Lavkarbo.no :: Karbojunkie - Har du erfaring med overvektige barn?

Lavkarbo.no :: Karbojunkie (http://forum.lavkarbo.no/index.php)

- Barns kosthold (http://forum.lavkarbo.no/forumdisplay.php?f=64)

- - Har du erfaring med overvektige barn? (http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=41527)

Sv: Har du erfaring med overvektige barn?

Sitat:

Opprinnelig lagt inn av maynard (Innlegg 1051413)

Jeg vil gjerne komme med min erfaring som har vært overvektig hele livet, også som barn. Jeg var også eneste overvektige i søskenflokken.

Jeg var jo klar over at jeg var større enn de andre barna, men tenkte kanskje ikke så mye over det før jeg engang ble innkalt til helsesøster som foreldrene mine hadde arrangert.
Det tror jeg faktisk var deres største feiltrinn. Da ble jeg så utrolig klar over min egen overvekt. Var også sårt når de andre barna lurte på hvorfor jeg måtte til helsesøster i timene. Ikke artig for en 10-åring å fortelle at det var fordi jeg var tjukk.
Jeg vil ikke si at jeg utviklet spiseforstyrrelser etter det, men et meget anstrengt forhold til mat. Det kunne gå mange dager uten at jeg spiste noe særlig, og til slutt heiv i meg ei skål spagetti feks. Eller smugspiste godterier og slikt.
Det var alltid fokus på hva jeg spiste og hvor mye når jeg spiste noe. Lærte meg at jeg var "flink" når jeg spiste lite og kalorifattig (høykarbo..), så fokuset var mer på at jeg spiste lite enn at jeg fikk i meg mat. Dette gjorde jo at det ikke ble lagt merke til at jeg i perioder ikke spiste.
Siden jeg ofte var tom for energi så orket jeg ikke å bli med på så mye til tider. Husker jeg nesten hadde konstant hodepine.

Alt i alt er mitt råd å rett og slett passe på hvordan man ordlegger seg. Passe på at barnet får i seg nokk mat, og ikke nekte de snop når andre får. Ikke få de til å føle seg så annerledes. Lære de at mat er sunt men rett mat.
Ta de med på aktiviteter de liker (ikke tvinge de med på ekstremlange skogturer når de hater det.. ;))

Dette var vondt å lese.....
Men samtidig lærerikt....så takk for at du delte!

Sv: Har du erfaring med overvektige barn?

Sitat:

Opprinnelig lagt inn av Treningsfrik (Innlegg 1060815)

Min sønn var seks år da jeg ble skilt. Av mange grunner tok det litt over ett år så var han ganske overvektig. Jeg tok det opp med faren uten å nå fram, men sa aldri noe til gutten selv om jeg så at dette bar galt avgårde. Da han var 7,5 år kom han til meg og sa:"Mamma jeg er blitt feit, kan du hjelpe meg å bli tynn igjen?" Jeg svarte at jeg ikke syns han så forferdelig feit ut, men at jeg selvsagt ville hjelpe han når han ba om det. Han blei kjempeglad og var veldig motivert.
Vi satte oss ned og prøvde å finne ut hva som hadde gått galt, jeg lot han selv komme med sine tanker og ideer og jeg må si at jeg blei imponert når han sa at han trodde alle nudlene han spiste hver dag kunne ha noe med saken å gjøre.
Selv om dette var lenge før jeg begynte med lchf så var fy-lista full av karbohydratrike matvarer, pluss godterier. Dette blei kutta ut og vi gjorde noen endringer for hele familien (det var tre barn til der) uten å si noe om hvorfor, eller lage noe styr rundt det. Vi spiste mye mindre karbo, og alle godterier ble erstattet med oppskåret frukt, også masse grønnsaker kom inn i kosten. Pluss at vi økte fysisk aktivitet ved at vi svømte to ganger i uka, pluss gikk minst en halvtimes rask tur daglig, i tillegg til at han gikk på fotballtrening, men det gjorde han mens han ble tykk også. På tre uker gikk han ned fire kilo og ble helt normalvektig. Da var han en lykkelig gutt som hadde lært veldig mye om kropp og mat, og det på en skånsom og god måte der han følte at han selv satt med nøkkelen.

Imponert over hvordan du håndterte situasjonen!

-

Sv: Har du erfaring med overvektige barn?

Sitat:

Opprinnelig lagt inn av Kula (Innlegg 1061110)

Imponert over hvordan du håndterte situasjonen!

-

Takk for det. Som en annen skriver her så skal man være veldig forsiktig med hvordan man ordlegger seg overfor barn, og selv om min sønn sto i speilet og så på seg selv og sa: "Se mamma, jeg har fått pupper, og se hvordan magen min henger." Så trøstet jeg alltid og sa at neida, det så ikke så ille ut som han trodde. Det var mange tårer forut at han ble normalvektig igjen, spesielt i starten når det ikke var synlige resultater. Da måtte jeg trøste og si at jeg synes han var fin i kroppen sin uansett. Jeg har aldri, ikke i årene etterpå heller, sagt at jeg synes han var overvektig/feit på den tia, selv om han vet det selv. Og det at vi la om kosten for hele familien uten å si noe til de andre ungene om hvorfor, så ble han ikke stigmatisert og det ble ikke noe ekstra fokus på hans situasjon. Jeg mener at man må bevisstgjøre barn, men ikke gjøre det i forhold til at de er mislykket og må gjøre sånn og sånn for å bli vellykket. Et barn som er rund og god kan være vellykket likevel. Vi veide ikke underveis, jeg ønsket minst mulig fokus på vekt. Men for å ha et mål så veide vi før vi startet.
En annen suksessfaktor var at jeg og min nye mann er veldig aktive mennesker og vi er mye ute i skog og mark med ungene, noe som skaper naturlig aktivitet. Gåturene hver dag atspredet vi med å gå forskjellige steder, vi bor veldig landlig til, og vi hadde hund som vi lekte med underveis. Målet vårt var at vi skulle bli skikkelig varme. Vi hadde over en halvtimes kjøring til svømmehallen og av og til var jeg så trøtt at jeg måtte stoppe halvveis og gå ut og lufte meg, men det er utrolig hva man får til når motivasjonen er stor:)

Man kan nok ikke følge en oppskrift på alle. Man må finne ut hva som passer akkurat til sitt barn. Kanskje man må snikinnføre nye vaner for noen, uten å si for mye om det, til andre kan man snakke åpnere om hvorfor man gjør som man gjør. Ei venninne av meg meldte barnet sitt på et fedmeprosjekt i kommunal regi, der ble datteren, som er sterkt overvektig, fortalt at hun er overvektig (noe hun nok visste fra før) og hva som er lurt å gjøre i forhold til det. Der er ikke fokus på vekt, men på økt aktivitet og sunnere kost. Målet er at hun ikke skal legge på seg mer i kilo, men at når hun strekker seg så skal fettet gradvis forsvinne. Prosjektet omfatter selvsagt foreldrene og også min venninne har hatt godt av det og har gått ned mange kilo. For dem er "prosjekt helse" blitt en felles greie som binder dem bedre sammen. Det er ikke lavkarbo, men det går riktig vei og de kunne aldri klart det uten å melde seg på et sånt tiltak. Det viktigste er å gjøre noe med det.