Sv: Kresne barn
 

Jeg lager alltid salat/grønnsaker i ymse forfatninger og saus til hvert kveldsmåltid... er som sagt ikke noe middag hos oss.

Hvis den ene av unga vil ha potet i tillegg så koker jeg det, hvis den andre vil ha ris, så koker jeg det...

Hovedgreia hos oss kan være fisk og kjøtt på samme tid. Har en kar som elsker fisk og en som elsker kjøtt. Har da flere plater på ovnen; koke/steke fisk/kjøtt går fort som bare det! Må bare få sagt at begge elsker stekt sei... så han som liker kjøtt FÅR også fisk.. :o

Sv: Kresne barn
 

Men det handler vel like mye om at barna må lære å tilpasse seg og ikke forvente at alt blir lagt til rette for de akkurat slik de vil resten av livet?

Sv: Kresne barn
 

JEG tror at så lenge det er snakk om MAT og ikke snop så forteller kroppen HVA den trenger og hva den vil ha.. Og da MÅ jeg stole på ungas intuisjon at om i dag VIL jeg ha fisk og brokkoli og fløte, eller at nå MÅ jeg ha kylling og paprika..
Bare tenk på deg selv som gravid??? Mange damer fikk jo rare lyster i matveien, kanskje kroppen ER slik hele tiden, men at man merker det mer under en graviditet?? Jeg fikk utrolig sug på kinakål da jeg gikk gravid, og ble dårlig av brunsaus og poteter... Jeg blir den dag i dag dårlig av brunsaus og poteter, men du verden hvor mye jeg savner det!

Sv: Kresne barn
 

Har bare en ting å si jeg...
Det er ingen unger som sulter ihæl på pur trass!

Sv: Kresne barn
 

Jeg bare MÅ kaste bensin på bålet her, og si: ÆSSSJ!!:D
Jeg kan ikke fordra dansk salami. Jeg blir fysisk dårlig av å se den og jeg orker ikke ta i den. Sist jeg fant en slik pakke gjemt i kjøleskapet, måtte jeg ta en lang grillklype og kaste den ut med. Etterpå måtte jeg vaske hele kjøleskapet. Stinker jo pyton av de greiene.:p

Til resten av diskusjonen. Alt det der med å venne barna og ikke venne barna til ting, være standhaftig og det der, er greit. Men det er jo tross alt ikke vits å stappe tåteflaska i kjeften på barna, som er fylt med brus, jus og saft og dette skal de gå å pimpe hele dagen. Eller som denne damen i England da som lot barna spise junkfood fordi de ikke skulle bli anorektikere og de skulle lære å like all mat - hun bare glemte å gi dem mat som ikke var stappet av sukker, stivelse, transfett og alskens stygge stoffer.

Jeg har heller ikke sansen for at barna SKAL spise det som blir servert. Av det utvikler de bare ett dårlig forhold til mat. Tenk om DU måtte sitte og spise masse mat som du egentlig vemmet deg over? Jeg er kresen selv, så jeg vet akkurat hvordan det er. Jeg har yngre søsken og jeg husker jeg pleide å få snut som barn fordi foreldrene våre mente at søskene ikke ville spise maten om ikke jeg spiste maten. Men come on da...hvem orker å spise lungemos? Det er jo rett og slett grusomt å tvinge små barn til sånt:p. Videre prøvde de å lure meg til å spise mat med å ikke si hva det var som ble servert, med det resultat at i dag er jeg veldig skeptisk til alt som er ny mat. Jeg spiser garantert ikke maten om jeg ikke vet 100% hva det er snakk om. Jeg har sluttet å spise en hel rekke kjøttpålegg i voksen alder fordi jeg har funnet ut hva som egentlig er i dem, hehe.

Hør her, barn spiser ikke mat som de oppfatter som ekkel. Oppfatter de den som ekkel, kommer de ikke engang til å smake på den. De spiser kanskje heller ikke mat som oppfattes som kjedelig. De spiser ikke det fiskestykket og de grønnsakene du legger på fatet, men muligens hadde de spist det om det kom i en annen variant, f.eks på spyd. Spyd er morsomt! For det er jo en helt annen måte å spise maten på og da smaker den jo helt annerledes!;)

Så da kan man jo tilberede noe kjøtt eller fisk, grønnsaker og annet snadder og tre det lekkert på ett spyd og se hva som skjer. EVT. tre det på spydet først og tilberede etterpå :p

Jo morsommere maten er skjært til hjelper også. Den grilla paprikaen som er skjært til som prinsessekrone er myeeee bedre enn den vanlig skjærte paprikaen ;).

Det blir litt sånn som at disneyplasteret er mye bedre for vondt i sår enn vanlig, kjedelig norgesplaster.

Nå skal man jo ikke kimse av at noen ville ikke spise det uansett hvor gøy man har laget til maten, og det er også greit, men noe med det verste jeg veit er foreldre som da gir barna dessert, kjeks eller godterier o.l istedenfor. Totalt unødvendig. En annen ting er jo at er barnet mett, så har det heller ikke plass til dessert.

I barnehagen hadde vi en diskusjon om bursdag og feiring i skolen, hvorpå de fleste foreldre ble i harnisk, for barna deres skulle da ikke ha så mye sukker i seg og bla bla bla. Dette er de samme foreldrene som baker tusenogfjørti kaker til podens bursdag og serverer med brus, pølser og godteri. Så når det kom bursdag til gards bestemte jeg meg for at her skulle vi prøve noe nytt.

Jeg bakte EN kake, kjøpte inn frukt, godteri, kjøtt, ost, minibunner og grønnsaker. Vi laget grillspyd, lot barna lage sine egne minipizzaer og overlot showet til dem. Barna ville nok ikke spise det der, fikk jeg beskjed om. Når de obligatoriske timene var gått, var det fritt for frukt, det var spist litt kake (vel, mesteparten lå vel i plena mi), spydene og pizzaene var borte, og godteriet var urørt. Hvilket styrker min teori om at dersom barna får velge, så spiser de, bare maten appellerer. Bare ikke bruk ananas som fyll - det lå avpillet og strødd overalt (men det er forståelig, så stygt som det er):D

BTW; Hva ville du valgt av tallerken med en krakket potet, en ihjelstekt biff og en øse grønnsaker, eller en tallerken dandert fint med nydelig stekt biff, danderte grønnsaker tilbredt til perfeksjon og muligens en bakt potet med en liten dæsj urtesmør?

Sv: Kresne barn
 

Ikke på trass, nei. Og kanskje sulter de ikke ihjel heller. Men jeg er overbevist om at unger kan sulte på seg mangelsykdommer, som følge av at de har vegring mot enkelte typer mat, spiseforstyrrelser eller kall det hva du vil. Det er f.eks. ikke helt uvanlig at barn får jernmangel fordi de spiser for lite, og for lite variert.

Sv: Kresne barn
 

Jeg tror de kan få minst like mye mangelsykdommer av at foreldre lager for ensforming mat, og bruker for mye ferdigmat også :ja:

Sv: Kresne barn
 

Og det er da jeg kjenner trang til å spørre: hvem er det som har bestemt hvem i familien som skal avgjøre middagen? Hvis det var slik at man skulle lære å tilpasse seg, da burde det også gå på omgang i familien å velge middag. I realiteten er det ofte slik at det er en av de voksne (svært ofte mor) som bestemmer middagen for hele familien. I såfall må altså de andre tilpasse seg MEG.

Det virker ikke spesielt rimelig. Så i såfall måtte vi altså bestemt hver 4. dag. Mor en dag, far en dag, storebror en dag, og lillesøster en dag. Velger da lillesøster pannekaker med tomatsuppe, så har vi vel bare med å spise det da, vi kan vel ikke forvente at verden tilpasses oss, selv om vi har valgt lavkarbo?

Den dagen at alle familiemedlemmer over 3 år for bestemme like mye er jeg tilhenger av tankegangen om tilpasning. Inntil da, så lenge jeg er sjefen, så anser jeg det som mitt ansvar (som sjef) å tilrettelegge slik at maten tilpasses alle til en viss grad. Om ikke annet veksle slik at alle av og til får favoritten sin. (Og av og til sørge for alternativ mat til den eller de som ikke orker hovedretten).

Sv: Kresne barn
 

Helt klart. Men her var det "sulting og trass" Nannah kommenterte.

Sv: Kresne barn
 

Jeg syns det er rett og rimelig at barn får være med og velge middagene. Da får de også mye mer eierskap/mer forhold til det som blir servert og ikke bare får det tredd nedover hodet. Vi fikk alltid velge 1-2 middager pr uke. Problemet var at jeg alltid valgte torsk og bruttern alltid kjøttkakaer... Så det ble innført at vi ikke kunne velge det samme to ganger på rad :) Funket kjempefint (selv om jeg alltid har hatet kjøttkaker.. Men siden det var "hans dag" så spiste jeg litt, og mest grønnsaker). Fra jeg var 15 jobbet jeg i butikk så da var det ofte jeg som handlet med ting hjem, og fikk da enda mer bestemmelsesrett. Og fra da jeg var 16 laget jeg middag 1-2 dager i uka når mamma var på skolen. Da bestemte jeg ofte hva jeg ville lage, og det hadde jeg mye større grunnlag for fordi jeg hadde fått være med på planlegginga tidlig.

Sv: Kresne barn
 

Det jeg mente var at jeg ikke tror ikke unger dør av sult i pur trass over å ikke få spise loff med nugatti.De spiser før eller siden når de blir sultne nok. Alle unger vill vell spise bare det liker aller best om de fikk lov til det? Og dette med at maten skal være morsom? Ærlig talt!! Snart skal jo alt være gøy og lek. Kansje på tide å lære at hverdagen er hverdag. Så kan man kose seg i helga. Jeg tror faktisk ikke jeg kan huske fra min barndom at det var problemer med unger som ikke likte annet enn søtpålegg...for det var det ingen som hadde hjemme.
Og det nytta ikke å mase seg til det.
Ingen liker alt, det er helt greit. Men la ungene slippe det de ikke vill ha. Lag ikke noe annet. De kan spise til neste måltid eller spise det de liker av det som står på bordet. En regel vi hadde hjemme i bardomsheimen som jeg har videreført her er at det skal spises grønnsaker til hvert måltid...der er jeg helt konsekvent!
Mengden får man selv bestemme...men ingen får sitte å maule kjøttkaker ved mitt middagsbord!

Sv: Kresne barn
 

:ja::heia:

Sv: Kresne barn
 

Her får de maule pålegg og kjøttkaker så mye de vil. :p Men ellers er jeg enig. Vi har forresten aldri sjokoladepålegg i hus, ingen av oss liker det. Eldste liker Nugatti men hun spiser det der hun får det,hos venner feks. Hjemme har vi det aldri. Æsj.

Sv: Kresne barn
 

Jøss, hvorfor ikke?


-

Sv: Kresne barn
 

Joda, artig tanke det at en fireåring skal ha like mye medbestemmelsesrett som voksne.

Har du møtt en fireåring noengang?


-

Sv: Kresne barn
 

Forde jeg lever i en verden der vi fortsatt trenger grønnsaker ...

Sv: Kresne barn
 

Vennligst utdyp. Vi trenger ikke særlig mye vitamin C, og grønnsaker er vel knapt en god kilde på mineraler (bortsett fra kalium), spesielt sammelignet med endel sjømat og forsåvidt nøtter. De har heller ingen protein av høy kvalitet, bortsett fra ris og potet (som ikke akkurat er lavkarbo). Faktisk kan grønnsaker føre til avnæring. Blomkål inneholder f. eks. stoffer som angriper skjoldbruskkjertelen, og dessuten oksalat (som hemmer opptak av mineraler).

Sv: Kresne barn
 

Må si meg enig med Danish. Jeg synes godt vi kan spise grønnsaker, men det at vi absolutt på død og liv trenger å spise det hele tiden er jeg uenig i. Jeg har nå lest nesten hele boka "Spis deg sukkerfri" og der fikk jeg noen aha-opplevelser om grønnsaker. Vel, ikke noe jeg ikke har lest før egentlig, men en liten påminner om hvor næringsrikt animalsk mat er, og at grønnsaker er godt og kanskje også nyttig, men ikke livsviktig. I hvertfall ikke de mengdene enkelte mener vi skal spise.

Sv: Kresne barn
 

Du om det...
Jeg synes grønnsaker er en viktig og ikke minst variert del av en godt kosthold. Poteter/pasta/brød er jeg ikke like stor tilhenger av.
Mulig det at noen har forska på det og funnet ut at vi ikke trenger spise det. Men forskning kan jo igrunnen vise hva som helst den...om du leter litt finner du totalt motstridende påstander om det meste i livet innen forskning.
Velger å bruke sunt bondevett her jeg...andre må selvsagt velge som de vill.

Sv: Kresne barn
 

Du har rett til å synes hva du vil, men det gir ikke mening med mindre du kan gi argumenter for ditt syn. Du bare avfeier meg og trekker deg tilbake til "jeg synes..." Det er ikke særlig inviterende til debatt, er det?

Forskning kan ikke vise til hva som helst. Uforfalsket forskning speiler virkeligheten og dens lover. Den kan ikke være "motstridende," på samme måte som en person ikke kan "eksistere" og samtidig "ikke eksistere." Kaster du en person utfor et fly ved 8000 fot, vil den personen alltid falle mot jorden o. s. v. Problemet er modeller. Modeller er nødvendig for å forstå hvordan variabler (f. eks. fett og karbohydrater) henger sammen. Av og til er modellen feil. Det er derfor forskning kan virke "motstridende." Problemet er i realiteten teoriene, ikke selve forsøkene.

Altså: At vi vet at de fleste nyresteinet består av oksalat og kalsium, er ikke noe som forskere har funnet opp. Det er et faktum, på linje med at olje består av karbon og at kroppen består stort sett av vann. Ingen modeller kan endre på dette.

Sv: Kresne barn
 

Jeg har ikke avfeid noe somhelst jeg...jeg er bare uenig med deg:)

Sv: Kresne barn
 

OK, innrømmer å ha skippet de siste innleggene..

Da mine barn var små, spiste de det de fikk, ingen gikk på forhånd rundt og
sa; "nå må dere spise maten, dette blir godt, å så deilig"
Det gjør barn "skeptiske", når man da viser at dette "er noe rart"..
Mange "" men det måtte til, vil ikke bli misforstått.

Vi tok ofte ungene på fisketurer, og de likte å tilberede den hjemme.
De sa faktisk jippi når vi skulle ha fisk til middag..:p
Ellers har ungene mine alltid vært med på kjøkkenet som ekstra kokker,
når de har hatt lyst til det.
Noe mat ville de ikke spise, men så fikk det ligge igjen på tallerkenen
uten kommentarer. Etter hvert ble det spist, siden ingen sa noe om at
det måtte spises..

Da ungene ble større, lagde vi en ukeplan, hvor alle i familien fikk velge
middag èn dag i uken, og alle "måtte" spise det de andre hadde valgt.
Siste dag (vi var ikke mange nok til hele uken) valgte jeg en rett til
middag.
Dette var før min lavkarbo, så det er ikke godkjent mat idag.

Ellers synes jeg at; om jeg fikk ett stebarn eller to, så fikk de servert
samme mat som de andre, og er de godt oppdratt, ja så spiser de det
der får.
Og, hvis de diskuterer, så syns jeg de kan være uten mat, eller de får lage
sine egen mat. Ikke vente at andre skal lage maten for dem.

Detter kommer jo an på alder på ungene da.
Og, man vil gjerne bli kjent, komme overens med de nye, så man lager
noe alle kan spise.. rundgangen er igang.

Vel, idag har jeg voksen barn, og de spiser enda forskjellig iforhold til
hverandre, noen liker det, og andre det. Men de spiser!
Og de spiser ting jeg ikke ville spist! :lol:

Begge jentene mine er flinke til å lage mat, og alle 3 ungene liker seg på
kjøkkenet. Mulig de har fått lekt for mye med maten? :p
Uansett, så lenge de spiser, og spiser sunt, så legger jeg meg ikke opp
i hva og hvordan.
Når barna er små, bestemmer mor og far hva som serveres, syns Imse
har bra poeng, og flotte regler for sine barn! :ja:

Sv: Kresne barn
 

Alldeles enig med Tullehøna:)

Sv: Kresne barn
 

Man gir barnet et visst antal middager å velge mellom og spør, hva vil du vi skal ha til middag?
På den måten får barnet føle at det bestemmer middag og det blir ikke pizza med nugatti;)
Jeg mener barn SKAL få bestemme, mine får det hele tiden, jeg setter forusetningene og de tar avgjørelser.
Det hender vi har disputter, men det går over. Jeg gir de flere valg i alle situasjoner.
Og jeg har 4 år gammel prinsesse med en ert under hver fot nå, og en 6 år gammel blivende selvstendig kar med meninger;) Det funker, gi de et valg og forklar hvorfor.
Her i huset heter det ikke blankt nei, her heter det nei, fordi....

Sv: Kresne barn
 

Sv: Kresne barn
 

Ja jøss, 100% enig. Fin måte å gjøre det på. Men, da er det jo du som bestemmer hva barna kan velge mellom. Det har jo ingenting med "like mye medbestemmelsesrett" å gjøre.


-

Sv: Kresne barn
 

Jeg mener at det du skisserer her går an på små barn (opp til kanskje 3-4 år), men etter den tid er det å late som om barnet har et valg. Juks, synes jeg. Ikke reell medbestemmelse. Jeg mener at hvis jeg skal bestemme, i kraft av å være voksen, så skal jeg også ta det ansvaret. Si at JEG har bestemt, og så får ungene lov til å være misfornøyde med min avgjørelse. Å lede dem til valg gjør jeg ikke av prinsipp.

Hos oss er det derfor slik at barna av og til får bestemme hva vi skal ha til middag. For eksempel hvis en av dem er med i butikken når vi handler kan jeg si at "i dag kan du få bestemme hva vi skal ha til middag". Og da bestemmer barnet. Da kan det godt hende det blir løvbiff og pommes frites på en helt vanlig tirsdag, eller kanskje det blir tomatsuppe. Hvis jeg ikke syns at barnet skal velge ditten eller datten, da tillater jeg ikke at barnet bestemmer. Da kan det hende vi diskuterer. At jeg foreslår en ting, barnet sier neeeeei, og foreslår noe annet, hvorpå jeg sier neeeei, og til slutt blir vi da enige på et vis.

Sv: Kresne barn
 

Klart jeg har møtt fireåringer. Jeg har to barn som har vært fireåringer, og på det tidspunktet var de fleste av vennene deres også fireåringer.

Det jeg mener er at hvis man erkjenner at barna ikke skal ha like mye bestemmelsesrett som de voksne, så må man også erkjenne barnets rett til å takke nei til hele eller deler av maten som blir servert.

Sv: Kresne barn
 

Dette er litt vanskelig, og særlig når man har bonusbarn som også har et hjem med andre regler å forholde seg til også.

Vi har 4 barn oss i mellom en veldig kresen 2 ikke kresne i det hele tatt og en midt i mellom. Vi har kommet frem til vår måte å gjøre dette på, kanskje du kan ha nytte av noe av det:

Vår "filosofi":

• Mat skal være hyggelig og godt
• Det skal være mulig å være med å påvirke å velge litt ang mat
• Alle må vite litt om hva som er sundt og ikke sundt
• Alle må vite at det er viktig for kroppen med sunne ting

Regler vi har:

• Ikke søte pålegg
• Ikke fint brød
• Bare bruke ketchup hvis det man spiser allerede er sundt og godt sammensatt (dvs ikke bare pasta og ketchup, men har man pasta og grønnsaker og kjøtt kan man ta litt ketchup)

Ting vi prøver å få til:

• Finne sunne retter som barna liker - her er taco en slager
• At barna er med å lage mat - når minste mann er med å dele opp grønnsaker til taco, kan han godt spise 2 hele paprikaer og en halv agurk før middag!!
• Finne ut hvordan barna liker maten, det er f.eks ganske typisk at barn liker rå grønnsaker bedre enn kokte, vi har ofte forrett med kuttede grønnsaker og rømmedip - det går ned på høykant, det samme kan vi ha til lunsjen også - veldig populært!
• Ikke mase eller tvinge rundt det med mat, bare tilrettelegge og friste, og begrense utvalget
• Tenke nytt; lage matpakker med grønnsaker og dipp, wraps med kjøtt og grønnsaker i osv (Lunch Box)

Sv: Kresne barn
 

Selvsagt. Som voksen bestemmer man hva barnet skal få servert og tidspunktet. Ikke hvor mye barnet skal spise.


-

Sv: Kresne barn
 

Mulig vi mener det sammen, men jeg må presisere: fordi vi voksne velger hva maten består i må barnet ha rett til å si at dette spiser jeg ikke, eller spise bare noe (eks. spise kjøtt / fisk og potet / ris / pasta, men ikke spise grønnsaker). Hvis barnet da ikke vil ha grønnsaker, så må barnet få slippe.

Sv: Kresne barn
 

Ja, men hadde du krevd av mor at hun skulle lage den for deg også?

Sv: Kresne barn
 

Trenger ikke kreve, mamma lager automatisk lavkarbovarianter til meg hver gang vi reiser hjem. :love: Sikkert derfor jeg er like "raus" med mine unger. Og hver gang mamma er hos MEG lager jeg alltid alternativer til det ho ikke liker som VI spiser. Ho spiser verken reker eller kylling, men har vi det så koster det ikke mye verken av tid eller ressurser å lage noe i tillegg. Så hvorfor lage noe brudulje utav det??

Sv: Kresne barn
 

En smakssak, og når man VET, vet å ha smakt eller luktet, at man ikke er begeistret for produktet, så er man jo også meningsberettiget. :)

Ja, det er håpløst å bli tvunget til å spise. Jeg mener det er viktig å gi ungene et valg. Det blir uansett bare tilberedt én middag - kjøkkenet er ingen a la carte-restaurant. :)

Ja, det er grusomt å tvinge ungene. Men jeg synes også det er grusomt at foreldre lar egne motforestillinger gå i arv. Lungemos er nydelig det, smaker godt, og er fullt av næring. Det ville være synd om ungene kategorisk skyr lungemos bare fordi mor eller far gjorde det.

Den ble jeg også utsatt for, men da lærte jeg også at mat jeg trodde var pyton slett ikke var det likevel. :D

Helt enig. Poenget mitt er å se hvor oppfatningen kommer fra, og hvem som skaper den. Barn er ikke født med så veldig mange motforestillinger. :)

Ananas er også godt, men ikke som fyll. Hvorvidt maten appellerer avhenger jo av hva de har blitt fortalt fra før. :)

Svaret gir seg selv, med mindre jeg hadde foreldre som skrek over seg av BLOD i det saftige kjøttet! :) Jammen har jeg spist mye ihjelstekt kjøtt nettopp fordi noen tullinger har det for seg at rød kjøttkraft er blod... :)

Sv: Kresne barn
 

Og siden du er voksenperson og autoritet, så er vel det helt greit?

Den dagen treåringen tar styring i hjemmet, ja da altså.... :)

Sv: Kresne barn
 

Synes kanskje dette er grunnlaget for den beste ideen så langt. Når barna er i stand til å lage middag selv, eller bidra i større eller mindre grad, så kan kanskje medbestemmelsesgraden økes deretter. :)

Sv: Kresne barn
 

Jeg ble veldig nysgjerrig på hvorfor. :)

Sv: Kresne barn
 

Vi som er foreldre er jo lydhøre overfor unga i mange ting fra de er ganske små. Vil guttungen begynne med håndball, så får han det, jeg tvinger han ikke på forball fordi JEG vil det.. :p Vil jentungen begynne med rååååsa klær, så motsetter ikke jeg meg det bare fordi jeg ikke liker råååsa. :o

Skal man ikke kunne stole såpass på ungene i matveien også??? Være trygg på så snart de er store nok at de gir tilbakemelding på hva de liker og ikke liker?? Minstekravet er at de smaker på matens om blir servert, deretter har de sin rett å bestemme om de vil ha eller ikke.. Og hvis de sier at de IKKE liker, så lager jeg alternativ neste gang.

Sv: Kresne barn
 

Unga mine begynte tidlig å lage middag til meg, de var vel ca 8-9 år. Det var de selv som tok initiativet. Det ble stort sett råstekte poteter og pølse, men de hadde lyst å gjøre det og de likte å gjøre det. Jeg ville ikke ta gleden av å lage eller spise mat fra dem så det BLE mye råstekte poteter en tid, nå har de avansert litt. :p

Sv: Kresne barn
 

Nei, det er jo ikke nødvendig. Jeg lager heller mat som alle spiser. Og det er veldig enkelt i en familie som er vant til å smake på maten, og som heller mikser sitt måltid med mindre av det man ikke er begeistret for, og mer av det man liker. Men jeg lager ALDRI to måltider, et godt måltid krever full fokus fra kokken. :)