Sv: Ernæringsfysiologen likte IKKE ketolysekuren
 

Ah. Jeg uttrykte ikke min egen mening i det innlegget. Mulig det var litt klønete, men det var ment som en slags oppsummering av den ene "siden" i tråden :)

Sv: Ernæringsfysiologen likte IKKE ketolysekuren
 

Veeeel, nå har ve denne tråen svinget litt ut fra hovedinnlegget da....
Men dog.

Nå skal ikke jeg begi meg ut på dette med fm og definisjoner og diagnoser ol, vil bare si at jeg vet mange som sliter veldig med kroniske smerter og som har fått fm diagnosen.

Jeg vet også fler som sliter med kroniske smerter og har masse symtomer på fm, men som ikke får diagnosen.

Og faktisk kjenner jeg ei på 41 år, som faket smerter og plager, ene og alene for å få fm diagnosen og hun greide pinadø meg å bli ufør.... For det syns hun var bedre enn å bare ikke jobbe, for da fikk ho iallefall litt peng..... Hun TRENGTE det strangt tatt ikke da gubben tjener godt, men dog.......... Hun utnytte samfunnet på det sykeste. Hun ble ufør for 7 år siden, pga fm, som hun faktisk ikke har. Ja hun sier det selv asså, at hun har faket det. Hun trenger ikke jobbe, men i steden for å gå uten jobb og helt uten inntekt ble hun ufør, og har nå nesten 11000 utbetalt.....

Men slite tilfeller er det forhåpentlig vis VELDIG få av. Men flere jeg kjenner som faktisk HAR fm, sier at nettopp slike mennesker ødelegger troverdigheten til de som faktisk lider.

Og hva gjelder dyslekse og dyskalkuli, jeg ble diagnstisert med begge deler i 8 klasse, altså for 22 år sia.

Jaja, tydelig engasjemang i denne tråden....

Goood påske folkens!!

Sv: Ernæringsfysiologen likte IKKE ketolysekuren
 

Jannicke:
Du viser jo på en måte poenget mitt. Du skriver jo på ingen måte noe dårligere enn noen andre her på forumet, og langt bedre en "forumråtter" ellers på nettet! Er godt mulig du trengte ekstra oppfølging og for alt jeg vet er det ikke sikkert du hadde skrevet noe særlig i det heletatt om det ikke var for hjelpen du eventuelt fikk, meeen..

Fra Wikipedia: "Alvorlige dyslektiske forstyrrelser forekommer hos 2–5 % av befolkningen."

Dersom du stikker innom ditt lokale eldresenter tror jeg ikke du vil se at 1/20 har store lese/skrive-vansker. Jeg vil vel heller gå så langt som å påstå at "the old-timers", alle som en, har bedre skriftlig språk enn de aller, aller fleste unge i dag.

I tillegg er dette tallet som Wikipedia sier "alvorlige lidelser". Jeg minnes å ha lest at 1 av 4 elever i grunnskolen har dysleksi- og/eller ADHD-diagnoser. Hvorfor, dersom 1 av 20 faktisk har alvorlige lidelser? Man har ikke en medisinsk tilstand så fort man lærer litt tregere enn klassekameratene..

Jeg vet ikke, men jeg reagerer i allefall på antall overvektige stadig øker mens ingen fatter tegninga (bortsett fra folk her på siden, selvfølgelig!). Folk skylder på genetikk og bortimot alle overvektige jeg noengang har pratet med påstår at de har "dårlig forbrenning ellerno" og bare ikke kan gå ned i vekt uansett hva de prøver, mens statistikk tilsier at en forsvinnende liten prosentandel av befolkningen faktisk lider av sykdom eller tar medisiner som til noen betydelig grad påvirker forbrenningen.

Blir kanskje litt for lett for meg å se dysleksi og ADHD/ADD med samme briller. Det var jo en forsvinnende liten andel av befolkningen som var overvektige for 100 år siden, akkurat som at ytterst få av de som fikk utdanning da endte den uten et noenlunde godt grep på norsk, matematikk osv. Andelen overvektige har eksplodert og det er beviselig grunnet overflodssamfunnet vi lever i heller enn genetiske og dermed ufrivillige faktorer. Det samme gjelder lese-/skrive-/konsentrasjonsvansker, og da blir det nærtliggende å tenke at økningen ikke skyldes urokkelige faktorer som genetikk men heller feildiagnostisering, "politisk korrekthet" og holdningen at det finnes en "mirakelpille" for alt.

Alt dette gjelder alt av psykiske lidelser også. Det er fair å anta at i et samfunn der psykiske lidelser ikke "finnes" vil noen som virkelig lider av det ende opp med å ta livet sitt. Det vil si at det bør være en viss korrespondans mellom antall selvmord for 100 år siden og antall diagnoser man får sterke, psykoaktive medikamenter for nå i dag. Slik er det ikke. Man kan i dag faktisk bare ta en prat med fastlegen om hvor hardt livet er og 20 minutter senere har man henvisning til psykolog og resept på anti-depressiva eller "humørdempere", og statistikken tilsier at bortimot alle gjør det. Psykisk sykdom er fraværsgrunn nr. 1 i Norge i dag.

Det er utvilsomt et reelt problem for mange, men føler alikevel at mange får puter sydd under armene fordi det er mer politisk korrekt å gi en diagnose enn å si "jobb litt hardere".