Sv: Hvor mange legger faktisk om livsstilen, istedet for å bruke dette som en diett
 

Vaner tar lang tid å endre på!:o
Etter mer enn 2 år i denne verden, vet jeg at jeg vil bli her for alltid, men må tillate meg noen små ferier "hjem til gamlelandet" innimellom, ellers klikker jeg og sprekker så det suser!
Selv om selve suget etter søte saker ikke er der så mye lengre, vet jo både kroppen og hodet mitt hvor fantastisk, utrolig godt ting smaker! Desverre er ikke jeg av de som har oppdaget at ting ikke smaker noe godt lengre.:( Jo, noen ting, men langt fra alt!

Jeg kommer etter hvert til å leve LCHF i hverdagen og heller tillate noe mer karber i enklete settinger, som feks jul og påske, men ikke alle burdager etc. Stor familie/vennekrets!:eek:

For me gog min dia2 er LCHF helt klart en livsstilendring! Det tar bare litt tid før alt er endret!:o

Sv: Hvor mange legger faktisk om livsstilen, istedet for å bruke dette som en diett
 

Takk for tipset! Jeg har lest feil bakpå, av alle ting! Trodde det var mindre enn 9 karber:) Da skal jeg ikke spise de og bytte til fiber plus når butikkene åpner;)

Sv: Hvor mange legger faktisk om livsstilen, istedet for å bruke dette som en diett
 

Jeg er nok fremdeles på egg og bacon-stadiet, men har så smått begynt å våge meg utenfor det helt safe både til frokost og middag:) Har aldri synes det er noe gøy å drive på kjøkkenet jeg, men det har faktisk endret seg den senere tiden. Er faktisk på vei på kjøkkenet for å bake litt lavkarbo-snadder nå!
Men så godt at dere deler erfaringer med oss nybegynnere - trenger både litt trøst og et spark bak innimellom og her er det begge deler :) Så tusen takk!!

Sv: Hvor mange legger faktisk om livsstilen, istedet for å bruke dette som en diett
 

De fleste overvektige føler seg svake, dumme, late. Min lillesøster på 17 år for eksempel har en helt annen forbrenning enn meg. Hun trener ikke forferdelig mye (gym + noen timer ridning i uka), og har i flere år spist dobbelt så mye som meg. Hun bor på internatskole og spiser ofte med gutter, for det er så flaut å spise sammen med jenter. Hun er slank som bare det med BMI mellom 18 og 19 selv om hun har litt muskler. :eek: Storebroren vår kommenterte faktisk at hun hadde større legger enn de fleste han kjente. :lol: Så lillesøstera mi kan spise hva hun vil og legger ikke på seg, jeg veide mer enn hun gjør nå da jeg var 11-12 år gammel. Hvis to søsken (samme foreldre) kan være så forskjellige, hvordan er det da med resten av befolkningen?

Det er utrolig mange slanke som ikke skjønner at mange overvektige ikke spiser så usunt (i følge "normalt" kosthold). De tror jo at alle overvektige spiser masse i smug. "Det er jo så lett å holde seg slank. Hvorfor finnes det overvektige?" Kroppens energiligning er mer komplisert enn kalorier inn minus kalorier ut.

Men, til det jeg egentlig skulle si: Jeg kan langtifra alt om lavkarbo, men jeg føler at jeg kan nok til å forsvare meg selv og mitt kosthold. Jeg får stadig kommentarer, men jeg kan forklare hvorfor jeg spiser slik og hvorfor det er sunt. Jeg har vunnet alle kostholdsdiskusjoner IRL de siste månedene. ;)

"Det der kommer du til å få mangelsykdommer av", kommenterte en som satt og spiste kneip med margarin og lett-ost. :rolleyes:

Mitt tips: les mer. Jeg lærte utrolig mye av å lese Bedre Uten Brød. Dokumentaren FatHead er også fantastisk.

Sv: Hvor mange legger faktisk om livsstilen, istedet for å bruke dette som en diett
 

For evig? Det vet jeg ikke, men akkurat NÅ går det flott. Mat er ikke noe problem, ikke den nærmeste omgivelsen heller.
Men jeg tillater meg utskeielser i blandt, og når jeg oppnår "min" ønske-vekt, så kommer jeg til å finne ut hva som er stabilt kosthold for meg. Men jeg vet at om jeg faller tilbake til brød og pasta, så kommer vekten til å gå opp. OG det vil jeg IKKE!!! Min store skrekk... Slitt nok med vekta nå. Nå vil jeg nyte resten av livet med normal, sunn, riktig vekt.

Sv: Hvor mange legger faktisk om livsstilen, istedet for å bruke dette som en diett
 

Har kun levd lavkarbo i...tja...begynt på min 8.mnd nå, og det har igrunn ikke engang falt meg inn å gå tilbake til høykarbo igjen! Hva skal man det for liksom? Bli dårligere igjen, oppblåst og ekkel.... Frister overhode ikke :)

Sv: Hvor mange legger faktisk om livsstilen, istedet for å bruke dette som en diett
 

Begynte på ketolyse i juni 2009, og aldri har jeg hatt bedre livskvalitet enn etter det.

Knær og bekken verker skjeldent. Fingrene er ikke stinne av vann. Jeg kan bøye meg og sitte på huk. Klarer greit å være på beina det meste av dagen. Humøret er stabilt godt. Jeg er god og mett. Blodsukkeret er stabilt. Insulinnivået normalisert. Jeg kan handle tøy i vanlige butikker - og det sitter fint:eek:. Lista kunne sikkert vært lenger, men kort og godt - alle disse forvandlingene jeg har opplevd, de forteller meg og inspirerer meg til å fortsette å leve på dette viset.

Sv: Hvor mange legger faktisk om livsstilen, istedet for å bruke dette som en diett
 

Å komme i ketose er som å falle ned i en god felle som jeg ikke vil klatre ut av. jeg er kjempetakknemlig for at jeg havnet i den. Når skal resten av befokningen skjønne at man må bruke fett som brensel for å bli kvitt fettet, og at det da blir bakstreversk å spise karbohydrater!!! Hell og lykke til dere alle. Dette forumet er til for at alle skal klare det for alltid, er det ikke? Skal lage en tråd hvor man kan tipse hverandre om hvordan takle det når man ønsker en sprekk, hva man kan spise som gjør minst mulig skade men likevel tilfredstiller.

Sv: Hvor mange legger faktisk om livsstilen, istedet for å bruke dette som en diett
 

Jeg har nå hatt noen uker med sukker og stivelse, fordi det falt seg slik - i dag er jeg lettet og fornøyd med å vende tilbake til egg og nakkekoteletter. :cool: Høykarbotiden har gjort meg treg og døsig, og jeg har kjent på i hvor stor grad sukkerinntak fører til mer sukkerinntak, for meg. Så jeg gleder meg til å slippe to kilo vann, komme i ketose igjen, som jeg har vært gjennom høst og vinter, og vite at - ja, burger og iskrem ser godt ut - men ikke så godt. Virkelig. :D

Livsstilsmessig så håper jeg at jeg, når jeg ikke lenger er veldig overvektig, kan ha et lavkarbokosthold hvor det er rom for en cappucino med melk en søndags morgen, en kurv jordbær i parken iblant, ting å nyte fremfor å ete. Jeg vet i alle fall at jeg ikke vil leve sånn at jeg blindt kan putte i meg flere hundre gram melkesjokolade og knapt registrere hva jeg driver med...

Sv: Hvor mange legger faktisk om livsstilen, istedet for å bruke dette som en diett
 

Det er vel blitt en livsstil her også, har holdt på siden september 2007 og det har aldri falt meg inn å gå tilbake til det kostholdet jeg hadde før. Nå er det desverre (eller kanskje jeg skal si heldigvis) slik at jeg nok bare har klart å innarbeide selve livsstilsbiten, dvs at jeg har lært meg hvordan jeg kan holde vekta ved en generell lavkarbolivsstil a'la litt streng Fedon med enkelte høykarbiske innslag en sjelden gang i blant som jeg bare ikke vil gi slipp på (som å kræsje poteter i mammas brunsaus til julemiddagen og litt ostepop en gang i blant). Så det jeg har lært i disse snart 3 årene er hva både kroppen og psyken min trives best med i det lange løp. Så gjelder det bare å finne frem lysta og viljen (viljestyrken?) til å gå ned de 30-40 kiloene som bør fjernes, og da må det hardere skyts til :o Men det får jeg ta når pjokken er ute og amminga er over ;)

Sv: Hvor mange legger faktisk om livsstilen, istedet for å bruke dette som en diett
 

Jeg håper at jeg kan klare å gjøre dette til en livsstil - men jeg er ikke helt "der" ennå....Bl. a fordi jeg har opplevd stillstand / minimal vektnedgang en god stund nå....Det sliter på motivasjonen. Sliter også litt med middagene, føler dette måltidet blir veldig "redusert", med lite variasjon og ofte bare en eller to ting på tallerkenen.....De andre i familien (som ikke spiser lavkarbo) har ofte mer spennende middager enn meg....
Noe å jobbe med......

Sv: Hvor mange legger faktisk om livsstilen, istedet for å bruke dette som en diett
 

Jeg skulle bare ha dette som en kjapp måte for å gå ned i vekt, men nå er jeg kommet dit henn at jeg kommer alltid til å spise minst mulig karbo, fordi jeg vet jo og ser jo at jeg går ned nå, og jeg vil ikke måtte slanke meg hele livet slik som mange gjør!:eek:
Jeg har en fantastisk samboer som står for all matlagingen her hjemme og han er super flink til å lage mat, så denne livsstilsendringen er ikke noe problem. Og så lenge jeg trives med maten og lavkarbo stilen så kommer jeg nok til å følge dette!:p
Men det skal vel også sies at jeg kommer nok til å tillate meg å spise litt høykarbo også, men så lenge jeg får lov, så tror jeg ikke at det frister så mye. Har ikke gjort det ennå:D

Sv: Hvor mange legger faktisk om livsstilen, istedet for å bruke dette som en diett
 

Veldig god og informativ tråd! Jeg har vært på dette kostholdet siden juni 2008 og jeg elsker det. I begynnelsen så tenkte jeg ikke så mye over hva jeg skulle gjøre når vekta nærmet seg målet, men det har liksom bare kommet til meg litt etter litt at dette er måten jeg ønsker å leve på! Jeg nyter roen og kontrollen jeg har i kroppen. Liker at jeg er den som bestemmer hva jeg skal spise. Selvsagt har jeg hatt noen harde tak. Jeg har falt så nesegrus tilbake mange ganger, men for første gang i mitt liv har jeg greid og komme meg opp og tilbake igjen. Litt sterkere for hver gang! Hurra for at jeg oppdaget dette forumet og denne fantastiske livsstilen! For min del er det LCHF for livet!

Sv: Hvor mange legger faktisk om livsstilen, istedet for å bruke dette som en diett
 

Dette var morsomt å lese, akkurat som jeg skulle sagt det selv. Har vært i ketose i 6 måneder. Fra å syntes at det var verdens undergang, da legen rekvirerte dette. Så var jeg ved siste legebesøk forbredt på å kjempe med nebb og klør for å overtale henne til å la meg fortsette i ketose :). Slapp å overtale henne, alle mine blodprøver viser at dette bare gjør meg godt. Og det merker jeg på hele kroppen. Alt av høykarboprodukter byr meg rett og slett i mot nå. Så hvordan i alle dager skulle jeg klare å gå i fra lavkarbo? Om jeg så var dødssyk ville ingen fått puttet inn noe høykarbomat i min munn, hehe...

Dette er og blir min livsstil, hverken mer eller mindre. OG jeg er utrolig lykkelig med det. Har blitt det mest naturlige og selvfølgelige for meg.

Sv: Hvor mange legger faktisk om livsstilen, istedet for å bruke dette som en diett
 

Jeg skulle ønske jeg klarte å se på det som en livsstil!