger ikke. Finn noe som passer deg nå, hvor du ennå har hælsmertene. Spasering, sykling, f.eks. 30 minutter 3 ganger i uken. Holder du dette nivået over LANG tid, får det svære helsemessige og vektmessige konsekvenser. Poenger er ikke om du velger aktivitet ditt eller datt, eller helsestudio X eller Y, men at du finner noe som du vet med sikkerhet er mulig å opprettholde over svært lang tid, fortrinnsvis livslangt.

Få også legen din til å utrede deg for det som heter insulinresistens / hyperinsulinemi.
Ut fra din beskrivelse av deg selv, tenker jeg at du har dette, "inntil det motsatte er bevist".
Ved denne tilstanden, som er meget vanlig, har man ugunstig forhøyde insulinnivåer i kroppen, fordi insulinet "virker dårligere" i kroppen, hvilket gjør at kroppen kompenserer med å produsere stadig mer insulin.
Insulin stimulerer fettlagring, og hemmer fettforbrenning. Og har man da høye insulinnivåer, så blir kroppen stadig "flinkere" til å lagre næring som kroppsfett, og får stadig vanskeligere for å forbrenne kroppsfett (= å slanke seg)
Hvis man har denne tilstanden, som 80-90 %; av overvektige faktisk har, så er løsningen selvfølgelig å få lavere insulinnivåer i blodet.
Hvordan gjør man det ?
Jo, veldig enkelt sagt ved å spise mindre av det som får kroppen til å produsere insulin, og det er især raske karbohydrater, spesielt iform av sukker og stivelse.
Enkle kjøreregler i den forbindelse, er da følgende:
1) Kutt sukker fullstendig. Les innholdsfortegnelser på matvarer !
2) Reduser mengden stivelse vesentlig, dvs poteter, pasta, ris, brød m.v.
3) Øk mengden protein i kosten, dvs mer rent kjøtt, ren fisk, fugl, skalldyr, egg. Sørg for at alle måltider inneholder noe mat fra denne gruppen animalske matvarer, ca 100 gram. Dvs f.eks. en boks tunfisk, et kyllingbryst osv.
4) Spis ubegrenset og mest mulig av alle grønnsaker
5) Begrens fruktinntaket til 1-2 frukt om dagen, fortrinnsvis ikke druer og bananer, som har en høy GI. (=raske karbohydrater)
6) Sørg for sunt fett til ALLE måltider. Sunt fett finner du i feit fisk, nøtter, avocado, linfrø, oliven, kaldpresset olivenolje, kaldpresset rapsolje.
Fett metter, og man spiser derved spontant / automatisk mindre til neste måltid, og reduserer trangen til snacks og annet imellom måltidene. Dette kalles "second meal-effect", dvs hva man spiser til et måltid, er med å bestemme hva og hvor mye man spiser til neste måltid.
7) Spis ofte, hver 3-4.time.
8) La måltidene bli mindre utover dagen. Dagens største måltid bør ideelt sett være frokosten.
9) Gi rom for unntak. Om du f.eks. spiser et stykke bløtkake en gang i måneden, så betyr det selvfølgelig ingenting for vekten, men det er psykologisk viktig, for da føler du deg ikke så "bundet" og du vil kunne trives bedre med et slikt opplegg, med det resultat at du vil klare og ønske å holde opplegget over svært lang tid, som er det viktigste for en varig vektnedgang.

Du sier at du ikke stoler på fastlegen din. Jeg vet ikke noe om din fastlege og langt mindre om du kan stole på ham/henne, men hvis det faktisk er slik at du subjektivt føler at du ikke kan stole på legen din, så bør du egentlig bare bytte fastlege. Dette fordi at skal man ha nytte av kontakt med en lege, så er tillit en forutsetning !
Jeg synes også at du med fordel bør ha jevnlig kontakt med fastlegen din i det opplegget du nå går inn i, f.eks. en gang i måneden. Og start også med å fjerne spiralen, samt å bli utredet for insulinresistens / hyperinsulinemi.
Veiing bør du ikke gjøre mer en max 1 gang pr mnd, og helst ikke hjemme, men hos legen. Dette fordi at veier man seg for ofte, så får man med de naturlige svingningene som også tidvis går opp, og da får man unødige nedturer av dette, som man ikke trenger eller fortjener. Og også fordi unødig fokusering på veiing, er et stresselement, og stress stimulerer stresshormoner i kroppen, som også kan være et hinder for vektnedgang.

Vel, jeg håper at jeg med dette har tatt tak i den motivasjonen jeg ser du har, og greid å "fyre deg litt opp" ! :)

Det er ingen ting i det du skriver, som taler i retning av at du ikke vil få til denne jobben ! Og det at du faktisk allerede har tatt tak i det i form av å skrive inn her, er det som "skiller klinten fra hveten"; du er nå en av de som tar tak i tingene, fremfor å la det skure videre ! Gratulerer med riktig avgjørelse, og lykke til !
Tenk langsiktig ! Det er veien til suksess !

Vennlig hilsen Dr. Brynjulf Barexstein, allmennlege

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

For de som ikke gidder å lese alt han skriver presierer jeg at han sier:

"Veiing bør du ikke gjøre mer en max 1 gang pr mnd, og helst ikke hjemme, men hos legen. Dette fordi at veier man seg for ofte, så får man med de naturlige svingningene som også tidvis går opp, og da får man unødige nedturer av dette, som man ikke trenger eller fortjener. Og også fordi unødig fokusering på veiing, er et stresselement, og stress stimulerer stresshormoner i kroppen, som også kan være et hinder for vektnedgang."

Man må jo anta at han som lege veit hva han snakker om :ja:

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Han sier akkurat det jeg mener og det jeg har sagt i hele denne tråden. Det er jo logisk at de fleste oppfatter det sånn, mens noen få kanskje har et annet forhold til vekten. Men ingen kan vel være uenige i det at dersom man veier seg hver dag får man med seg de naturlige svingningene i kroppen, mens man unngår det ved å veie seg en gang i uken.

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Da regner vi med at også tvilerne blandt oss er overbevist :stortsmil

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Impulsiw:

1. Mitt poeng var å advare mot farene ved å sykeliggjøre mennesker som er friske. Dette er en tendens i samfunnet generelt, det gjenspeiles også av en del leger, som vitterlig er en del av samfunnet. Dette henger sammen med veiings-debatten ved at vi skal vokte oss litt for å sette mennesker som veier seg daglig/ukentlig/overhodet inn i en gruppe av potensielt forstyrrede.

2. Du etterspør en grense mellom sykdom og mer eller mindre triviell "lidelse". Jeg vet ikke om du er ute etter en generell grense - denne kan i alle tilfelle etter mitt syn ikke trekkes, fordi det her dreier seg om et så komplekst område at generalisering ikke er henisktsmessig. Det viser ikke minst en del feilslåtte behandlingsmetoder. Grensen må altså trekkes i hvert enkelt tilfelle, og ikke utelukkende på bakgrunn av en del "typiske" symptomer.

Jeg har forøvrig aldri nevnt et ord om dårlig karakter, manglende viljestyrke eller andre nedsettende betegnelser om mennesker som av en eller annen grunn veier mer enn hva som er godt for helsen. Det er altså IKKE slik at man enten lider av en spiseforstyrrelse, eller så er man en lat slabbedask, selv om jeg er fullt klar over at enkelte har den oppfatningen.

3. Å ikke sluke rått alt som blir presentert som vitenskap, er ikke å pulverisere den. Tvert imot er det av respekt for vitenskapen det er viktig å forholde seg kritisk - bare ved å utfordre vitenskapen får vi fremskritt. Å påstå at det er en vitenskap hvor ofte mennesket skal veie seg synes jeg faktisk er litt komisk. Det er stor forskjell på å presentere noe som "sant" eller "rikitg" fordi det står å lese i et vitenskapelig tidsskrift eller det er undertegnet av en professor, og det å presentere noe som "sant" eller "riktig" ved å bruke vitenskapelige argumenter. Igjen må jeg også minne om at vitenskapen ikke er en unison sannhetsbærende forskningsskare. Det i seg selv burde få enhver til å ikke stole blindt på alt som blir til- og frarådet av f.eks. leger.

4. Å si at jeg mistenkeliggjør syke mennesker og ikke har respekt for dem er en grov fordreining av hva jeg skriver og mener. Først og fremst har jeg respekt for at mennesker skal bli tatt på alvor. Det innebærer faktisk at man ikke går hen å diagnostiserer (og ev. medisinerer) mennesker som ikke feiler noe som helst, annet enn at de opplever at livet går nedover iblant. Det jeg beskriver i innlegget du refererer til, er en generell tendens, som også kaster skygger over i mylderet av slankekurer og forstyrrelser. Det er av stor betydning at de som faktisk er syke, får adekvat behandling. Like viktig er det at de som ikke er syke, men som sliter med det ene eller det andre, ikke blir behandlet syke - og dette er det sentrale poeng.

5. Når det kommer til psykologi som ren vitenskap, strides selv de lærde - og jeg tør påstå at det er enorme mengder ren svada som presenteres som vitenskap hva gjelder psykologi. Det er helt andre beviskrav innenfor psykologien enn f.eks. biologien. Når det er sagt er psykologi både interessant og nødvendig, men det er mange områder innenfor psykologien, deriblant spiseforstyrrelser, hvor kompetansenivået jevnt over er lavt, og man presenterer ulike teorier og lanserer diverse mer eller mindre vellykkede behandlingsopplegg, uten å egentlig ha et veldig godt vitenskapelig fundament.

En del psykologer kan ikke stille diagnoser innenfor alle områder nei. Her som ellers finnes det de som ikke har noe å gjøre med en psykologtittel, og det finnes dessuten ulike spesialiteter - altfor få velger dessverre spiseforstyrrelser som spesialfelt. Det finnes en del gode psykologer, og det finnes ganske mange dårlige.

6. Du sa du ikke visste om noen som hadde utviklet et problematisk forhold til vekt uten å veie seg. Derfor meldte jeg meg, så vet du at det finnes, det og.

7. Ditt mantra mot enhver innvending mot dine synspunkter er at argumentene er synsing. Selvsagt er det det - jeg presenterer mitt syn, som du presenterer ditt. I motsetning til deg respekterer jeg ditt synspunkt, selv om jeg ikke er enig med deg - jeg avfeier ikke dine meninger som "ikke-tellende" fordi du ikke har vitenskapelig belegg for dine synspunkter. (Nei, jeg kan faktisk ikke se at uttalelser fra Lommelegen eller saksing fra internett uten engang skikkelige kildehenvisninger, har noe som helst med vitenskap å gjøre).

8. Du kan mene hva du vil om min berettigelse til å uttale meg om spiseforstyrrelser - jeg har ingen interesse av å blottlegge mitt privatliv for å være meningsberettiget i din verden. Jeg tror faktisk de fleste som leser denne tråden - enten de er enig med meg eller ikke, ser at jeg vet hva jeg snakker om når det gjelder spiseforstyrrelser, og dine beskyldninger om ukvalifisert synsing er ikke bare usaklige, de vitner vel aller mest om at du ikke har de mest slagkraftige argumenter på hånden.

Så vil jeg gjerne understreke at jeg er svært glad for at vi har både leger og psykologer og psykiatere, som absolutt fyller nødvendige og viktige roller. Men jeg er faktisk aller mest glad for at jeg evner å tenke selv.

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Dette har jo med holdninger til vekt å gjøre og feilslåtte behandlings/slankeopplegg, og jeg kan ikke se at dette kan tas til inntekt for at mennesker som ikke har et utpreget problematisk forhold til det å veie seg, skal kunne gjøre det. Det som først og fremst angripes her er jo fokuset på vekt og det at mennesker blir identifisert utifra tallene på vekten. Problemet her er jo ikke at det finnes redskaper for å måle hvor tunge eller lette vi er, men at det settes likhetstegn mellom vekt og egenverd. Å ganske enkelt fjerne vekten vil ikke fjerne problemet med at folks selvfølelse ofte er knyttet til vekt og utseende - man har da fortsatt øyne i hodet. Hva med speil da - hvor mange er det ikke som er blitt syke pga hva de ser (eller tror de ser) i speilet? Hvordan skal så helsemyndighetene forholde seg til det?

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Hvorfor skal man anta det?
Din logikk er at fordi uttalelsen kommer fra en lege, så har han/hun vitenskapelig belegg for det. Da er det jo underlig at leger er uenige om saker og ting.

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Tror faktisk ALLE ser at du er helt på jordet akkurat nå. Så lenge du ikke kan finne 1 - EN - lege, psykolog eller forståsegpåer (alla slankeklubber) som mener at det å veiie seg hver dag er en god ting når man skal ned i vekt, tror jeg at jeg har mer belegg for å si deg jeg sier enn det du har. :)

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Jeg har med stor forbauselse lest denne tråden idag. Pussig at spørsmålet om hva som er riktig og galt her kan vekke så intense følelser og et så sterkt engagement. Jeg har en overbevisning om at folk med forskjellig personlighet kan trives med forskjellige opplegg.

Selv trives jeg best med å veie meg hver dag. Det er fordi jeg er en systematiker som trives litt med grafer og kurver og synes det er kjekt hvis jeg kan oppdage en og annen sammenheng. Det har vel med det samme personlighetstrekket i meg som faktisk liker matematikk også. Om vekten går opp 100 g en og annen dag, vipper det meg faktisk ikke av pinnen, men jeg synes det er interessant å se om jeg over tid kan finne noen mønstre. Jeg er helt overberbevist om at dette ville vært helt tullete for mange andre. Noen blir lei seg hvis vekten har gått opp 100g og finner ikke noe interessant ved det. Veldig mange finner ikke noe interessant med matematikk heller. Det er helt greit for meg.

Om det er sunt for hver enket å veie seg hver dag eller ikke, tror jeg avhenger av mange forskjellige ting. I tillegg til ulik personlighet kan det være stor forskjell på følelsene man har til vektens opp og nedturer. Har man hatt vekten som et problem mesteparten av livet og har mye å ta av, tror jeg man har sterkere følelser for dette enn om man har lagt på seg de senere år og skal av noen få kilo. Har man en spiseforstyrrelse og følger et behandlingsopplegg der man ikke skal fokusere så mye på vekten og kun veie seg hos behandleren, har vekten et annet fokus og betydning enn personer som ikke har en spiseforstyrrelse.

Jeg synes det er litt rart at den ene måten å gjøre det på skal bli betraktet som mer riktig enn en annen. Det jeg imidlertid synes er nyttig er at hvis noen sliter med at en liten vektoppgang trigger dårlig humør, så kan man lære av andres erfaringer med å bare veie seg en gang i uken.

Så budskapet mitt blir vel egentlig at det som motiverer meg ikke nødvendigvis er det samme som motiverer deg. Og at det er igrunnen helt greit for meg det.

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

For det første må man skille mellom det å lide av en spiseforstyrrelse i betydningen å være mentalt syk, og det å være sykelig over- eller undervektig. Dette er to vidt forskjellige ting, som selv om de ofte sammenfaller, ikke må blandes sammen. Bmi er ikke en målestokk på spiseforstyrrelser. At overvektige skal få hjelp til å gå ned i vekt er ikke det samme som å klassifisere dem som psykisk syke. Denne forskjellen er helt vesentlig.

For det andre får et utsagn først og fremst tyngde i kraft av argumentasjon, ikke av hvilken tittel personen som ytrer seg har.

For det tredje blander du sammen det å veie seg som en potensiell skadelig handling i seg selv, og det å veie seg som en del av et slankeopplegg - her vender vi igjen tilbake til start: det er hvordan vi forholder oss til vekt og veiing som er avgjørende for om vi bør veie oss eller ikke. Det er ikke det å veie seg som utløser et skred av sykelige tendenser. At leger og såkalte slankeeksperter går ut og advarer mot vektreduksjonekonsept som bl.a. baserer seg på "offentlige" veiinger til spott og spe, er da ikke det spor rart. Men hva er egentlig problemet her? At det finnes redskap for å måle hvor mye vi veier, eller at vi identifiserer oss med tallene?

Skal vi fjerne alle speil fordi de gjør folk syke?

Selvfølgelig finnes det psykologer som vet å stille riktige diagnoser. Jeg kan virkelig ikke begripe hvorfor du går i slikt voldsomt forsvar - min agenda har da aldri vært å frarøve folk muligheten til å få den hjelpen de trenger eller underslå diagnoser. Jeg har ganske enkelt pekt på at vi skal være forsiktig med å sykeliggjøre folk, at man faktisk kan behandle folk syke og at dette skjer idag. Jeg registrerer med stor undring at du ikke yter denne menneskegruppen like stor respekt som de som helt rettmessig har fått en medisinsk diagnose.

Hva gjelder fagfolks "nytteverdi" er faktisk motstand en ting jeg savner. De trenger slettes ikke være enig med meg. Men i motsetning til deg synes jeg ikke en legetittel egner seg som argument, jeg er nok litt vanskelig slik - her må det faktisk argumenteres.

Å utvikle et problematisk forhold til vekt uten å veie seg, og det å bli frisk av å veie seg, er ikke det samme. Du kan mene hva du vil, men vær snill å slutt med å vri på hva jeg sier. Når det er sagt var faktisk det å veie seg en vesentlig del av det å bli frisk ja.

Sv: Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?
 

[

[/quote]

Men i alle dager - jeg har da overhodet ikke anbefalt som en generell regel at folk skal veie seg daglig! Jeg er tvert om imot at man skal komme med noen som helst generell anbefalning, verken den ene eller den andre veien, nettopp fordi det er så ymse hvordan folk forholder seg til vekt og veiing. Det er tydelig at du ikke har lest hva jeg faktisk skriver. Det jeg har innvendt er at vi skal passe oss for å plassere mennesker som veier seg daglig i en gruppe potensielt forstyrrede mennesker, at vi skal være varsom med å sykeliggjøre en bestemt type adferd basert på adferden alene, og at vi må slutte med denne hangen til å generalisere på kryss og tvers hele tiden.

Du må gjerne være uenig med meg Impulsiw, men jeg skal ha meg frabedt å bli tillagt uttalelser jeg ikke har kommet med. Før du overhodet kommer med flere innvendinger og usakligheter, foreslår jeg at du i ro og mak ser gjennom ALLE innleggene mine i denne tråden, istedenfor å plukke fra hverandre det jeg skriver etter eget forgodtbefinnende. (:))