Sv: Hvordan går det?
 

Jeg kan bare svare for meg selv Carisma.
Jeg har aldri vært tynn, men slank. Og jeg er en helt annen person da... Mer omgjengelig, mer kresen, mer kreve min rett, mer direkte, mer høyrøstet, mer utfordrende, mer av alt som jeg ikke kan i dag. Flere trekk jeg ikke nødvendigvis synes så mye om. I dag er jeg bare et troll som ingen behøver bry seg om. Usynlig.Trygg. Ufarlig.
Dette er vanskelig å forklare.
Med et fettlag på kroppen har jeg en beskyttelse. Kan gjemme meg mer. Kan slippe unna direkte blikk, - kan bare vende blikket bort. Unngå menn. Unngå folk.
For noen år siden ble jeg mishandlet og voldtatt av en mann jeg kjente godt. (min venninnes mann) Skrekken satt dypt og lenge, turde ikke gå ut etter posten engang. Mat la en demper på følelsene, og jo mer jeg spiste, dess fetere jeg ble, dess mindre attraktiv ble jeg for det andre kjønn. Når disse kiloene skrelles av kommer mange av disse følelsene tilbake, derfor er det skummelt å gå ned i vekt. Ubearbeidede traumer. Selvfølgelig vanskelig å ha et normalt forhold til en mann igjen. Hater kroppen, men må ha den med videre. Og skal jeg leve må jeg stelle litt med dette hylsteret. Pokkers kropp.

Sv: Hvordan går det?
 

Selvsagt gleder jeg meg til å bli slank og kunne like kroppen min igjen. Var slank i mange år, før jeg desverre la på meg :(:mad:

Men det er også veldig skummelt siden jeg har brukt mat som trøst pga forskjellige ting som skjedde i barndommen. slik at jeg nå har et skall av fett rundt meg, som gir meg en beskyttelse mot div. ting. Grunnen til alt dette vil jeg ikke si her på forumet, siden jeg nylig selv har forstått noe av årsaken til mitt misbruk av mat.

Sv: Hvordan går det?
 

Som flere andre også skriver så har maten vært en måte å døyve psykiske smerter på. Fettet har blitt en slags polstring som har beskyttet meg mot fordømming, hån og nedverdigende kommentarer.
Når fettet forsvinner og maten brukes på riktig måte må jeg finne andre metoder å bearbeide dette på. Og det er både skummelt og vondt å måtte ta tak i masse grums som hører fortiden til. Og så er det, for meg, ekstra belastende å kjenne på den følelsen at jeg har latt meg selv forfalle.

Men oppi alt det skumle så gleder jeg meg også :D Til å være lett og slank i kroppen, orke mer, handle klær i vanlige butikker og ikke føle alles blikk på meg.

Sv: Hvordan går det?
 

Men fettet gir jo bare mer fordømming, hån og nedverdigelse fra omverdenen?

Sv: Hvordan går det?
 

Jeg sa ikke det var en rasjonell tankegang dette her :)
Kommentarer på at jeg er tykk har ikke gjort så vondt. Men alle de som har syns jeg har vært mislykka, håpløs, lite verdt osv, der har jeg kunnet gjemme meg bak fettet mitt.

Vet det høres merkelig ut, men slik har det vært for meg hvertfall :)

Sv: Hvordan går det?
 

Er du sikker på det er andre som syns det da, ikke bare den kritiske stemmen i hodet som tilegner andre de tankene og meningene?

Sv: Hvordan går det?
 

De psykologiske mekanismene bak overvekt er ikke nødvendigvis "rasjonelle" og forståelige for omverdenen. Folk har ofte mange urasjonelle måter å håndtere traumer og smerte på. Tenk på de som risper/skjærer seg selv for å slippe smerte. Det oppleves faktisk som en avleder for vonde følelser for de som gjør det.(har ingen erfaring med det personlig, men) Det samme ulogiske ligger bak å beskytte seg bak en fettmur. Det er en måte å isolere seg fra andre på, slippe oppmerksomhet, slippe å bli regnet med, slippe å være attraktiv. Vel møter man forakt og blir sett ned på, men det kan på en måte være lettere å takle enn andre typer oppmerksomhet. Vær glad hvis du ikke har dette trøblete og kompliserte forholdet til overvekten! Etter egen erfaring vil jeg si at man kan komme ut av dette ved gradvis å greie å bli mer glad i seg selv, fokusere på de andre sidene man har som er positive. Etter hvert kommer motet og lysten til å "være med i livet igjen"!

Sv: Hvordan går det?
 

Jeg mener ikke å være kjip altså... :o

Jeg har bøttevis av erfating med å tillegge folk endel tanker og meninger de strengt tatt aldri har uttrykt (annet enn i mitt hode), og så utrolig mye det har ødelagt for meg!

Sv: Hvordan går det?
 

Godt forklart! :heia:

Psyken er ikke enkel å forklare.

Sv: Hvordan går det?
 

Må si det går veldig bra for meg nå. Er bare fem kg mindre enn det meste jeg har veid, så akkurat det er ikke noe å rope hurra for når jeg har villet og egentlig kunnet leve lavkarbo i mange år allerede.
Har foreløpig aldri gjort det lenge nok til at jeg har vært i nærheten av mitt mål. Den lengste gode perioden jeg har hatt, tok jeg av meg 15 kg. Disse begynte jeg på nytt med i slutten av januar i år.
Jeg har også slitt med en psyke som har ødelagt for meg. Jeg fant til slutt ut at det var en form for tvangsforing for selvskadingens skyld jeg drev med. :eek:
Men hvorfor var det store problemet/spørsmålet. Hadde mange teorier om dette også, men at det var så viktig å skjønne grunnen for å kunne lykkes, ja det skjønte jeg ikke før grunnen slo ned nesten som en bombe i et klart øyeblikk.
Funderte ikke en gang over dette når det skjedde, men når jeg først skjønte det, følte jeg meg sterk nok til å gjøre et seriøst forsøk igjen.
Og som om ikke det var nok, så skjedde det 2 andre store ting samme uken som også fikk betydning for at jeg nå føler meg psykisk sterk som en hest og faktisk lykkelig. En følelse jeg ikke har hatt på årevis. :D
Har sagt det før; at jeg nå er sikker på at jeg skal klare dette, men NÅ altså!!!!!:p

Sv: Hvordan går det?
 

Litt utenom emnet her.. men....... pytt pytt.. her kommer det.

Jeg får lønn i morgen, og hodet mitt fikk den "flotte" ide' at i morgen fortjener du å spise masse smågodt!

Får det nesten ikke ut av hodet nå.

Selv om jeg har vaska hele leil, surrer tanken om godterier i hodet mitt...

Noen tips til hva jeg skal gjøre for å unngå en "sprekk"?

Sv: Hvordan går det?
 

Hei!
Høres ut som et kjent problem.........jeg kjenner meg ihvertfall igjen! Desverre hadde jeg en sprekk i helgen..........gikk litt berserk når ungene spiste lørdagsgodteri! Hentet meg inn igjen på søndag, hadde en skjennepreken til meg selv og fant ut at her må det skjerpes! Hvis jeg er skikkelig sugen på noe godt, så tar jeg en tyggis eller et par laekrol, det gjør susen!! Ellers går/ sykler jeg meg en tur

Sv: Hvordan går det?
 

Store Ifa er jo litt smågodtaktig.. Eller så spiser jeg alt for mye bringbær om dagen, det er jo også en sånn plukkegreie :D

Sv: Hvordan går det?
 

Ha en god ost i beredskap, eller en serranoskinke,- det har hjulpet meg flere ganger. Noen paranøtter, valnøtter, mandler kan også være kjekt å ha på lur. Bacongull, bær, fløte, farris... vi har egentlig masse godt å kose oss med. Koseketolyse;)

Sv: Hvordan går det?
 

Kjøpte en sjokolade som heter Premium. Det er Freia som lager den. Har 86% coco. "Intens MØRK sjokolade" Litt bitter på smak, men når en ikke har spist sjokolade på ukesvis så smakte den himmelsk. Er 19 g karb. pr. 100 g (hele platen). 8,6 g protein, 54,5 g fett. Spiste en god bit i går. Kan sikkert brukes i kake for dem som vil ha det, eller raspes i krem. evt. smeltes.
:)

Sv: Hvordan går det?
 

Takk for gode tips!! :D