Sv: Når er man egentlig fornøyd ...?
 

Har gått ned fra 95 kg til 77 kg (+/-1) og har en BMI på 23,5 nå. Har vært stabil på vekta siste 8 mnd, og ser at jeg har funnet matchvekta mi. Har ingen planer om å stresse med å gå mer ned, men heller ikke øke vekta.
Ser at med mitt lavkarbo kosthold og enkelte helger der en har litt utskeielser så er vekta fantastisk stabil, +/-1 kg og jeg er ihvertfall superfornøyd.:)

Sv: Når er man egentlig fornøyd ...?
 

Dette er skummelt gjenkjennelig for meg, og henger nok sammen med at jeg har vært overvektig hele livet, og det har vært en klamp om foten min, mildt sagt, skapt både av meg selv og andre.
Jeg er sånn passe fornøyd med meg selv nå, med en bmi på litt over 26, men jeg når både rett under 25 og sekstitallet sånn ca samtidig (om jeg ikke husker feil), og selv om det er litt tåpelig, så er det en normal bmi og være på sekstitallet som er noen av de "kosmetiske" målene mine og jeg skjønner skikkelgi godt hva du mener med det at da er vekta uangripelig. Over det ruver det at jeg for alt i verden ikke vil utvikle noen av de sykdommene jeg vet jeg sto i fare for å få.

Sv: Når er man egentlig fornøyd ...?
 

Det sies jo at man er sin egen verste kritiker, og det stemmer jo det. Er mange som sier til meg at jeg ikke trenger det osv, men da svarer jeg bare "jeg gjør det mest for min egen del", og da er de stort sett fornøyde med det svaret:)

Jeg har satt mål på 60kg, men slik jeg ser ut nå så tror jeg at den vekta blir for lav. Men nå sies det jo at ketolysekuren kan "avslutte" seg selv når kroppen føler seg fornøyd, så jeg skal bare forts til det stopper opp hvis ikke jeg blir fornøyd selv først:) Jeg trives jo veldig godt med kostholdet, så ser ingen grunn til å slutte heller. Har planlagt sprekk i jula, og gleder meg til å kose meg sammen med familien på julaften:D

Sv: Når er man egentlig fornøyd ...?
 

Etter å ha sett Anna Anka vise fram magen sin på TV, og fortelle at hun kun har 11% kroppsfett tenker jeg at det er viktig å stoppe i tide. tror dama har slanka bort det hun må ha hatt av hjerne...

Hvis det er slik at lavkarbokost gir vektnedgang eller oppgang til man oppnår sin naturlige kroppsstørrelse, får man vel bare vente og se?

Jeg var livredd for at kroppen min hadde sagt seg ferdig på 70 kg, men så løsna det heldigvis og det rant av nye kilo.. så nå tenker jeg bare at jeg liker kostholdet, koser meg med masse overskudd til jobb,trening og familie, og får stadig finere kropp. La vita est bella!!

Sv: Når er man egentlig fornøyd ...?
 

Isj. Hun er bare ekkel! Hun er jo så mager i ansiktet at skallen synes gjennom huden, ikke mye pent nei!

Sv: Når er man egentlig fornøyd ...?
 

Én ting er hvordan hun ser ut, en annen ting er hva slags verdisyn hun har og forfekter. Jada ... Jeg har sett Hollywoodfruene, jeg klarte for en gang skyld ikke å overse hypen :p.

Sv: Når er man egentlig fornøyd ...?
 

Forholdsvis tynt mellom øra der ja...

Sv: Når er man egentlig fornøyd ...?
 

Jeg har også "alltid" vært rund. Den gangen jeg var nede i BMI 26 eller deromkring var jeg 18 og gikk ned omtrent sju kilo på tre uker, som følge av feilbehandling med antidepressiva. (Dette var før ME-diagnosen, og før noen tilsynelatende klarte å oppfatte symptomatikken som noe annet enn psykosomatisk... en helt annen rant. :p) En relatert detalj er at kroppen min faktisk er slankere nå enn dengang, selv om jeg veier mer - det har nok også litt med alder å gjøre, men nå kan jeg kjenne krage-, hofte- og ribbein jeg aaaldri har stiftet bekjentskap med før, hehe.

Kanskje det er vanskeligere for de av oss som alltid har vært for store å forstå når kroppen ser "riktig" slank ut, og det derfor blir viktigere med uavhengige målestokker som feks BMI? I forhold til de som har lagt på seg over kort tid og har et minne om hvordan de skal se ut, mener jeg.

Sv: Når er man egentlig fornøyd ...?
 

Ja, sant! Jeg tror det ligger noe der. Jeg har jo ikke vært normalvektig siden jeg gikk i barnhagen, og selv om jeg sikkert, for alt jeg vet har vært nede i den vekta jeg er nå, så har jeg aldri vært så velproposjonert og all over slank som nå, ja, med krage- og hoftebein og what not som du beskriver.
Og så har jeg vel også følt meg stigmatisert med overvekta, uansett grad, at det har vært en del av identiteten min, og jeg vet jo at det er noe av det folk har sett, og jeg lurer jo fortsatt på om dette er noe folk liksom ser, for det er så mange som sier at jeg ser helt normalvektig ut, men de har jo ikke sett meg uten klær, heller :rolleyes:.

I natt drømte jeg at noen viste meg noen nye bilder av meg og en annen dame som løp rundt på en plen i lange hippiekjoler (hahahaha, jaaadaaa), og jeg ble helt satt ut over å se hvor slank jeg var, og vedkommende som viste meg dem sa "men det er du da!". Sært.

Sv: Når er man egentlig fornøyd ...?
 

åå eg kjenne meg såå igjen!
i følge målet eg hadde i utgangspunktet har eg nådd det om berre nåken få kilo. men eg VEIT at det var visst ikkje nok likevel! frustrerande

Sv: Når er man egentlig fornøyd ...?
 

Kanskje underbevisstheten prøver fortelle deg at du skal feire at du er nydelig? :)

Sv: Når er man egentlig fornøyd ...?
 

Sv: Når er man egentlig fornøyd ...?
 

Denne tråden er så fin! Elsker å lese om de som "nøyer" seg med et par kilo ekstra, som ikke føler at de MÅ være syltynne. Selv er jeg jo på den alderen der jeg aldri er fornøyd, men når vekta også står bortimot stille på 68/69 kilo, klager jeg ikke. Koser meg med god mat, og jobber inn gode vaner som jeg skal leve med resten av livet. :ja:

Målet mitt er 62-64 kg, men om jeg ender opp et par kilo over tror jeg ikke det er så ille. Holder på å trene opp kroppen fra å ha vært potetsekk, så da blir det jo mye muskelbygging. Er med andre ord fornøyd med å ligge på f.eks 66-69 kg, så lenge de ekstra kiloene er muskler og ikke fett. :D

Sv: Når er man egentlig fornøyd ...?
 

Sv: Når er man egentlig fornøyd ...?
 

Aaaw, takk for det :). Jeg er jo ikke misfornøyd med meg selv som jeg er nå, altså, men jeg vet av fornuft at jeg nok burde gå ned opp mot ti kilo til, men det hindrer meg jo ikke å nyte det faktum at jeg totalt er godt over tjue kilo lettere! Men i blant blir man litt blind på seg selv, man har gått ned mye, men stått stille en stund, og nyheten blekner litt, og det blir stadig lettere å fokusere på det man fortsatt bør gå ned framfor den jobben man faktisk har gjort, og hvor man står nå i forhold til da man både var ti og tjue kilo tyngre :).

Sv: Når er man egentlig fornøyd ...?
 

Jeg bruker ikke å snakke dritt om kjendiser, men hu der... Hun har så stygt ansikt, ser så gammel og dradd ut. Jeg trodde hun var mye eldre da hun dukket opp i nyhetene førse gang.

Jeg tror ikke jeg ville byttet utseende med henne, selv om hun er slank.... Vel, hmmm.... hvis jeg fikk beholde personligheten min, så kanskje jeg kunne spise litt lavkarbo og få litt rundere kinn? Er ikke de innhule kinnene typisk for de som spiser veldig magert?

Sv: Når er man egentlig fornøyd ...?
 

Innhulte kinn og stor munn minner meg om anorektikere. Et typisk ansikt. Så er det en annen diskusjon om det er pent. Sunt er det vel ikke. ;)

Sv: Når er man egentlig fornøyd ...?
 

lurer på om det er fleire som har det slik:
om morgonen med ein gong eg har stått opp synst eg kroppen ser fint ut med flat mage og greier, men utover dagen ser det ut som kroppen sige sammen og ligner en potetsekk og føle meg slett ikkje like fin lenger. sånn har det alltid vært her i gården.

Sv: Når er man egentlig fornøyd ...?
 

Absolutt...det ideelle ville være å ikke spise eller drikke i det hele tatt, slik at man bestandig kan være så lett og flat som om morgenen ;)

Sv: Når er man egentlig fornøyd ...?
 

Så gøy å lese hva alle tenker og skriver om dette tema:)
Jeg kjenner virkelig kroppen forandrer seg om dagen. Mange av de nye klærne jeg har kjøpt i det siste, begynner jaggu å bli alt for store..... Men får holde igjen å ikke kjøpe meg noe nytt før etter jul:P Det har jeg IKKE råd til:) Trur det er første året på lenge jeg faktisk ser frem til å lirke kroppen inn i en penkjole til jul:)

Sv: Når er man egentlig fornøyd ...?
 

Men denne Anna Anka spiser faktisk lavkarbo, hun.

Sv: Når er man egentlig fornøyd ...?
 

Tenkte meg at hun gjør det, siden hun er så mager. Hverken overskuddsfett eller vann der å se. Har hun sagt hva hun spiser?

Sv: Når er man egentlig fornøyd ...?
 

Jeg skal si meg veldig fornøyd den dagen hvor kroppen min igjen er sterk og sunn og med MUSKLER istedet for fett og løs ekkel hud. Trening blir det lite med for tiden pga kronisk sykdom,men jeg forsøker.

Vekten er ikke sjekket på en liten stund, men siste veiing var 72 kg. Med BMI på 22 så ligger jeg sikkert greit an, men jeg ønsker å forme kroppen med muskler istedet for fett. Ned noen kg og så sterk i ben og armer. Og hodet; må ikke glemme hodet. Livsstilsendring omfatter jo LIVET og vi må ha med hodet som kan støtte oss mens vi ler og gråter og desper over ufargede ketostix'er, hater eggesmaken tilslutt, og mas om kaker og julebord....

Sv: Når er man egentlig fornøyd ...?
 

Tror hun spiser lavkarbo på den måten kroppfyggere gjør. Mye kjøtt og fet fisk, cottage cheese og egg, proteinshakes, endel oljer (omega 3-9 osv og nøtter), men ikke smør og slike ting.

Sv: Når er man egentlig fornøyd ...?
 

Jeg har lest litt om henne selv og hun har visst en spisedag i uka, men er ellers superopptatt av kosthold. Hun anbefaler blodappelsiner og epler fordi de er sunne og knasker i seg (kylling)sener/bein fordi hun tenker at det kanskje forhindrer kreft.Hun trener mange timer fem dager i uka.

Sv: Når er man egentlig fornøyd ...?
 

Jeg hørte ett sted at Anne Anka hadde en fettprosent på 14 !! Er ikke det litt sykt?...

Mitt mål er å for første gang i mitt liv kunne gå ut blandt folk og føle meg tiltrekkende, tynn og virkelig VEL med meg selv.. Jeg har såå lyst til å kunne gå inn i en butikk å vite at om jeg vil, og hadde hatt penger, så kunne jeg kjøpt ALT fordi ALT passer...
Så lenge jeg kan husker har jeg måttet lete igjennom stativ etter stativ, haug etter haug med klær, for å finne det største plagget.. For så å trykke meg inn i det i prøverommet, og så kanskje tenke at nei! Usj, dette plagget vil jeg ikke ha, ELLER så har jeg kjøpt den med tanke på at jeg èn dag.. i fremtiden skal bli tynnere...

Mitt hovedmål er faktisk, og jeg er ikke fornøyd før jeg er tynn... Jeg er 20 år, og har aldri vært "tynn" eller "slank".. Jeg skal ikke leve hele livet å bare ha opplevd å være bælfeit og lubben... Kanskje litt sært, men det er mine tanker.. ^^,