Opprinnelig lagt inn av Regret (Innlegg 1188919)

nei nå lurer jeg veldig på hva dette er. Jeg mister balansen når jeg står, jeg er forvirret når jeg går, jeg glemmer hva jeg driver med, angsten har begynt å øke betraktlig og dødsangstet bestemmer litt her nå og tenker at jeg ikke burde legge meg for å sove, for da våkner jeg kanskje ikke igjen og jeg vil ikke forlate sønnen min, hvertfall ikke nå og sånn. Tenker på at alle de jeg kjenner som har dødd har beskrevet noe sånt som dette samme dag som de døde. De er svært uvelle, men ikke såpass at de drar til legen (1 gjorde det også, men følte seg ikke alvorlig syk, legen fant ingenting alvorlig galt heller), de lever som normalt, helt mot kveldstid hvor de dør brått eller sovner inn. Det er 4 stk som jeg kjenner til som har beskrevet akkurat dette helt urelatert med hverandre, og derfor skremmer det litt også. Jeg har gjort dette før, trodd det var siste dagen min fordi angsten tok over når jeg var i dårlig form, jeg har til og med skrevet et brev mens det pågikk for å forklare hva jeg gikk igjennom før jeg døde slik at det ikke skulle være noen feiltagelse på obduksjonen eller det de skriver som dødsårsak. Jeg har skrevet hvem som skulle få overta sønnen min og mine ønsker for han. Jeg har dratt det ganske langt med andre ord. Så det hadde roet meg veldig dersom jeg bare visste hva det var eller funnet noe som hjalp. Har prøvd mat og drikke, luftetur, distrahering, avslapping og sånt, men ingen reaksjon, fortsatt like svimmel og det ser ut til å bli verre, men ikke sånn at jeg ønsker å dra på legevakten heller..

Opprinnelig lagt inn av Regret (Innlegg 1188919)

nei nå lurer jeg veldig på hva dette er. Jeg mister balansen når jeg står, jeg er forvirret når jeg går, jeg glemmer hva jeg driver med, angsten har begynt å øke betraktlig og dødsangstet bestemmer litt her nå og tenker at jeg ikke burde legge meg for å sove, for da våkner jeg kanskje ikke igjen og jeg vil ikke forlate sønnen min, hvertfall ikke nå og sånn. Tenker på at alle de jeg kjenner som har dødd har beskrevet noe sånt som dette samme dag som de døde. De er svært uvelle, men ikke såpass at de drar til legen (1 gjorde det også, men følte seg ikke alvorlig syk, legen fant ingenting alvorlig galt heller), de lever som normalt, helt mot kveldstid hvor de dør brått eller sovner inn. Det er 4 stk som jeg kjenner til som har beskrevet akkurat dette helt urelatert med hverandre, og derfor skremmer det litt også. Jeg har gjort dette før, trodd det var siste dagen min fordi angsten tok over når jeg var i dårlig form, jeg har til og med skrevet et brev mens det pågikk for å forklare hva jeg gikk igjennom før jeg døde slik at det ikke skulle være noen feiltagelse på obduksjonen eller det de skriver som dødsårsak. Jeg har skrevet hvem som skulle få overta sønnen min og mine ønsker for han. Jeg har dratt det ganske langt med andre ord. Så det hadde roet meg veldig dersom jeg bare visste hva det var eller funnet noe som hjalp. Har prøvd mat og drikke, luftetur, distrahering, avslapping og sånt, men ingen reaksjon, fortsatt like svimmel og det ser ut til å bli verre, men ikke sånn at jeg ønsker å dra på legevakten heller..

Opprinnelig lagt inn av Supera (Innlegg 1188931)

Jeg tenker på krystallsyken... Kan det være det?

Opprinnelig lagt inn av Photobscura (Innlegg 1189066)

Jeg har hatt angst, tidvis invalidiserende, like lenge som du har levd ... :o Det er slettes ikke uvanlig å ha reell dødsangst når man får panikkangst/angstanfall. Heller ikke å bli svimmel, bli desorientert etc. For min del blir angsten på sikt veldig forsterket med lite søvn og lite mat. Men sånn ellers, når angstanfallet først har fått skikkelig tak så er det egentlig, for min del i alle fall (dette er jo fryktelig individuelt) ingenting annet å gjøre enn å ta det helt med ro, konsentrere om pusten, og ty til smertestillende og angstdempende om det virkelig røyner. Men jeg VET jo ikke med sikkerhet ut fra hva du skriver her om det faktisk er dette, men det virker nærliggende, ettersom jeg vet du sliter såpass med angst, og i tillegg har en tendens til å spise lite, legg til at du har et lite barn, økonomisk stress etc, så skulle det nesten bare mangle at kropp og sinn er litt sliten ... :o
Skjønner at du ikke orker dra på legevakten, men kan du ikke få time hos fastlegen din og ta det opp? For det kan jo godt være noe fysisk som andre foreslår.

Opprinnelig lagt inn av Regret (Innlegg 1189285)

Tanken har slått meg, men jeg vet for liten om den til å anta noe sånt. Kanskje du kan forklare meg litt eneklt hva det er? Husker jeg fikk noe lignende som gravid.


Joda, jeg sliter med så mye rart jeg hehe så at kropp og sinn blir sliten av og til er ikke å nekte på, selv om jeg ikke føler at jeg har lov å være sliten.
Til info, så overlevde jeg natten! Men guttungen våknet og havnet i senga vår så det ble svært lite søvn på oss alle. Jeg er fortsatt svimmel, men ikke fult så ille som det var i kveld selv om jeg tuller litt enda og begynner å bli dårlig igjen. Jeg fikk ikke spist før nå og når jeg begynte å tulle med bilkjøringen så måtte jeg stoppe på nærmeste plass de solgte ferdig mat, noe som var på BK :( så da er jeg nok ute av ketose igjen, men jeg følte at det var nødvendig slik at jeg fikk meg hjem igjen like hel. Synes det er veldig skummelt når kroppen begynner å fuske mens jeg kjører bil og har et lite barn i baksetet.. Jeg forsvinner gradvis igjen nå og blir mer disorientert, fatter fortsatt ikke hvorfor dette skjer.

Opprinnelig lagt inn av Kitt (Innlegg 1189288)

Kom deg til legen/på legevakten!!! NÅ!!! *superstreng sykepleier*

Opprinnelig lagt inn av Regret (Innlegg 1189290)

Jammen jammen *gnien pasient*
Jeg føler meg fortsatt ikke så syk at jeg føler for å ta turen innom altså.. Tror det bare høres verre ut enn hva det er.

Opprinnelig lagt inn av smgj (Innlegg 1188831)

Hvor lite karbo man tåler er individuelt. Det er mulig du skal ha litt mer for å ha det bra. ;)
Forsøk med litt karbohydrater - en plomme, eller litt bær, eller noe annet rimelig sunt som inneholder karbohydrater og se. Du trenger ikke mye for å bekrefte/avkrefte teorien.

Opprinnelig lagt inn av vimsen85 (Innlegg 1187995)

Er det noen her som har vært på en organisert reise med et spirituelt/åndelig innhold?

Jeg skal skrive master om den reiselivsnisjen som har vokst fram som tilbyr slike typer reiser. Det er mange forskjellige reiser som tilbys. Noen er bare kurs i selvutvikling, healing, regresjon, forskjellige typer terapier og så videre på et annet sted (uten at det er spesielt tilknyttet stedet), mens andre reiser tilbyr åndelige "aktiviteter" tilknyttet stedet. Dette er for eksempel ayuvedaterapier i India, heksereiser til steder med spesiell tilknytning til hekseprosessene, kornsirkelturer og lignende. Planen er å gjøre et feltarbeid på en slik tur, men det er ikke sikkert jeg får muligheten til det (mest på grunn av økonomi).

Dersom du har vært på en sånn type tur, ville du vært interessert i å snakke med meg om det? Dine beretninger vil da bli en del av min master. Jeg ønsker å gjøre noen få dybdeintervjuer. Jeg er ikke interessert i generaliseringer av de som reiser på slike turer. Jeg er mer interessert i mine informanters motivasjon, opplevelse, eventuelle åndelige utvikling og hvordan lokaliteten var viktig for valg av reise og opplevelsen av den. Jeg er også interessert i mennesker som har lagt ut på en slik type reise på egen hånd.

Kanskje noen av dere også vet om et norskt forum hvor jeg kan komme i kontakt med informanter?

Send gjerne en PM dersom du er interessert i å snakke med meg.
P.S: jeg er ikke en kritiker. Jeg ønsker å skrive en respektfull oppgave der jeg er mest interessert i hvorfor mennesker ønsker eller føler behov for å kombinere reise og spiritualitet. Jeg er genuint interessert i mennesker og deres opplevelse og er svært nysgjerrig på alt det som tilbys.

Opprinnelig lagt inn av Anarko (Innlegg 1189364)

Noen som vet om en russisk sopp som surner melk? Min mor hadde det før, men husker ikke navnet på den. Noe de bruker i russland for å surne melken, og visstnok gjør de så gamle. Hehe. Men ja, noen som vet noe?

Opprinnelig lagt inn av Kitt (Innlegg 1189295)

Dersom du må kjøre til siden når du kjører bil(galskap å sette seg bak rattet når man er svimmel, men det er en annen sak) tilsier at du burde ha vært hos legen for lengst! *enda strengere sykepleier*

Du har ansvar for et barn! Kom deg til legen! NÅ! (Før jeg må bruke enda større skrift!;))

Opprinnelig lagt inn av Regret (Innlegg 1189285)

Tanken har slått meg, men jeg vet for liten om den til å anta noe sånt. Kanskje du kan forklare meg litt eneklt hva det er? Husker jeg fikk noe lignende som gravid.


Joda, jeg sliter med så mye rart jeg hehe så at kropp og sinn blir sliten av og til er ikke å nekte på, selv om jeg ikke føler at jeg har lov å være sliten.
Til info, så overlevde jeg natten! Men guttungen våknet og havnet i senga vår så det ble svært lite søvn på oss alle. Jeg er fortsatt svimmel, men ikke fult så ille som det var i kveld selv om jeg tuller litt enda og begynner å bli dårlig igjen. Jeg fikk ikke spist før nå og når jeg begynte å tulle med bilkjøringen så måtte jeg stoppe på nærmeste plass de solgte ferdig mat, noe som var på BK :( så da er jeg nok ute av ketose igjen, men jeg følte at det var nødvendig slik at jeg fikk meg hjem igjen like hel. Synes det er veldig skummelt når kroppen begynner å fuske mens jeg kjører bil og har et lite barn i baksetet.. Jeg forsvinner gradvis igjen nå og blir mer disorientert, fatter fortsatt ikke hvorfor dette skjer.

Opprinnelig lagt inn av Yrla (Innlegg 1189385)

Jeg synes du bør gå til legen imorgen. Kanskje du har lite blod eller kalium eller noe. Be om masse blodprøver.

Opprinnelig lagt inn av Photobscura (Innlegg 1189371)

Jeg tror du tenker på kefirsopp/kefirkorn! :)

Opprinnelig lagt inn av Regret (Innlegg 1189381)

Ok jeg ser feilen her, vi har misforstått hverandre litt tror jeg. Da jeg satte meg i bilen for å kjøre så var jeg i god form, men etterhvert som jeg ble sulten så ble jeg svimmel. Så siden man ikke burde kjøre når man er svimmel, og særlig ikke med barn i bilen, så stoppet jeg og fikk i meg mat, slik at jeg kunne kjøre igjen! Da jeg kom hjem så begynte jeg å bli svimmel igjen, forsvant litt og dubbet av på sofaen, men har fortsatt ikke greid å våkne skikkelig enda så jeg drøftet det litt forsiktig med samboer om hva jeg hadde følt i går og at jeg falt om og om igjen før jeg la meg og når jeg skulle gå de 5 meterene bort til guttungens soverom for å hente han da han ikke fikk sove. Han mente jeg var utbrendt eller svært sliten, men det synes høres litt rart ut for jeg føler meg ikke mer sliten enn ellers..

Opprinnelig lagt inn av Carisma (Innlegg 1189387)

Har IKEA sånne babyseter på handlevognene sine?

Opprinnelig lagt inn av Carisma (Innlegg 1189465)

Anyone?

Opprinnelig lagt inn av Cherry (Innlegg 1189546)

Hvordan fungerer vanndrivende egentlig? Mora mi har fått sånne vanndrivende midler, og jeg skjønner ikke helt hvordan det skal hjelpe :P