Sv: Er det menn her?
 

Stiller meg også i mannsrekka, som vel i stor grad kjennetegnes av at vi er inne og "stjeler" tips fra andre uten at vi deler så mye med oss selv... Bare å beklage det, for det hjelper virkelig å lese det dere andre skriver...

Sv: Er det menn her?
 

Sprekker dere iblant?
Jeg har nå holdt på i fem uker, og det har gått slik:

25.07 - 133,5 - startvekt
01.08 - 130,0 - minus 3,5 kg
08.08 - 127,5 - minus 2,5 kg
15.08 - 125,5 - minus 2,0 kg
22.08 - 123,5 - minus 2,0 kg
29.08 - 122,5 - minus 1,0 kg - tilsammen 11 kg.

Jeg veier meg mandag, men tirsdag var jeg helt i ulage og bare måtte ha ekstra mat. Klarte heldigvis å holde meg til lavkarbo-sprekk.
Stappet i meg lavkarboknekkebrød med pålegg, var helt stappmett da jeg la meg. Onsdag morgen hadde jeg gått opp til 123,5 igjen.
Ble så forbanna på meg selv at jeg gikk hard 2 timers tur før middag, droppet kveldsmaten og var tilbake til 122,5 i morges.
Skjønner at det er motivasjonen som begynner å glippe.
Har dere noen gode råd for å holde motivasjonen oppe?
Hva gjør dere når det røyner på?

Sv: Er det menn her?
 

Sist jeg sjekka så var jeg og en mann :)

Sv: Er det menn her?
 

Ellep,

dette er tredje gang jeg legger om til lavkarbo. De to første rundene ble avsluttet fordi jeg sprakk for ofte, så nå er jeg relativt streng med meg sjøl. Nå har jeg holdt på siden nyttår, og er bestemt på at jeg ikke skal tilbake til potetgull, pommes frites og pizza som hverdagsmat. Sprekkene kan jeg telle på en hånd, med unntak av ei uke i sommer på ferie med familie, hvor det var vanskelig å leve LCHF.

Min motivasjon bestå r i at jeg vet at om jeg sprekker med en pose potetgull, pommes frites e.l., så tar det minst en uke før vekta igjen går nedover. Det gidder jeg ikke oppleve ofte... Jeg passer på å planlegge nøye måltidene, slik at jeg skal slippe å måtte havne i slike situasjoner. Nå har jeg også gått ned så mye at folk rundt meg skjønner at jeg er bevisst maten jeg putter i meg, og slipper kakepress.

Det er også mye motivasjon i å hive for store klær!

Og det er rart med det, jeg som elsket pasta før...nå smaker det bare mel. Dessuten er jo egentlig nystekt ribbe med hvitløkssmør mye bedre! :D

Sv: Er det menn her?
 

Håper det erlov å svare selv om jeg er av hunkjønn. ;)

Du har gått ned en del kilo allerede da! Ta bilder slik at du ser resultatene, det var en stor motivasjonsfaktor for meg. Og lag deg noe ekstra lavkarbo-godt, ikke sprekk på høykarbomat, spis heller noe lavkarbogodis e.l. :)

Lykke til videre!

Sv: Er det menn her?
 

Hei
Her tror jeg du er inne på noe veldig viktig. Ikke sprekk på annet enn lavkarbo. Da blir ikke veien tilbake så lang. Det er jo demotiverende i seg selv å bruke uker på å komme tilbake der man var.............

Sv: Er det menn her?
 

Hei
Jeg har også prøvd lavkarbo før. Kjørte ekstrem fra spisdegslank.no. Virket utrolig bra. Gikk ned 7,9 kg første uka :rolleyes: Helt utrolig. Men siden jeg har vært nyredonor og urinsyren føyk i været, la fastlegen ned forbud.
Blei deppa og kiloene føk opp igjen. Heldigvis klarte jeg å stoppe noen kilo før jeg var tilbake. Nå prøver jeg å ta det roligere og spise meg mett, men etter hvert som vektnedgangen går saktere merker jeg at jeg automatisk spiser mindre og mindre for å holde vekttapet gående.
Jeg må prøve å konsentrere meg om to ting: Fokus og tålmdighet. Det siste er nok min store svakhet. Jeg takler dårlig å stå stille en uke, så jeg veier med hver dag for å følge med. Går det dårlig, kjører jeg har hardt mot mandagene som er veiedag.
Men merker det på klærne nå, får ta en titt i skapet, kanskje det ligger litt ekstra motivasjon der....

Sv: Er det menn her?
 

Har inntrykk av at det er mest kvinner innpå her, men vi er da noen :)

Tror vel det er vanskelig å unngå at man faller utpå av og til, men tror nøkkelen er hva man gjør etterpå. Klarer man å stoppe? Ikke gjøre det til en vane?

Vanskelig, men nå er jeg så godt i gang at jeg skal bruke beviselig fremgang som motivasjon.

Sv: Er det menn her?
 

Motivasjonen min varierer, men jeg har prøvd å si noe om hvordan jeg har det og hvordan jeg ser på ting fremover.

http://locarb.tumblr.com/post/979369...vasjon-i-faser

Sv: Er det menn her?
 

Tenkte å gi litt lyd fra meg...

I slutten av september gjorde jeg det samme som de fleste menn ser ut til å gjøre her. Satte meg inn i lavkarbo, fant et konsept (ketolyse), leste meg opp og bestilte bok og vitaminer. Men skrev selvfølgelig ingenting på forumet.

1. oktober var vekten 123,4. I forgårs var eg nede i 111,6. Litt opp igjen i dag tidlig uten at eg helt forstod det, men man må vel regne med litt svingninger...

Holder meg på ca. 15-17g karbohydrat hver dag. Tror jeg har hatt ketose (testet med sticks innimellom) hele tiden siden jeg startet.

Kostholdet blir kanskje litt ensformig, men det ruller og går og så lenge det er positiv utvikling på vekten så ser motivasjonen ut til å holde bra. Har ikke helt fått til "nok fett" i kostholdet. Blir litt for mye proteiner. Prøver å være bevisst og justere...

Planen er å holde på til jul og se hvordan det ligger an da. Jeg må helt sikkert holde på lengre for å komme ned på rundt 90 kan være en grei trivselsvekt. Planen er å komme ned på den og kjøre knallhardt for å holde den i 1-2 år for at kroppen venner seg til den nye vekten.

Er ingen lavkarboentusiast, ser at det virker og kjører på det. På sikt ser eg for meg et mer "normalt" kosthold (men mindre volum og mindre brus og godteri...) sammen med trening. Sannsynligvis med ketose innimellom for å "justere kursen".

Noen tanker:
- Det er rart at jeg ikke er mer sulten... Svært fornøyd med det
- Jeg drakk *mye* cola. Overrasket over hvor lett det var å kutte tvert
- Godtesuget merker eg i perioder (halloween hjelper ikke...), men langsiktig mål og kortsiktig vekttap motiverer. Så langt har jeg unngått sprekker på dette. La oss håpe det fortsetter.
- Brukte diett.no i begynnelsen for å lære sammensetninger av måltider. Siste ukene har jeg tatt det i hodet

Sv: Er det menn her?
 

Kjempebra fremgang! Keep up the good work! ^^,

Til opplysning, det er slettes ikke rart! Med høyt inntak av karbo har man mye insulin i kroppen og fettcellene er i "lagringsmodus". Det vil si at all energien som finnes i dem ikke er tilgjengelig for kroppen, og når energi ikke er tilgjengelig forteller kroppen din deg at du er sulten. I ketose er dørene åpne og ketoner og frie fettsyrer fra fettcellene er fritt tilgjengelig for kroppen, som for de aller fleste fører til sterkt redusert sult. Hvorfor spise så voldsomt når en alikevel har energi nok? ^^,

Sv: Er det menn her?
 

Hooo hooy,,,, Interressante temaer dere diskuterer her.. hehe.... *Henger på gjerdet og glor* :D:D