Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Men det er derfor jeg velger å ha utskeielser, fordi det da ikke et et problem å ha et sunt kosthold i det lange løp. De 31 dagene i året definerer ikke hvorvidt jeg har et sunt kosthold eller ikke.

Jeg valgte 31 dager fordi det tilsvarer ca en måned (selv om det ikke gjelder alle måneder). Det var et fint tall å forholde seg til rett og slett. 19 ville blitt litt lite, synes jeg, og 42 for mye.

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Ja, virker det, så virker det! Never change a winning team, som det heter.

For meg ville et slikt opplegg blitt altfor skjematisk og merkelig. Hvis du mot slutten av året bare har hatt 26 sukkerdager f.eks. Føler du deg da tvunget til å klemme inn 5 til, bare for å fylle kvoten?

Jeg var svært avhengig av sigaretter for mange år siden, men klarte å slutte med den kosen. Hvis jeg skulle ha «unnet» meg 31 røykedager årlig ville jeg bare ha plaget meg selv i de resterende 334 dagene. Men det er meg, da.


-

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Det er vel ikke verre enn hvis man fører en treningsdagbok eller fører budsjett. Jeg gjør begge delene, jeg er en som liker å ha orden og oversikt, jeg elsker skjemaer, det gjør at min hverdag er enkel å forholde seg til. Det er derfor jeg vet hva jeg skal spise om tre uker, for jeg elsker å planlegge.

Men nei, som sagt handler ikke dette om å må noe som helst. Dette er noe jeg kan unne meg hvis jeg har lyst. Har jeg lyst på kake med sukker den ene dagen så er det en utskeielsesdag. Har jeg igjen fem dager så er ikke det dager jeg må bruke opp, men da vet jeg at jeg kan bruke dem hvis jeg har lyst.

Det virker som du tror dette handler om avhengighet. Hadde det vært det hadde jeg forstått tankegangen din. Jeg er dog uenig. For jeg klarer meg fint uten, det er ikke slik at jeg går rundt og tenker "jeg bare MÅ ha noe med sukker i". Dette er faktisk noe jeg velger selv fordi jeg har lyst. Hadde f.eks legen min sagt til meg at du aldri igjen kan ha slike utskeielsesdager så hadde det ikke vært et problem. Men slike utskeielsesdager gjør mitt liv rett og slett at livet er deilig.

Og dermed blir det også en stor forskjell: for det blir altså ikke noe som plager meg 334 dager i året. I motsetning til å gjøre livet surt, så gjør det bare livet mitt herlig, det gir meg ytterligere livsglede, akkurat som lavkarbo generelt gir meg livsglede.

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Ja, vi tenker nok ikke helt likt, du og jeg.

Jeg syns det er litt betenkelig at sukker gir livsglede, men det gjør nok det for mange.


-

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Nei, det gjør vi kanskje ikke. Og at du synes det er betenkelig, vel, deg om det.

Og hva er egentlig problemet med det? Jeg sa forøvrig ikke at det er det som gir meg livsglede. Jeg sa det gir meg ytterligere livsglede. Med andre ord: det er mange ting som kan glede en i livet, og man velger ofte det som gleder en selv. Jeg elske å reise, men har ikke råd til å reise hele tiden, derfor sparer jeg penger. Det betyr jo ikke at jeg synes livet ellers er kjipt og at jeg kun lengter meg bort. Fotografi, film, litteratur gir meg også livsglede. Lavkarbo gir meg også stor livsglede. I tillegg til dette så kommer mine 31 dager med utskeielser i mindre eller større grad. Og alt dette kombinert gjør mitt liv verdt å leve, i tillegg til en haug med andre ting.

Det at man sier at man unner seg litt utskeielse da og nå er ikke det samme som at man forsvarer sukker, eller sier at sukker nødvendigvis en bra ting i seg selv. Samtidig tror jeg ikke svært begrensede mengder sukker er særlig farlig for min kropp, så lenge man er konsekvent og strikt ellers i hverdagen.

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

jeg synes mat jeg spiser når jeg er sulten er kos jeg, og klemmen fra sønnen min. å spise noe ekstra uten å være sulten er jo selvsagt noe som gir vektøkning og ikke nedgang

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Jeg ser ikke helt hvorfor jeg skal gjerne koblingen mellom kos og mat jeg da men, men så har det aldri vært et problem for meg heller.

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Jeg er enig med deg SPK.

Jeg koser meg når jeg leker med datteren min, jeg koser meg her jeg ligger på sofaen under pleddet, med fyr på peisen, jeg koser meg på en god vakt på jobb, i kveld skal jeg kose meg med en havregrøt og gleder meg til helga, for da skal jeg kose meg med halvsunn sjokolade.

At man koser seg med mat, betyr ikke at man ikke finner kos i andre ting i livet. Jeg ELSKER mat. Det gir meg glede! Stor glede. Ååååh, som jeg koser meg med både det ene og det andre. Ikke er det litt matkos i ny og ne, som gjør at jeg er overvektig heller.

Her er det snakk om å kverulere for å kverulere. Og hver eneste tråd om "matkos" ender på den måten. Alt må tydeligvis presiseres til det ytterste, for at det ikke skal skje.

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Enig med Nellie! :heia:

Jeg tåler rødvin, oliven og ost veldig godt. Ikke vondt i hodet dagen derpå og ikke vektoppgang. Ostefondue er også kosemat; det tar tid å spise det så jeg merker knapt at jeg har spist. Jeg er ikke glad i søtt så saltmat er kosemat. Og skal jeg skjeie ut for en gangs skyld med noe søttgodt blir det med Tia Maria. Det er vel 10 år siden sist.

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Enig! :ja:

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Du må justere kveruleringsradaren din, den gir falsk alarm.

Det du kaller kverulering er et innspill fra min side i en diskusjon, for – om mulig – å belyse et sakskompleks fra en litt annen vinkel. På en heldig dag kan det utvide horisonten til diskusjonen. Hvis du er uenig i mitt innspill er det selvsagt helt greit, men det bidrar med svært lite i en diskusjon å avfeie en ytring med beskyldningen om kverulering.


-

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Det er ikke det minste merkelig at mat er kos, synes jeg. Vi skal like å spise, for slik overlever vi. Men det blir selvfølgelig et problem hvis man fortsatt synes det er koselig å spise etter at man er mett. Eller hvis man er insulinresistent, og kroppen derfor ikke fungerer helt som den skal, men lagrer unna så mye den kan som fett for så å bli sulten med en gang igjen.

I går koste jeg meg sammen med ei venninne med reker og litt hvitvin. Jeg må være veldig forsiktig med karbohydratene pga. insulinresistens og nedsatt glukosetoleranse (er vel like før diabetes type 2 her), og etter at jeg begynte med metformin kommer det bare i retur hvis jeg spiser for mye av det og det er ikke akkurat fristende. Men andre som tåler det bedre må da få lov å spise mer av det, og jeg kan forstå behovet for å lage seg regler for at det ikke skal flyte ut. For det er i hvert fall min erfaring at det er veldig fort gjort.

Vi er ikke helt like, og det som passer for en, er ikke nødvendigvis det beste for en annen.

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Joda, men vi overlever også ved å puste - og jeg skal være under vann en stund før jeg synes pusting er "kos". ;)

Jeg har ingen problemer med å se på mat som kos - men jeg synes det er verdifullt å gjøre som Kula også - å ta et skritt tilbake og se om ikke denne typen kos kanskje er noe man skal holde et øye med... På samme måte som jeg gjerne koser meg med et glass vin - men vet godt at dette er en kos som man skal følge litt med på - fordi det kan bli rett så ukoselig...

Kos finnes rett og slett i ulike kategorier - sannsynligvis de helt ufarlige ... til de som man skal porsjonere ut og behandle med respekt.

Og uansett om man velger å kose seg uten mat, eller med mat så er det iallfall verdifullt å ha et gjenomtenkt forhold til det. Matkos er jo rett og slett den motsatte siden av trøstespising...

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Men de som diskuterer her inne i utgangspunktet har vel et ganske gjennomtenkt forhold til mat, tenker jeg. For meg blir det nesten som man har en litt ovenfra og ned-holdning hvor man tror at vi som da har slike utskeielser egentlig ikke vet hva vi driver med. Vi som har utskeielser tenker jo selvfølgelig BARE på sukker og har ingen innsikt. Mhm.

Fy og fy, jeg er et forferdelig tåpelig menneske som følger min egen kropp og vet hva jeg faktisk tåler.:rolleyes:

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Jeg vil vel heller si at det er stor forskjell på om en person med f.eks 100+ innlegg og 2 år her inne sier at man skal kose seg og planlegger en utskeielse enn om en person med 3 innlegg (hvorav ett var for å spørre hva ketose er, det andre var for å spørre om alt fettet virkelig er nødvendig og det tredje for å spørre om det er vanlig å få et platå 3.dje uke) spør om man kan kose seg i helga... ;)

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Det at man nylig er registrert eller har få innlegg sier da ingen verdens ting om kunnskap. Man kan ha lest her inne i en evighet uten at man har giddet å skrive noe som helst. Og for å komme innom et forum som dette så er man vel ha en viss bevissthet.

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Hmmm... jeg har i hvert fall ikke anbefalt deg å fjerne koblingen mellom kos og mat. Det jeg har vært kritisk til er å definere kos som inntak av sukkerbomber. Du nevnte jo nettopp dette som din definisjon av «skikkelig kos»:
Med mat du vanligvis ikke kan spise i det daglige, har jeg forstått som mat som inneholder mye sukker og som gjør blodsukkeret ditt ustabilt. Mulig jeg har misforstått?


Pleier du å reagere på uenighet i diskusjon på denne måten?:
Jeg har i hvert fall ikke gitt deg noen grunn til å få et slikt dårlig selvbilde, jeg sier tvert imot at:

Jeg har åpenbart tråkket på noen ømme tær, og det kan være bra en gang i blant å finne ut at man faktisk har ømme tær...

Kos dere videre, jeg vil bare avslutte med essensen av hva jeg har forsøkt å få frem i denne diskusjonen.

For veldig mange er det svært uheldig at definisjonen av "skikkelig kos" er inntak av ting som kjører blodsukkeret i været.

Hverken mer eller mindre...


-

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Når man ser på de spørsmålene som kommer så "kan" man ha lest i en evighet, men jeg vil våge å påstå at det ikke gjelder flertallet. For meg ser det ut for å være samvariasjon med aktivitet og kunnskap - selv om det alltid vil kunne finnes enkelteksempler på det motsatte.

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Enig i alt dette også, jeg. Det eneste er at jeg synes pusting havner i en litt annen kategori fordi det er en mer automatisk mekanisme. Men jeg var vel ikke så tydelig heller. Selvfølgelig er ikke alt vi gjør for å overleve kos, men jeg synes det virker nærliggende at mat blir det i og med at vi gjerne vil det skal smake godt og dermed får en nytelse ut av det.

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Merkelig diskusjon egentlig og en merkelig tråd. Jeg har ikke peiling, men etter å ha lest masse tråder på lavkarboforum så er det iallefall èn ting som er mer fremtredende i trådene.

Jeg trodde forumet var temmelig variert, men min forståelse av de aller fleste brukere her inne, så er det flertall av mennesker som er overvektige og som har en daglig kamp med vekt, trivsel og helse vs MATKOS.

Så da å dra inn kos som en god bok, fyr i peisen, gå en tur virker for meg noe merkelig da ts helt TYDELIG snakker om KOS=mat av typen usunn.

Det er IKKE fyr i peisen eller en god bok som har gjort 8 av 10 her inne overvektige, det er vel snarere å bruke mat som KOS.

Derfor er det jo interessant å høre hvordan andre sjonglerer hverdagen da mht matkos opp i mot kjernen i utfordringen; å vedlikeholde vekten, eller det å faktisk gå ned på en helsemessig sunn måte. At varme tøfler foran peisen er hyggelig og koselig med en god bok eller film er mao totalt uvesentlig ift det trådstarter tar opp vel? tror de aller fleste tåler veldig mye den type kos uten å bli overvektige... ;)

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Lykke til videre i din kategorisering av medlemmene her på forumet. Hvis du har plassert meg i din kategori "aller fleste brukere" har du tatt grundig feil. Andre får svare for seg selv.


Du vet, det er en velkjent hersketeknikk å angripe premissene for diskusjonen.



-

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Oi. Kula, snakker om ømme tær. Beklager om jeg tråkka på dine nå, det var ikke meningen.
Jeg har selvsagt ikke lest ALLE tråder her inne og ALLE journaler. Sitter nå allikevel igjen med et generelt inntrykk av at det er et stort slanke, vekt og overvektsfokus hos flertallet av brukerne, men ikke nødvendigvis hos deg. Det er jo ikke negativt det, er det vel? Jeg ble bare litt overrasket over det fokuset siden dette er et lavkarboforum og ikke et overvektsforum.

Men TS sitt åpningsinnlegg handler jo åpenbart om matkos, å omskrive det til noe annet eller å tolke det anderledes ser iallefall ikke jeg.

Jeg har selv vært overvektig og kjenner meg godt igjen i mange tanker her inne. Det er mat som kos og min ikke-eksisterende evne til å holde igjen som gjorde meg tjukk, enkelt og greit.
Jeg tåler ikke kos da blir jeg feit og jeg har ikke lyst til å bli feit igjen, derfor kan jeg ikke kose meg slik jeg gjorde før. Jeg ble IKKE feit av å kose meg med bøker, blader og fyr i peisen. Ikke ble jeg feit av å gå lange koselige turer med kjæresten heller.

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Synes i grunnen det er ganske relevant, jeg, å diskutere hva man definerer som kos. Jeg er ikke en av de som la på meg av å kose meg for mye med snop. Jeg spiste nesten ikke noe med sukker i, men la likevel på meg masse på grunn av PCOS. Spiste vel generelt lite, men la likevel på meg og ble syk.
Men etter mange år på lavkarbo, er jeg i dag frisk og nesten normalvektig. Jeg vet at om jeg begynner å spise mat med raske karbohydrater igjen, så legger jeg på meg og blir syk. Men siden c-peptid nivået er så lavt nå, så tåler jeg godt en brownie når noen har bursdag for eksempel. Det skjer ikke så ofte. Hadde en periode i sommer hvor jeg slakket for mye. Brød flere ganger i uka, italiensk is og pasta etc. Raskt gikk jeg opp 4 kg. Så det går bare ikke.
Spiste det ikke fordi det er mer kos enn lavkarbomat, men pga at det var tilgjengelig og enklere på ferie.
Samtidig unner jeg meg en troika hvis jeg innimellom har lyst på det. Det går helt greit.

Jeg synes forøvrig det er greit å poengtere at man kanskje bør reflektere over hva man definerer som kos. Men det holder kanskje å nevne det i ett innlegg, framfor å diskutere videre på det?

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Sånn enda litt mer på siden så er faktisk stress en viktig faktor til overvekt. Så kanskje det ikke er så dumt å innlemme litt annen, stressenkende, kos i hverdagen også? I stedet for å stresse enda mer med hva man ikke kanskje spise?

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Det er ikke MATBRUK som har gjort "de fleste" overvektige, det er matMISbruk.

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Jeg har i hvert fall ikke blitt feit fordi jeg har kost meg meg mat, men heller fordi sukkerheksa kommer og tar meg og jeg dytter innpå alt spisenes i altfor store mengder - og det er som Nellie sier, ikke kos men matMISbruk.

Forøvrig: Hvis noen spør om vi skal kose oss litt i kveld, så tenker jeg på mat, mens mannen tenker på helt andre ting :eek:

On nei - jeg tåler ikke særlig kos (av den typen man spiser) hvis jeg skal ned i vekt. Hm... ved nærmere ettertanke så lurer jeg på om ikke mannens definisjon av kos også medfører vektoppgang på sikt ;)

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Og du må bruke kunnskapen din til noe annet enn bølling. :)

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Eeeh Dietta, sånn kos Mååå ikke føre til vektoppgang asså...hvis du ikke vil ;) Trenger du nærmere info kan jeg prøve å hjelpe....hehe Ellers har jeg også lest at det kan føre til vektNEDgang, bedre rygg og greier, såååå tror egentlig den typen kos er å foretrekke selv om jeg må innrømme at jeg ikke har merket veldig mye til de positive bivirkningene som nevnt her :(

for å holde meg til det ts lurte på: Jeg tåler veldig lite kos, blir lett til at da må jeg bare, også bare, og littegrann er ikke farlig, osv osv. Så prøver heller å holde meg unna slik at jeg ikke skeier heeelt ut i vidotta :)

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Dessverre, kan ikke skylde på stress, sykdom eller noe annet. Det er Matkos eller matmisbruk gjennom å spise mat med høyt innhold av sukker, karbs og ferdigmat i mengder kombinert med fullstendig stillesittende liv som gjorde utslaget for meg. En sjokolade ble ikke bare til en, den ble bare til en liten bit til, eeen liiiten til og vips så var hele plata borte gitt. Så ble veeeldig flink til å rettferdiggjøre overfor meg selv etterhvert. Nå har du vært flink og gått en laaang tur, så en liiiiten sjokolade fortjener du fordi nå har du jo forbrent så masse kcal.... Jaja, og vips så våkna jeg opp en dag og va tjukk.
Da var det og er det utrolig godt å skylde på insulinresistens, stress, genetikk, sykdom osv. Men sannheten for meg var rett og slett matmisbruk, overspising, god apetitt og overdreven rettferdiggjøring med kos. Altså jeg brukte mat som belønning og derfor kos om du vil. Da kan jeg ikke lengre fortsette slik fordi jeg ble jo tjukk av å holde på slik enkelt og greit. Man blir ikke tjukk fordi man ikke tar hensyn til hvordan man er. Kan ikke skylde på noe annet. Er man disponert for fedme ja da kan man altså ikke leve slik andre som ikke er disponert for fedme. Vanskeligere enn det er det ikke og veldig viktig å forstå for meg. Jeg KAN altså ikke leve slik som andre fordi min kropp ikke tåler det, da er det hvordan jeg forholder meg til det som avgjør om jeg blir tjukk igjen eller ikke. Det er ikke stress, eller insulinresistens, men meg og hvordan jeg velger takle dette faktum. Derfor tåler jeg svært lite matkos og jeg tåler enda mindre matmisbruket jeg har vært igjennom.

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Men nå snakket ikke jeg kun om det, men om den generelle hverdagen. Uansett hvordan man har blitt stor så hjelper det definitivt ikke å ha høyt stressnivå i tillegg!

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Kan hende det carisma, men stress i hverdagen har vel de aller fleste i en viss alder. Synes ikke det er unikt jeg da. Stress blir man ikke tjukk av, hva jeg spiser, når og hvor mye/lite derimot.... DET blir JEG tjukk av iallefall. Er jeg disponert for stress, hormonelle, arvelige lidelser eller annet som gjør at jeg er fysiologisk disponert for overvekt, ja da må jeg ta særdeles store hensyn til dette i min hverdag da. Dessverre ikke så enkelt alltid, men det er for meg ikke stresset som gjør det. Er mine valg som har gjort meg feit dessverre. På samme måten som det er mine valg som gjorde meg slank også til tross for en stresset hverdag, tvangstanker, matmisbruk og merkelig forhold til mat som kos/belønning.
Er litt som narkomisbruk, har du vært misbruker, ja så er du alltid en misbruker og følgelig må jeg unngå disse små fristelsene fordi det kan få meg på kjøret igjen.

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Hvordan visste du det? Du har helt rett – jeg har forferdelig ømme tær – men det er ikke din skyld, det er ikke du som har tråkket på dem. Jeg var i 50-årslag i går og brukte altfor trange pensko ;)


-

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Men enig, stress i hverdagen hjelper jo ikke. Men vi har vel alle veldig ulike oppfatninger av hva som stresser oss. Noen blir jo stresset bare ved tanken på å gå utenfor døra, mens andre først blir stresset om man havner i livstruende situasjoner.

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Er det ikke likegyldig om det er unikt eller ei å leve et stressende liv? Jeg synes Carisma kommer med en ganske nyttig informasjon her, selv om det er på siden av "kos" debatten. Det er kanskje noen som ikke er klar over kortisolets virkning på kroppen?
Selv er jeg inne i en ganske så stressende periode på jobben, og jeg merker det utrolig godt på kroppen! Pølsa rundt magen har blitt enda mer markert og tydelig, enda jeg er kjempeflink med kostholdet og klarer å trene noe. For å si det sånn, jeg tåler mye mer "kos" i form av mat med raske karbohydrater enn stress. Nå bare klistrer fettet seg fast, forflytter seg til magen. Kanskje jeg tåler mindre stress pga PCOS, da er det ikke så enkelt å bare holde seg unna stress på grunn av sykdom, for eksempel. Synes du forenkler bildet over her.

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Jeg tar imot all hjelp med takk :p
Du kan jo starte på treffet til fredag - for da har jeg tenkt å kose meg skikkelig :D

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Mulig at overskrifta mi her er litt misvisende, men jeg trodde faktisk at folk flest forsto at jeg mente hva man kan unne seg av inntak uten at vektnedgangen stopper opp.
Altså jeg ser jo her inne at det er utrolig mange oppskrifter på god mat, kaker, snop og snacks. Men jeg tviler jo på at alle her inne kan kose seg med sånt i hverdagen og fremdeles gå ned i vekt.
Som eksempel så laget jeg en lavkarbobløtekake til 17 mai for et par år siden og jeg unnet meg et stykke av den to dager på rad og med det så stoppet vektnedgangen min i noen dager.
Det sier seg selv da at jeg er av dem som ikke kan tillate meg slik f. eks en gang i uka om jeg vil ned i vekt.
Jeg vet også at noen tåler meieriprodukter godt, noen tåler å spise lavkarboknekkebrød osv hver dag mens andre ikke gjør det.
Ville bare se da hva folk flest her inne tåler av dette her også kalte jeg det kos.
Joda, kos kan være å kose med barna sine, med mannen sin, kose seg med et blad, et program på tv osv, men jeg mener altså kos i matveien :)

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Du skriver jo selv at det er betenkelig. Du har ingen rett til å være betenkt, for du har ingenting med hva jeg velger å bedrive.

Egentlig ikke. Ja og nei. Mitt blodsukker er egentlig ganske stabilt hvis jeg spiser høykarbo, det jeg opplever er plutselige svingninger som kan oppstå når jeg minst venter det. Ergo kan jeg gå en time, en dag, en uke, uten særlig problemer, før jeg får et blodsukkerfall som igjen gjør at jeg da svimer av. Så lenge jeg er lavkarber dagene før og dagene etter mine kontrollerte utskeielser er dette da ikke et problem, fordi jeg henter meg igjen dagen etter eller dagen etter der. Nå har jeg skeiet ut hele helgen, fra mandag til søndag uten problemer. Men så har jeg også tenkt med hodet. Jeg har fortsatt å spise egg, bacon osv til frokost, men jeg har ikke tenkt meg om to ganger når jeg nøt den herlige sjokolademoussen vi fikk til middag.

Nei. Jeg var vel strengt tatt ganske sarkastisk. Kanskje det er du som har ømme tær?

Jeg ser altså fremdeles ikke problemet så lenge det fungerer for den enkelte. That's my point. Hvis man har kommet så langt at man ser på mat=kos som noe fælt og fyfy, så tenker jeg at man egentlig har misbrukt mat på en slik måte at man kanskje må si at mat=kos er ikke bra. Poenget er at for den vanlige mannen i gata, uansett om den personen er lavkarber eller ikke, tåler fint å tenke at mat og kos uten at det er et problem. Hvis én eller ti dager med utskeielser betyr at man ruinerer de resterende 365 dagene i året så hadde jeg selvsagt vært like streng som du tydeligvis er. Heldigvis for min del så er ikke jeg her for slanke meg.

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Joda, jeg kan være så betenkt jeg bare vil om akkurat det jeg ønsker å være betenkt om. Jeg har gitt uttrykk for at jeg syns det er betenkelig at sukker gir livsglede – for det var det jeg skrev. Jeg har ikke et eneste sted i denne diskusjonen gitt uttrykk for at koblingen mellom mat og kos er feil.

Det jeg har gitt uttrykk for er at koblingen mellom søtt og kos er uheldig for mange. Og dette er beviselig sant, selv om du ikke ser problemet. Jeg gjør oppmerksom på at jeg IKKE sier at dette er et problem for DEG eller at det er et problem for ALLE.

Mindre teskjeer enn dette har jeg ikke. Hvis du fremdeles ikke forstår hva jeg skriver, vet jeg ikke hvordan jeg skal uttrykke meg.


-

Sv: Hva tåler dere av kos?
 

Jeg ser ikke helt hvorfor du skal være betenkt. Du må jo gjerne være det på egne vegne, men jeg vil i grunn ha meg frabedt at andre skal dømme mitt kosthold. Det er vel kjernen.

Alt med måte som det heter. Jeg drikker alkohol tja, en-to ganger i året. Som kos. Er det også noe å være betenkt over? Jeg mener, alkohol kan også forårsake store skader på kropp og sinn. Misbruker man noe er det selvsagt noe å være betenkt over, men så lenge man har et kontrollert forhold som ikke ender i misbruk skjønner jeg ikke helt hva det er å være betenkt over.

Forøvrig, ingen nekter for at hvis sukkeret/karbene tar over ens liv, og det ender med misbruk, kan også det være skadelig. Slik det er med alt i denne verden. Men ja, sukker kan absolutt gi livsglede innen kontrollerte former. Jeg skammer meg overhodet ikke over å si det. Jeg vet en del lavkarbere da steiler, men dem om det. Jeg ser bare ikke problemet. At du er betenkt for så være, for meg virker det snålt, men meg om det. Men så har aldri sukker styrt mitt liv heller.

Jeg har faktisk ikke nektet for at det kan være et problem for noen, ergo skjønner jeg ikke helt hvorfor du absolutt skal påpeke dette. Jeg er nemlig ikke uenig. Men nå var jo spørsmålet hva man selv tåler av kos, ergo svarer jeg jo utifra et personlig perspektiv.