Sv: Kjærlighet og forhold ; hvordan få det livsvarig?
 

For å si det veldig enkelt: Jeg takler ikke tanken på være sammen med en mann. Jeg vrir meg av vemmelse når jeg ser for meg ha sex med en fyr - det er bare så uffattelig ekkelt. Det hadde med andre ord absolutt ikke fungert å vært sammen med en mann - jeg hadde jo vridd meg av vemmelse :o Jeg trives bedre med mannfolka som kompiser, jeg har helt ærlig, aldri likt de på noen annen måte. På ungdomsskolen så var jeg heeelt sikker på at det var noe galt med meg, selv om jeg hadde lært og var helt åpen for at noen liker det samme kjønn, men det trodde jeg ikke angikk meg. Til slutt måtte jeg bare gi etter for det:o Jeg prøvde riktignok å like en gutt når jeg var sånn 16 år, men vet du, det gikk ikke!? Jeg er glad for at jeg aldri gikk så langt som å ha sex med han, for å like han, det tror jeg at jeg ville angra noe helt sykt på i ettertid. Det hele endte jo opp med at jeg ble forelska i ei jente og når jeg tillot meg selv det, når jeg aksepterte den siden av meg så ble jeg en helt annen person, det tror jeg mange rundt meg kan si, at jeg ble mye mer..ehm, tilfreds og glad...jeg forstod at jeg var hverken syk eller unormal, ikke kom jeg til å ende opp som ei gammel jomfu bitter på verden rund meg (min største frykt når jeg var 17 år..haha...), jeg fant den personen som gjør meg lykkelig, glad og en person som liker meg som den jeg er og hjelper meg til å akseptere meg selv:D

Men jeg skal innrømme at av og til er jeg veldig skeptisk til hva folk rundt meg tenker om meg/om oss - men det letteste er å bare gi faen:o I hva andre tenker. Uansett så tenker de fleste ingenting negativt, det må være de som er ekstremt fordomsfulle. Jeg har ei venninne som hater det at jeg er sammen med ei jente, men hun viser det aldri utad og oppfører seg ikke på den måten som man skulle tro mot meg, grunnen til at hun ikke liker det er veldig enkel ; hun mener at samlivet er skapt for at en kvinne og mann skal være sammen...og hun er veldig veldig religiøs, men som hun sier: jeg legger meg opp i hvem du elsker, så lenge du er lykkelig, da har det ingenting å si om jeg mener det er rett eller galt. Men jeg har helt ærlig aldri møtt noen fordommer, kun slibrige mannfolk som prøver seg med å si "du, vi skal ikke ha sex, vi tre?", det hører med at de er dritfulle..og du møter dem på byen...æsj...

Sv: Kjærlighet og forhold ; hvordan få det livsvarig?
 

Jeg synes ikke du skal tenke slik, jeg mener, det var jo en grunn til at du ville ut av det ekteskapet? Det må faktisk være to i et forhold, både om det ene og det andre. Gi det litt tid så vil du nok finne DIN lykke:)

Sv: Kjærlighet og forhold ; hvordan få det livsvarig?
 

Selv om du virker "litt mot kjærligheten" så er det du skriver ganske viktig, føler jeg iallefall. Jeg er også helt sikker på at hvis begge vil så går det, jada, en møter hindringer, vi har alt møtt hindringer, selv om vi bare har vært sammen 2 år, men vi har da kommer oss gjennom dem og hvorfor skal vi ikke klare det i fremtiden? Hvis begge vil så går det, det tror jeg...

Mellon; Jeg har også tenkt den tanken av og til, den der med "ingen andre noensinne", men det er jo bare tåpelig å vie tid til å tenke slik. Hvorfor skal vi/jeg gå rundt å tro at noen andre er bedre enn den personen jeg alt har? Ja, ok, jeg har aldri vært sammen med noen andre, så jeg kan jo aldri si aldri, men jeg har heller ikke behov for det. Jeg ser at mange som etter type 3-5-7 partnere skulle ønske de ikke hadde hatt dem, når de har funnet den personen som er "the one", så jeg ser heller på det som en positiv ting, at jeg ikke har vært sammen med andre. Både når det gjelder det ene og det andre...:D Dessuten tenker jeg litt slik at hva hvis jeg hadde gått ut av dette forholdet, møter ei anna ei og så viser det seg at hun jeg var sammen med var den jeg virkelig ville vært sammen med, man kan ikke bare gå tilbake og si at man angrer, det er liksom ikke noe man sette på pause og vende tilbake til etter litt "fritid" ute i verden med andre:p Fungerer ikke slik som et pc-spill eller playstation.....

Sv: Kjærlighet og forhold ; hvordan få det livsvarig?
 

Jeg tenkte egentlig ikke på akkurat den biten med fordommer. Mer at mitt største marereitt er f.eks å jobbe sammen med bare jenter! :o Mest sånn på det spykiske med andre ord.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor folk skal henge seg så opp i at noen faller for folk av samme kjønn. Det har da alltid vært sånn! Se på alle de gamle ungkarene som delte hus ute på bygdene "fordi de ikke fant seg kjærring". Ja, liksom, som om de ville ha kjærring... :rolleyes:
Og jeg har veldig forståelse for de som sier de faller for personligheten til folk og ikke kjønn (hvis jeg hadde klart å se forbi at jeg ville flydd i trynet på ei jente etter noen timer/dager :D)
Jeg har kanskje større fordommer mot de som velger å stifte familie med noen fra en helt annen kultur. Mest fordi jeg har sett noen virkelig grelle eksempler på hvor galt det kan gå. Men det er en helt annen diskusjon!

Sv: Kjærlighet og forhold ; hvordan få det livsvarig?
 

Det er det også, så du går overhodet ikkje glipp av noko enda mannfolka sikkert trur det sjølv.

Sv: Kjærlighet og forhold ; hvordan få det livsvarig?
 

Noen liker menn - andre liker damer - sånn er det bare :) Respekt for andres valg er det viktigste spør du meg ;)

Sv: Kjærlighet og forhold ; hvordan få det livsvarig?
 

Selv om noen kvinner sikkert føler det sånn så gjelder nok det langt fra de fleste. De fleste av oss synes det er helt fantastisk - med den rette mannen i alle fall! :love: Min påstår at jeg bruker ham opp! :lol:

Sv: Kjærlighet og forhold ; hvordan få det livsvarig?
 

Med unntak av det som foregår på badet, er vi nok der vi også! :love:

Etter 18 år, 15 som gifte, 2 barn, hus, hunder, oppussing(er), dårlig økonomi, sykdom, overvekt, våkenetter og svigerfamilie og ........ er jeg fortsatt like forelsket og sikker på at dette er for livet!:love:



Som nygift snakket jeg med en dame i forsikringsselskapet vårt og en dame i banken pga navnskifte etc. Begge to syns det var rart at jeg hadde tatt hans navn (så umoderne, da!) og begge to snakket om hva som ville skje NÅR jeg ble skilt!!!
Ikke noe vissomattedersomatte, men NÅR!
Ikke særlig oppmuntrende, men jeg er like sikker nå som jeg var da; vi skal ikke inn i den statistikken!!!

Sv: Kjærlighet og forhold ; hvordan få det livsvarig?
 

Ehm, mitt største mareritt er også å jobbe med bare jenter. Det fungerer ikke, de aller fleste baksnakker hverandre så sinnsykt:( Og så er det den gnålinga da...Men det går ikke ann å sammenligne et parforhold med to jenter og arbeidssted med bare jenter. Iallefall mener ikke jeg det (dah liksom):p

Sv: Kjærlighet og forhold ; hvordan få det livsvarig?
 

Haha! :p

Sv: Kjærlighet og forhold ; hvordan få det livsvarig?
 

Min stemor tok pappa sitt etternavn og de gifta seg for..ehm, tror det er 2 år siden...tror det begynner å blit litt "in" igjen:p Det jeg også har sett er at de blandet etternavnene....jeg synes det er litt søtt å ta mannen/partnerens etternavn, men har bestemt meg for at jeg ikke vil det selv, fordi mitt etternavn er ikke noe ALLE heter, men kjæresten min sitt etternavn er det 12000 som har, mens mitt etternavn er det 500 stk som har....:p Alternativt kunne jeg tatt bort etternavnet jeg har etter min mor og hennes istedenfor...men den tid den sorg, jeg skal ikke gifte meg i morgen, i år eller neste år:p

Sv: Kjærlighet og forhold ; hvordan få det livsvarig?
 

Mannen min tok faktisk mitt etternavn :)
Men det er fordi mitt er sjeldent (50 -60 i norge med det navnet), og me skal overta garden etter onkelen min, og den har jo samme navn.
Dermed avgjorde han at han ville ha mitt navn. Familien hans reagerte faktisk kraftig på det, og meinte han på den måten "meldte" seg ut av familien. At han gjorde det pga garden, meinte dei var ein unskyldning....
Jaja, dei om det :)

Sv: Kjærlighet og forhold ; hvordan få det livsvarig?
 

Det skjønner jeg egentlig ikke, uansett navn er man jo i slekt? Men må innrømme at jeg har tenkt tanken, jeg har nemlig fornavn, mitt mors etternavn og pappa sitt etternavn. Selv synes jeg det er unødvendig med to fornavn, fordi jeg bruker bare det ene..men jeg har ikke turd å ta det bort av den grunn, i tilfelle mamma blir såret:o Men dagen en gifter seg så er dte jo andre saker, da har man en bedre grunn enn "fordi jeg bare bruker det ene":p

(Men det er litt kult at mannen tok etternavnet, fordi det er ikke vanlig, ikke enda iallefall:))

Sv: Kjærlighet og forhold; hvordan få det livsvarig?
 

Jeg skal ta sambos etternavn når vi gifter oss. Jeg synes hans navn er penere samt at jeg synes det er litt romlemantisk det at man har samme etternavn. :love: