Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Mener dere virkelig at et barn som er overvektig eller er i fare for å bli det ikke skal ha noen grenser på matinntaket til måltidet?
At de skal få spise så mye de vil ?



Mitt barn spiste altfor mye når det ikke var noen begrensinger.
Hun klarte ikke å lære seg å føle metthetsfølelse ved å styre inntaket selv. Hun klarte ikke det før vi hade trent på det en liten periode. Det er jo ikke snakk om å nekte de mat, men å redusere matmengden på en fornuftig måte.Hun kunne nemlig spise og spise og spise og spise. Og et sted må det jo gå en grense når barnet begynner å få dårlig helse av det.

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Jeg mener det er stor forskjell å nekte og å begrense. Det å begrense seg er en egenskap som i mange tilfeller må læres ellers kan barnet bli f.eks grådig. Det handler om sosiale samspill, dele med andre, takknemlighet for det en får. Ikke alle har "det i seg". Det er derfor proseser i hjemmet som foregår over lang tid, gjerne år. Noen ganger er det passende med ja/nei som i "Nei, du får ikke en is til" eller "Ja, værsågod ta gjerne et eple til" Særlig etterfulgt av et lurt smil og et lavt "Æsj" eller "Jippi".

Hver gang jeg har laget noe ordentlig sunnt og ungene skryter av maten passer jeg samtidig på å si at det var fint for dette er veldig sunn mat. Da får jeg ofte spørsmål om når vi kan ha dette igjen.

Jeg nekter ikke barna mine noen typer mat men jeg setter begrensninger for når og hvor mye de skal få i seg av usunn mat.

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Svar til det: Prøvde du å gi henne lavkarbomat før du begrenset matinntaket? Det er nemlig stor forskjell på det å bli mett på høykarbomat og lavkarbomat.. Det står flott beskrevet over i et innlegg her om hvordan insulinet fungerer og hvordan metthetsfølelsen er styrt :)

Når et barn kan spise så mye det vil av lavkarbomat kan dem endelig spise seg mette og kjenne på den gode følelsen av å være mett, samtidig som fettforbrenningen fungerer optimalt og normalt!
Er helt enig i tidligere innlegg der man skriver at man skal ha restriksjoner på HVA barnet spiser men ikke HVOR MYE!

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Der er jeg helt enig. Og jeg mener fortsatt at noen ganger må vi foreldre inn å begrense hva de putter i munnen. Når vi begrenset for datteren min så var ikke det grønnsaker og salat, men kjøtt,poteter,,saus osv spesielt middagen. Samtidig så gjordet vi jo store endringer i kostholdet generelt for alle i familien så hun fikk jo aldrig følelsen av at dette handlet om henne men om hele familien.

Nå er det noen år siden og vi hadde aldrig hørt om lavkarbomat. Men hun har aldrig vært glad i brød så vi fant andre alternativer til det. Og godteri og potetgull og brus var sjelden noe hun ville ha. Gav det bort til søsknene. Jeg er helt enig i at det står mye fint i denne tråden , flere kloke innlegg som jeg er helt enig i. Men alikevel så ser jeg at det stemte ikke med min datter. At hun skulle få spise så mye hun ville.
Istedenfor å bruke ordet begrense så kan jeg bruke ordene at vi styrte henne i en annen retning matmessig og veilede henne i å finne metthetsfølelsen.

Er vanskelig å få frem det jeg mener, men jeg har erfart at teori og praksis er noen ganger to ulike ting.

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Jeg mener det, ja. Men jeg tror at mange foreldre har begrenset barna fra så tidlig at barna allerede har forstyrret sult og metthetsfølelse. Derfor tror jeg også at for mange barn er det vanskelig, og det tar tid, å finne den rette balansen. Likevel mener jeg altså at i det lange løp vil det være fordel for barnet å få finne ut av dette selv. Kanskje vil barnet overspise en periode, men for de aller fleste barn vil det normalisere seg etter hvert. Og jo tidligere man lar barna styre dette selv, jo bedre, tror jeg. Det jeg er "redd" for er frislippet som før eller siden kommer. Det er bedre med frislipp i 2-års alderen, hvor barnet har naturlige grenser, enn i 12-års alderen, hvor barnet i tillegg ofte er i opposisjon til foreldrene.

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Jeg skjønte ikke teorien din rundt at barn kan bli grådige. Mener du at barn blir grådige av å få så mye de vil? I såfall er jeg uenig med deg. Jeg mener at barn blir grådige (i den grad det er noe de blir og ikke i utgangspunktet er) når det er begrensninger. For det er først når man frykter at det ikke er nok at grådigheten kommer til uttrykk. Sikre seg selv, sørge for at man ikke får mindre enn de andre. Det trenger ikke de barna som vet det er nok.

Når det er sagt mener jeg at grådighet er nærmest nedarvet i oss mennesker. Det er et overlevelsesinstinkt, tror jeg. Det er viktig for overlevelse å sikre at man selv får nok mat.

Hos oss er det (selvsagt) begrensninger på is, fordi det karakteriseres som godteri. Dette går på type mat. Men frukt har vi ikke begrensninger på. Så lenge vi har frukt, så er det fritt fram og ingen trenger å spørre. Ikke en gang gjester.

Og forøvrig har jeg helt fra barna vært små hatt en teori om at når det kommer til godteri, så har jeg alltid gitt ungene mer enn jeg regner med de greier å spise. Dette fordi de skal slippe å vokte som ville dyr over godteriet sitt. De spiser til de har fått nok, og så stopper de. Om det er godteri igjen plager ingen. Dette fremmer også evnen til å dele med andre, mener jeg. For det er lett å dele når du ikke føler at du gir bort alt du har. Det dummeste man gjør mener jeg er å gjøre godteriet til noe som er så regulert og begrenset at ungene til slutt er villige til å selge sjela si for en bit av en melkerull. Forbuden frukt...

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Jeg har ikke noe annet fornuftig å skrive enn at jeg har selvopplevd hva det vil si å ha et barn som ikke klarte å lære seg hvor mye mat som var nok.
Vi er fornøyd med måten vi løste det på og ser at vi har en sunn ungdom i dag med et veldig fornuftig forhold til mat selv om vi måtte begrense mengden mat en periode. Jeg tror det er noe med måten dette blir gjort på.

Mye fornuftig som står i tråden, men jeg tror ikke man kan bastant si at det kun er en måte for ungene å lære dette. Det funket ivertfall ikke hos oss.

Må legge til at jeg har to barn til som ikke har hatt dette problemet.

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Jeg har ikke barn, men jeg kan godt snakke for meg selv. Da jeg var tolv la jeg på meg drøyt tretti kg på få måneder, og gikk fra å være smålubben til å bli direkte feit.
Det var leger involvert, og jeg ble tilsnakket i tredjeperson, legene sa til moren min at de ikke måtte gi meg så mye mat og godteri, og var døve til det moren min sa om at jeg spiste helt normalt.
(Det var ingen som lurte på hvorfor en unge legger på seg så abnormt, men det er en annen sak). Så begynte et lite bittert nazihelvete hvor jeg ikke fikk smør på brødskiva, måtte drikke skummamelk og alt jeg putta i munnen ble målt med argusøyne. Mamma syntes det var trist, og hadde vanskelig for å skulle la meg gå sulten -men syntes hun måtte høre på legene. Faren min var noen hakk strengere, noe jeg i ettertid vet at handla om at han selv var overvektig fram til litt ute i puberteten, og var redd for at jeg skulle leve ut hans erfaringer.
Jeg vet jo at de prøvde å gjøre det på best mulig måte, med min beste interesse for øye. Men det var vondt! Jeg følte meg annerledes, for søstrene mine fikk jo ingen restriksjoner, jeg kunne i utgangspunktet ikke spise hos andre, alt var tilmålt hjemme.
Hva gjorde jeg?
Jo, jeg løy på meg sult for å få brødskiver hos naboen, eller morfaren min, jeg stjal mat, og smugspiste på rommet mitt, hver eneste kr jeg kom over gikk til godteri (jeg sykla faktisk til Sverige -hvilket er et par mil unna, for å kunne kjøpe sjokolade uten at noen jeg kjente skulle se det).
Og så ble jeg målt og veid et par ganger i uka. Det var helt forferdelig.
På et tidspunkt spydde jeg opp mat, og stjal lakseringspiller og Nutrilettpulver. Det var da jeg fikk smaken på sult -selveste adelsmerket :rolleyes:
Da jeg var rundt tretten, raste alle kg av nærmest av seg selv, like fort som de kom.
Selv i dag, i en alder av snart tredve, selv om jeg har et ganske normalisert forhold til mat nå, så sliter jeg med å skulle spise foran andre (men gjør det likevel), og har fortsatt en hang til å gå sulten.

Poenget mitt er uansett at dette er et utrolig følsomt tema, og det må tråes ytterst forsiktig. Selv om man selv som forelder prøver å gjøre ting forsiktig, så kan dette oppleves ganske forsterket for barnet.

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

må si meg enig i innlegget til MASKOTTEN her.
JA jeg synes også det er galt å begrense matinntaket til barn.
Jeg har en datter på 5 som har overspist siden hun ble født. Hun kan spise og spise...blir liksom ikke ordentlig mett.
Det var helt til hun fikk lavkarbo mat.
til frokost får hun ofte 1 br.skive med stekt egg og agurk/tomat/paprika.
til niste spiser hun som regel brød + fruktmåltid(får i barnehage, er ikke jeg som sender med).
Middagen spiser vi det samme. Jeg spiser ketogen kost, så middagen er ketogen. Altså bare grønnsaker, fett og protein.
Middagen holder til neste dag og hun overspiser ikke lenger på kvelden. Vi har ofte dessert også. bær og saus/krem. Hun er blitt i bedre humør og blitt mye slankere og mer aktiv den siste tiden. Hun er mer rolig på kveldene:)
Jeg prøver å ligge på ca 50 g karbo pr dag på henne. teller ikke så nøye, men følger med. bare fruktmåltid+ brødmåltid i barnehage så er hun over dette! kunne fint levd ketogen hjemme altså....
Men hun får spise så mye hun vil når hun først spiser...
Jeg lager lavkarbo-lapper og vafler...og hun får ikke noe søtpålegg av noe slag. hun får ikke syltetøy, men feks krøstet hele bringebær/jordbær uten søtning...går så fint atte!
av og til spiser vi fløteis. Da får hun 1 ss(ikke toppet) med is og 3-4 ss med bær. Før var det motsatt. Og hun er like fornøyd med det.
Som snacks har liker hun paprika med nøttesmør på..
Det har tatt tid og mange diskusjoner for få inn disse gode vanene. Hun liker ikke grønnsaker mer enn andre unger. Det handler mest om foreldrene som gir etter eller ei...
Vi har salat hver dag. Hvis hun ikke spiser opp så får hun ikke dessert heller. selv om det er lørdag! lørdagsgodtet har ryki flere ganger...Men det har betalt seg.. nå spiser hun salaten opp hver dag:)

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Jeg har forsåvidt sagt hva jeg mener allerede i tråden, men vil henge meg på noe Photobscura skrev.

Jeg vokste også opp med strenge matrestriksjoner. Ikke egentlig for at foreldrene våre var redde for at noen av oss skulle legge på oss. Tror det var dels begrunnet i økonomi, og dels at de ikke likte at vi virket "grådige". Så derfor var det veldig begrenset. Og hva skjedde? Jo, vi lærte selvsagt å karre til oss, og virkelig bli grådige. Og jeg brukte nesten alt av lommepenger på forbudt mat. Og om natta ranet jeg kjøleskap og fryseboks. Jeg tok poser med boller og rundstykker fra fryseren og gjemte på rommet mitt.

Jeg følte at jeg aldri fikk NOK. Følte at jeg ALLTID ville ha litt til. Vi hadde begrensninger på alt. Derfor målte vi eplene, for klart alle ville ha det største. :rolleyes: Hadde vi frukt som druer ble det delt i skåler til oss, og talt eksakt like mange til hver av oss.

Den ytre kontrollen førte for meg til at jeg alltid ville ha mer. Så jeg underveis måltidet at her var det 2-3 kjøttkaker "til overs", så skyndte jeg meg å hive i meg min tilmålte porsjon i håp om å få det til oversblevne. Borte hos andre var jeg ikke sånn som tagg mat (jeg hadde jo et snev av oppdragelse) men jeg tok i mot alt som bød seg.

Jeg vil ikke mine egne barn så vondt at de skal føle at det alltid er for lite av alt.

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

:lol: Du fikk jo trent samtidig da.. :D

Men seriøst, det er mye i dette med å gjøre mat til en ting å skamme seg over hos barna. De skrå blikkene, å alltid føle at noen teller og overvåker, vurderer og finner en karaktersvak. Og om man fortsetter å legge på seg på tross av begrensningene vet man at det er ingen vits om man lyver eller snakker sant for man blir ikke trodd likevel. :(
Det tok flere år før jeg klarte å spise sammen med andre, og jeg kan fortsatt grue meg i flere dager om vi skal bort og spise eller ha besøk, særlig av folk jeg ikke kjenner godt. På jobben spiser jeg helst lunsj i bilen e.l. Å sitte og spise sammen med kollegaene og ha en avslappet pause er for meg helt uvirkelig. Fra de første gangene jeg ble bevisst/bevisstgjort på dette med matinntak og vekt har mat vært fryktelig problemfyllt, og jeg unner INGEN å ha det sånn!

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Hehe, ja. Det er sant! Jeg fortsatte jo å sykle til Sverige da jeg begynte å røyke, og aldersgrensen ble hevet fra seksten til atten i Norge :p

Ja, det der er faktisk noe jeg fortsatt jobber hardt med! Selv om jeg ikke er bemerkelsesverdig overvektig lenger, så må jeg hele tiden fortelle meg selv at det er greit å spise med andre. Det er greit å ha ekstra smør på maten, og det er greit å handle inn feit mat i butikken etc.
Jeg husker en gutt fra bygda mi gikk rundt og sa at da jeg hadde vært på kaffebesøk sammen med mamma hos bestemora hans så hadde jeg tømt hele kakefatet. Det gjør fortsatt vondt å tenke på, selv om det ikke var sant, så kjenner jeg fortsatt skammen knytta opp til det ...

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Hei!
Her var det mye spennende og trist å lese. Kjenner meg igjen i mye av det. Jeg var stor fra jeg var født, og min kjære mor, som som sin mor alltid har slitt med vekta, forhørte seg med legen om hvordan best å takle dette. Resultatet ble begrenset inntak. Sikkert et helt vanlig inntak, med to skiver til hvert måltid, pluss en vanlig middag. Godterier på lørdag.
Resultatet:
Jeg husker at jeg i fem seks årsalderen flere ganger smøg meg ut på kjøkkenet etter leggetid og skrapet brødsmuler av fjela. Bare tanken på den stusselige, lubne, sultne jentungen får det til å gjøre vondt i hjertet mitt den dag i dag, nesten 30 år senere.
Det jeg lærte var at mat må man raske til seg der man kan. Spise til man er mett er feil og ekkelt. Spise må man gjøre diskret. Mat er forbudt. Mat er kos. Mat er trøst. Mat er belønning.

Var det det den stakkars moren min ville jeg skulle få ut av det? Nei, selvfølgelig ikke. Hjalp det? Nei, ikke til annet enn at jeg alltid har følt meg gedigen, enten det har vært tilfellet eller ei.

Jeg ville KUN fokusert på å leve sunt - eventuelt å lage en fin oversikt over alt man skal ha i seg i løpet av en dag mht til vitaminer, mineraler og alle sånne fine ting, hva som er bra for øynene, og håret og huden og tarmene og skjelettet osv, osv, også lekt oss frem sammen til artige sammensetninger man kan oppfylle dette dagsbehovet på. Da lærer ungene om hva som er bra for kroppen, hvorfor det er bra, litt om hvordan kroppen fungerer og om hvordan man skal spise i hverdagen -- alt går greit i ny og ne, så lenge rutinene er på plass.

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Det er virkelig interessant lesing dette her! Hvordan flere av oss som nå er blitt overvektige altså har hatt en liknende oppvekst med matrestriksjoner.. Takk for lavkarbo sier bare jeg!! (husker selv at jeg tok inn masse kjeks på rommet og koste meg under senga og dyna, ingen måtte seg meg.. det var sååå herlig!! Og når mora mi fant ut at det var tomt for kjeks så begynte jeg å lyve om at det ikke var meg osv..UFF- tragisk!! Jeg husker også at naboen hadde snopeskål hele uka- dem kunne spise når dem ville- ingen spiste- dem var snopleie-- men dere kan kanskje se for dere hva som skjedde når vi var på besøk..... :)

Må si meg helt enig med det flere av dere skriver om grådighet og mat- vi kjøper også inn litt mer godteri enn sønnen vår orker- han plukker ut på butikken om lørdagen i posen sin- når vi kommer hjem får han det i en tallerk og koser seg virkelig!! Men han deler med alle i rommet "mamma må ha" "Pappa må ha" sier han.. (mamma gjemmer sine og gir til pappa senere..) han liker ikke sjokolade, karamell, marsipan eller lakris (slekter ikke på mora si for å si det sånn:P) men han liker det gummigodtet.. Ofte vil han gjerne spare litt til dagen etter også, og det er jo greit nok!

Hvis jeg ser på mine nærmeste som har barn- har jeg sett at noen av dem bedriver "10 smågodter hver lørdag"-restriksjon.. ungene blir jo helt gale... Dem stjeler fra hverandes "porsjoner" og det blir ramaskrik hver lørdag :) Så sitter sønnen min og "propper" seg med mindre enn deres tilmålte 10 biter og er strålendes fornøyd!!

Liker ideen til ei her på stråen som skrev at man kan lage sånne "dette er godt for håret" og dette er godt for "musklene" å spise, og få barna til å lære litt om vitaminer og hva maten gjør med oss :)

Vitaminskolen for hele familien:
Hår og hud- (Bvitaminer) - nøtter, avokado, bær (Mandler, knuste, blandet med flytende honning- super ansiktsmaske)
Øyne- blåbærsmoothie (kesam og blåbær, søtstoff sukrin- helt ok for barn :) og andre bær, gjerne noen ferske noen fryste. bringebær, skogsbær og eventuelt 1ss udos choice/cocosa/smakløs olje-
Detox- 1/2 salat(isberg/rapid/kinakål), 1/2 agurk, stangselleri, 1 grønt eple i smoothien
Muskelbyggeren-Kyllingfilet- lag snitt i den og smør med icas pesto, surr inn serranoskinke (2 stk pr filet) og dryss over parmesan- i ovnen!! Voila- lørdagsmiddag og proteinbombe samtidig :0)

Sorry hvis jeg dro i feil retning i denne tråden nå, men følte det var nokså greit mtp at dette er noe man kan gjøre med ungene. Fortelle om hva forskjellig mat gjør med kroppen vår og samtidig kose seg og nyte sunn god og ubegrenset menge :P med nydelig lavkarbomat!!

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Jeg kjente meg også igjen i mye av det som står ang. matrestriksjoner for barn.
Ble overvåket, passa på, fikk egen mat,veid hver uke, sure kommentarer osv.
For meg endte det i spiseforstyrrelser.:mad:

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

er så enig med det mange skriver her. og noe av det er at ingen trenger brød.

en dør ikke uten. egg er mye mere neringsrikt. det tar jo bare 6 minutter og koke 2 eg og legge i matpakka. og de fleste vel vel også misunne et par deilige egg på en hard skole dag?

det ville jeg" jeg fikk bare brød. det var det vi spiste. sånn var det. ( :mad: )

men som sakt , det med karbokutt er ikke dumt. det er ikke farlig heller.

leser du litt, så finner du ut at det ikke er slankende, men vektregulerende. det er det mest naturlige for menesket. så er du under idealvekten, vil du legge på deg. men også muskler(faktisk) er du over, vil du kvitte deg med litt.

er du normalvektig. skjer det ikke stort, untat et stort helse-gevinst.

lavkarbo/LCHF/ karbokutt.. det er jo sunt. naturlige kildet til karbo, agurk, paprika.. .

jeg sier ikke " Sett gutten på Atkins!" men gi han bedre oppvekst med forstårelse rundt de forskjellige kaloriene, gi han nyttige kalorier.

fett= næring+energi
karbo=energi

;)

Re: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Ble nesten litt lettet av å finne denne tråden.

Jeg har en nydelig prinsesse på 8 år som det siste halve året har lagt kraftig på seg.

Hun spiser relativt sunt, men det går mye i frukt,brød, poteter,melk o.l

I tillegg er snuppa plaget med mye snørr og er til utredning for ADHD. Leste en av bok av den her kjernesunne familien i Danmark som sier at familien har fått hele livet forandret ved å legge om kostholdet.

Nå da jeg skal i gang med lav karbo lurer jeg på om det kanskje hadde vært noe for ungene også? Det må vel være usunt for de og spise alt dette fettet og proteiner i tillegg til brød,poteter,ris og div?

Noen meninger om dette? :)

Sv: Re: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Rav: lavkarbo er absolutt gunstig for alle ja, både barn og voksne. Ifølge denne danske familien er det spesielt bra for snørrete og luftveisinfiserte barn å slutte med melkeprodukter, vi er ikke kommet SÅ langt ennå men drikker ikke melk. Bruker ost og rømme og sånt, men hele familien spiser det samme (vi som ikke skal ned i vekt spiser gjerne litt fullkornpasta og grovbrød). Barn har SVÆRT godt av lavkarbo. Lykke til. :)

Re: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Takk for svar Iset :)

Jeg har vurdert dette lenge,for meg er det viktig å vite mest mulig før jeg setter i gang,så jeg leser ALT jeg kommer over.

Har pratet litt med venner om dette og de fleste er positive, men det som ofte kommer opp er matpakka? Jeg er nokså hysterisk på det at ungene ikke skal være sultne,særlig i en aktiv skoledag,så da må jeg vite at de har nok mat.

Det har gått mye i brødmat,egg,pizzasnurrer,frukt,nøtter....Ironisk nok betalte jeg nettopp 700 kr for at de skal få melk på skolen :)

Vet dere om det finnes en tråd om Matpakker? Og kanskje også hvor jeg får kjøpt store nok matbokser?

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Matbokser: Kjøpte en "Laptop lunchboks" til Snuppa mi på 10. http://www.alexi.no/product_info.php...4e79b8564065f3

Husker ikke hvor jeg kjøpte den fra, men det var en engelsk hjemmeside. De hadde best pris etter hva jeg kunne se. Der kan man putte masse god mat i forskjellig små bokser inni matboksen. Snuppa mi et så begeistret for dette, at hun har begynt å lage maten selv. Lavkarbo, faktisk.

Både hun og jeg er litt like. Hvis vi får tilbudet om karber og vi tar en bit, greier vi ikke å stoppe før det er tomt. Vi har vært nødt for å prate om det og bevisstgjøre.

Men det har vært en prossess.

Jeg begynte på ketolysekur for snart 2 år siden. Til å begynne med serverte jeg familien(mann og 3 barn) alt jeg spiste, men med ris, poteter, pasta osv, bare droppet det selv.
Sakte men sikkert, snek karbene seg ut av middagene våre, og pr i dag spiser ingen av oss andre karber til middag enn grønnsakene og evt sausen de får. Potetene, pastaen og risen er borte, og ingen etterlyser det lenger.

Ungene får brød på skolematen hvis de vil ha, og ellers er det blitt stas å få ovnsbakte potetbåter til middag av og til i helgene...hehe...rene lørdagsgodtet...men det morsomme å se er at de spiser ikke så mye av det lenger når de får det servert.

Godteri på lørdager er blitt ostechips i stedet for potetgull, bocca i stedet for melkesjokolade, ristede mandler i stedet for peanøtter. Og ellers gulrøtter og agurk med dip. Og da koser hele familien seg.

Lørdagsgodtet er borte...med unntak av iskos i helgen og da etter middag.

Ble litt rotete dette, men det jeg egentlig prøver å formidle er at ungene har sett på hva jeg har gjort og de gjør etter dette. De spør og jeg svarer. Vi snakker ikke om slanking hvis ikke det er noe de lurer på. Vi snakker om hva som er bra for oss, og at enkelte karber kan gjøre vondt for kroppen.

Min jente på 10 og min gutt på 7 bestemte faktisk selv at de ville kutte godteriet for å spare godtepengene til nintendo DS...og etter det har vi bare fortsatt slik. Når ungene får godterier andre steder fra (barnebursdag eller besøk hos venner) har de lov til å kose seg med det, og hittil virker det som at de er fornøyde med denne ordnigen

Nå skal det sies at Snuppa mi kunne ha godt av å miste godmagen sin, og det er hun opptatt av. Derfor prøver jeg å lære henne hva hun kan spise alt det hun bare makter av og det hun må være forsiktg med. Og det ser ut som at hun syns det er en grei måte å gjøre det på.

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Karbosara.

Kjempebra innlegg. Jeg ble hvertfall mye klokere av det. Håper jeg også får til det du har klart :)

Laptop boksene har jeg hørt om,de skal visst være supre.

Sv: Er det så galt å begrense matinntaket til barn?
 

Takk, Rav81.

Opplever det egentlig ikke som en bragd. De forstår ikke alt vi snakker om, men det vi er opptatt av blir de opptatt av også...i allefall har det vært sånn hittil.:p

Ser ingen grunn til å gi barna noe annet enn det jeg spiser, for det jeg spiser er jo sunt.

Ting vi har helt fjernet fra våre skuffer er kjeks og ris. Finnes ikke lenger i vårt hus.

Jeg var engstelig for å gjøre barna annerledes enn andre barn. Men når jeg fikk tenkt meg om en stund, fant jeg vel ut at jeg kunne ikke la barnas helse ofres på bekostning av om de er annerledes eller ikke.

Nå er ikke jeg helt lavkarboekstrem med ungene, men jeg har en ide om at de skal holdes under 72gk daglig (lært om dette i boken "Bedre uten brød" av Lutz/Allen)

Da er det helt i orden å gi fet mat, og de eneste restriksjoner som er er at vi passer oss for karbene...jeg er under 15gk daglig, mens ungene er stort sett under 72gk.

Tror det kan være lurt å innvolvere ungene i dette i den grad de forstår det og har interesse for det.

Og jeg lover: er maten fet nok, blir de så fort mette at de nesten blir litt fortvilet fordi de ikke orker mer...hehe...det har hendt et par ganger...:rodme:

:smile: