Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

3 år :D
Han har den vanligste formen og vi hadde sikkert aldri funnet det ut om ikke det var for andre problemer, og den er visst heller ikke til noe som helst plager eller sånt, bortsett fra at de vanligvis ikke fjerner falske mandler når drøvelen er delt.
Hvor har sønnen din spalte? hatt noen plager?

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Min har full leppe/kjeve/ganespalte, venstre side. Hadde plager med hørselen frem til han var 7, da først fikk han dren. Det satt i 1 1/2 år og siden har han hørt hva han vil.. :rolleyes:

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Jeg hadde spisevegring selv som barn, og vil bare si at det er noe man skal ta hennsynt til. Skjønner at det kan være vanskelig å lage to middager, men samtidig så er det utrolig viktig for barn å få et godt forhold til mat.

Barn er skjeden glad i ubehandlet kjøtt, og vil ofte foretrekke kjøtt i pølser eller kjøttdeig o.l, og det må det taes hensyn til om det er et barn som krever det... Jeg vet ikke hvilket forhold jeg hadde hatt til mat i dag, om jeg ikke hadde blitt tatt hensyn til da jeg var mindre...

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Hva med å snu alt på hodet?? Hva er det sønnen din spiser?? Kanskje DU kan ha en lavkarbovri på det han spiser?? Guttungen min spiser heller ikke noe særlig. Men det er fordi han har ADHD og går på medisin. Og da er han meget sjelden sulten...

Så, for å få ham til å spise noe i det hele tatt må jeg lage mat som han KANSKJE kunne bli fristet av. Det går mye i nudler :o og da lager jeg wok i tillegg. Blir det kjøttboller kjøper jeg dem som er laget av kylling for de har mindre karber. Vil han ha suppe lager vi lavkarbo tomatsuppe. Når det er pizza bruker jeg det samme fyllet som ham oppå ei lavkarbolefse.

Jeg jeg prøver å si er: kom med noen matvarer guttungen din spiser så kanskje vi her kan komme med tips til lavkarbovrier/tillegg slik at du slipper unna med en middag hver dag.

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Ok.. da kan jeg se en mulig årsak. Vet ikke om det kan være det samme, men min sønn hadde tilnærmet spisevegring for en periode da han var mellom 2 og 3 år. Først ble det sett litt på som trass, så tenkte vi at han rett og slett ikke likte maten. Men.. etter hvert begynte vi vel å se på alt rundt oss og hvordan ungen vår hadde det. Meget kort fortalt hadde vi en ganske stressende hverdag med logistikk av 2 barn + 2 arbeidende foreldre, som alle andre sikkert, og som storebroren hans taklet fint. På den tiden jobbet jeg ekstremt mye og var mye borte. Ungen min ble tynnere og tynnere, og vi var hos lege uten å finne noe. Så fulgte jeg magefølelsen.. og fikk sykmelding en periode for å tilbringe _tid_ sammen med sønnen min. Det var det han trengte.. Han hadde et behov han ikke kunne sette ord på, han hadde det ikke bra på sin plass i familien og forsøkte å si ifra på sin egen måte, ved å protestere via andre kanaler. Det er ikke alltid man trenger å tolke det ungene gjør bokstavelig, det kan kanskje være en reaksjon på noe helt annet.

Vet ikke om noe av dette kan være til hjelp eller nytte overfor ditt barn, men kanskje noen uansett kjenner seg igjen :) Jeg valgte å ikke mase noe med maten i det hele tatt, lot ham få styre det selv. Lot ham få være med og lage mat.. finne sakte tilbake til matglede. Men tro meg - jeg hadde IKKE orket det om jeg ikke hadde hatt en god lege som tok min magefølelse på alvor... :)

Masse lykke til!!

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Oops, denne postingen så jeg ikke før jeg skrev mitt forrige innlegg. Det forklarer jo endel, i grunnen. Men det kan kanskje være en sammensatt årsak av både det som rent fysisk feiler ham, pluss det han har blitt vant til, kanskje et islett av alder og egner meninger og muligens kanskje også en liten protest mot tilværelsen?

Uansett, det er IKKE LETT - og all mulig lykke til til deg, jeg vet du trenger det!! :klem:

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Før vi fikk vite dette med alle problemene snakke vi litt med helsesøster og var inne på dette med forhold til mat og at han skulle få delta i matlaging og det er noe han gjør veldig ofte og synes er kjempe gøy, men spiser sjeldent uansett. Jeg er så heldig å være i permisjon så jeg får heldigvis masser av tid med han. Men han har gått på 2 antibiotikaturer og etter noen dager på den spiser han som aldri før, helt sjokkert, han spiser og spiser og jeg kan lage ganske så mye. Det varer en stund før han er tilbake igjen, så både jeg og legen er ganske så overbevist om at det er halsen og tette kanaler som hindrer han i spisevegen.
Og skulle det ikke bli bra etter at operasjonen er over skal jeg virkelig tenke over det du skrev! For man vet aldri etter så lang tid med vanskelig forhold til mat, kan det ha blitt vanskelig og det må vi være forberedt på.

Takk :klem:

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Nå er han inne i en periode hvor han omtrent ikke spiser overhodet. Men sånn ellers så spiser han helst fiskepinner, fiskegrateng, risensgrynsgrøt, pommes frites og tja kommer ikke på særlig mer i farten, jo han har perioder hvor pytt i panne er godt, også elsker han grønnsakssuppe med pølse :D Veldig ofte blir det til at han spiser brødskive, hvertfall nå som han har totaltnekt går det i brødskiver og hauger av yoghurter. Og det er absolutt ikke sikkert at jeg håndterer denne stuasjonen riktig, er ikke det minste sikker, men litt næring er bedre enn ingenting derfor orker jeg ikke stresse med at han skal smake på alt mulig, hvertfall ikke når spesialisten sier at det er vondt for han å spise det skulle vært rart om han ikke hadde det. Etter at han har vært på en antibiotikakur kan jeg godt si at han burde ta en liten bit og se om han liker det uten at det blir mye trass og gråt, men når vi gjorde dette før vi fikk vite situasjonen så ble det ofte bare tull med maten og dte føltes ikke riktig, samtidig som alle snakket om trass og at han ikke burde få viljen sin osv. Så der er jeg veldig glad jeg fulgte min magefølelse og aldri presset i han mat.

Han spiser også mye babygrøt nå som lillesøster har begynt med grøt og smørgrøt spiser vi ofte sammen :D

Og det er ikke det at jeg må lage 2 middager, for jeg har vel stort sett måtte lagd litt forskjellig liksom, men nå krever min mat mer tid og vi spiser så veldig forskjellig hele tiden.

Nei uff, vet liksom ikke jeg. Har bestemt meg for at dette med mat ikke skal være stress mer før operasjonen er over, men etter at jeg begynte på ketolyse føler jeg det er mer stress enn noen gang.