Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Kjære Millsi og megselv.

Føler med dere og skjønner godt at ting kan stoppe opp. Men stå på dere, dette er en flott kur, og kanskje det er bare små justeringer som må til.

En ting bemerker jeg, og det er de mange negative setninger som uttales her. La det være sagt med en gang, jeg er veldig opptatt av tankens kraft og enorme effekt (fordi jeg har erfaret det selv), så dere kan nå å klikke til en annen side hvis...

Men altså hvis dere henger på enda, så prøv å bytte noen setninger ut med mer positive.
Dette er vanskelig. Si i steden: Dette skal jeg klare for jeg vet jeg kan.
Det er dyrt. Si i steden: Ting ordner seg, og jeg har de penge som skal til - til dette kosthold.
Dette er slitsomt for meg. Si i steden: Denne ketolysekur prioriterer jeg framfor alt annet og jeg bruker den energi kostholdet gir meg til å få dette til.

Dette høres så utrolig lett ut, og det er det faktisk. Jeg tror at ting blir som man tenker om dem. Synes man alt er slitsomt ja så ER det slitsomt. Synes man maten er dyr, ja så ER det dyrt, og synes man ting er vanskelig, ja så er det vanskeligheter man vil se i livet sitt.

Det finnes plenty med stoff på nettet for dem som er interessert i tankens kraft og dens enorme potentiale.

I allerbeste mening!!! :klem:

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Det at barn ikke spiser er vanskelig. Minstemann var så plaget av astma da han var 1 - 2 år at han ikke greide å spise. Man blir bekymret og det jeg gjorde var å gi han det han faktisk spise litt av for at han ihvertfall skulle få i seg noe mat.

Det er ikke bestandig den tankegangen er riktig. Det er bedre at ungene får seg litt næringsrik mat enn noe mer ikke-næringsrik mat.

Man kjenner sitt barn og sine barns problemer best selv, men det kan være lurt å snakke med andre barn som har samme problem, kanskje de har noen gode løsninger som man ikke tenkte på?

Jeg fant løsningen i Semper velling i Sverige. Fullkornsvelling uten sukker og tilsatt vitaminer. Dette greide han å svelge til tross for pusteproblemene og det ga ham mer styrke som igjen var positivt både for matutvikling og for helsen generelt.

Det kan være en hard kamp å få barnet til å spise, ett lite skritt feil og ukers jobbing er strøket bort.

Samtidig må man prøve å slappe av slik at man ikke overfører bekymringene til barnet og hele matsituasjonen blir stresset og en krigssone.

Det er mange gode råd man kan komme med og jeg fikk og gode råd. Samtidig kjente jeg at jeg hadde piggene ute mot å ta i mot rådene, jeg var sliten av bekymring og mente at de som ikke hadde gått mine sko kunne vite hva jeg snakket om.

Barn som ikke spiser er et følsomt tema og mange mener noe om dette. I etterkant ser jeg at alle gode råd var godt ment, samtidig så var det viktigste jeg lærte at man ikke skulle lage mange forskjellige retter til middag eller andre måltider. Det man skulle gjøre var å ikke blande for mye, men presentere en og en ting og så ren mat som mulig. Kjøttmiddager ble i steden for lapskaus og til minsten så ble det malt og gitt på flaske.

Nå er han snart 4 år, men fremdeles får han velling på flaske når han er tett og ikke har ork til annet enn å trekke den pusten han trenger. Jeg får høre at nå er han for stor for flasken, men for meg er det viktig at gutten får i seg næring som er sunn og som hjelper kroppen hans.

Jeg tror konklusjonen er at man må finne sin vei, sine løsninger når barn ikke spiser pga sykdom, men samtidig må vi ikke glemme å ta i mot råd, selv om det ofte kan føles som kritikk.

Jeg fostår at du Millsi synes situasjonen nå er vanskelig og kanskje du heller skulle konsentrere deg om å kutte potet, ris og brød for deg selv, så kan du gå videre når du har mer energi og mer kontroll på maten til gutten din.

:)

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Vet du...På 4 års kontrollen sist uke sa HS at ugttn hadde MEGET store mandler og at drøvelen tok borti...:eek: Vi skal en ekstratur på HS neste uke for hørsel og syn,og skal etter det bestille time til legen for henvisning til Øre,nese,hals i byen. Skal Sebbi opereres da? Jeg tipper det blir fjerning av mandler for JC min. Kan det være noe av det samme de plages mde da?

Tak til dere andre for oppmintring. Jeg ihvertfal overbevist igjen. Skal holde ut litt til trengte bare en bitteliten pause i helgen..:lol:

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Kroppen vår er forskjellig. :) Blås i det og start på nytt.

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Millsi og megselv. :storklem:

Stå på. Jeg sliter litt med motivasjonen om dagen jeg også, men håper å komme over på bedre tanker ganske så snart.

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Kom dere til legen og få henvisning, ingenting og lure på om mandlene hans er store. Uff det er ikke no godt for de :( Sebbi skal opereres, ja. Ha skal fjerne de store mandlene (hans ekte) også burde han egentlig fjerne den falske, men han har en ganespalting og da bruker de ikke gjøre det, men det måtte sykehuset ta stilling til når han kommer inn dit. Så skal han tømme ørene for slim og sette i dren, da skal alt være toppers :D

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

:klem: til deg også!
Detta klarer vi!

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Må dere vente lenge da? Vi tenkte å vente til vi visste alt vi da..hehe. Så neste uke blir det legetime. Pleier ikke å være så lang venting på lege her. Men på sykehus.....

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Kom inn til spesialist fort, men det var en del runder der inne før vi fikk avklart hvom måtte gjøres, 2 antibiotikakurer blant anna. Men nå er det sendt inn brev til sykehuset og vi har fått svar om at vi skal bli tatt innen 1 år :dåne: Spesialisten trodde vi kom inn fort siden han var så plaget, men det kan jo være det går mye fortere da. Skal hvertfall ringe inn og si at vi kommer om det er avbestillinger og slikt.

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Heisann.

Har selv en sønn med spalte, snart 19 år. Hvor gammel er sønn din?

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

3 år :D
Han har den vanligste formen og vi hadde sikkert aldri funnet det ut om ikke det var for andre problemer, og den er visst heller ikke til noe som helst plager eller sånt, bortsett fra at de vanligvis ikke fjerner falske mandler når drøvelen er delt.
Hvor har sønnen din spalte? hatt noen plager?

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Min har full leppe/kjeve/ganespalte, venstre side. Hadde plager med hørselen frem til han var 7, da først fikk han dren. Det satt i 1 1/2 år og siden har han hørt hva han vil.. :rolleyes:

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Jeg hadde spisevegring selv som barn, og vil bare si at det er noe man skal ta hennsynt til. Skjønner at det kan være vanskelig å lage to middager, men samtidig så er det utrolig viktig for barn å få et godt forhold til mat.

Barn er skjeden glad i ubehandlet kjøtt, og vil ofte foretrekke kjøtt i pølser eller kjøttdeig o.l, og det må det taes hensyn til om det er et barn som krever det... Jeg vet ikke hvilket forhold jeg hadde hatt til mat i dag, om jeg ikke hadde blitt tatt hensyn til da jeg var mindre...

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Hva med å snu alt på hodet?? Hva er det sønnen din spiser?? Kanskje DU kan ha en lavkarbovri på det han spiser?? Guttungen min spiser heller ikke noe særlig. Men det er fordi han har ADHD og går på medisin. Og da er han meget sjelden sulten...

Så, for å få ham til å spise noe i det hele tatt må jeg lage mat som han KANSKJE kunne bli fristet av. Det går mye i nudler :o og da lager jeg wok i tillegg. Blir det kjøttboller kjøper jeg dem som er laget av kylling for de har mindre karber. Vil han ha suppe lager vi lavkarbo tomatsuppe. Når det er pizza bruker jeg det samme fyllet som ham oppå ei lavkarbolefse.

Jeg jeg prøver å si er: kom med noen matvarer guttungen din spiser så kanskje vi her kan komme med tips til lavkarbovrier/tillegg slik at du slipper unna med en middag hver dag.

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Ok.. da kan jeg se en mulig årsak. Vet ikke om det kan være det samme, men min sønn hadde tilnærmet spisevegring for en periode da han var mellom 2 og 3 år. Først ble det sett litt på som trass, så tenkte vi at han rett og slett ikke likte maten. Men.. etter hvert begynte vi vel å se på alt rundt oss og hvordan ungen vår hadde det. Meget kort fortalt hadde vi en ganske stressende hverdag med logistikk av 2 barn + 2 arbeidende foreldre, som alle andre sikkert, og som storebroren hans taklet fint. På den tiden jobbet jeg ekstremt mye og var mye borte. Ungen min ble tynnere og tynnere, og vi var hos lege uten å finne noe. Så fulgte jeg magefølelsen.. og fikk sykmelding en periode for å tilbringe _tid_ sammen med sønnen min. Det var det han trengte.. Han hadde et behov han ikke kunne sette ord på, han hadde det ikke bra på sin plass i familien og forsøkte å si ifra på sin egen måte, ved å protestere via andre kanaler. Det er ikke alltid man trenger å tolke det ungene gjør bokstavelig, det kan kanskje være en reaksjon på noe helt annet.

Vet ikke om noe av dette kan være til hjelp eller nytte overfor ditt barn, men kanskje noen uansett kjenner seg igjen :) Jeg valgte å ikke mase noe med maten i det hele tatt, lot ham få styre det selv. Lot ham få være med og lage mat.. finne sakte tilbake til matglede. Men tro meg - jeg hadde IKKE orket det om jeg ikke hadde hatt en god lege som tok min magefølelse på alvor... :)

Masse lykke til!!

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Oops, denne postingen så jeg ikke før jeg skrev mitt forrige innlegg. Det forklarer jo endel, i grunnen. Men det kan kanskje være en sammensatt årsak av både det som rent fysisk feiler ham, pluss det han har blitt vant til, kanskje et islett av alder og egner meninger og muligens kanskje også en liten protest mot tilværelsen?

Uansett, det er IKKE LETT - og all mulig lykke til til deg, jeg vet du trenger det!! :klem:

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Før vi fikk vite dette med alle problemene snakke vi litt med helsesøster og var inne på dette med forhold til mat og at han skulle få delta i matlaging og det er noe han gjør veldig ofte og synes er kjempe gøy, men spiser sjeldent uansett. Jeg er så heldig å være i permisjon så jeg får heldigvis masser av tid med han. Men han har gått på 2 antibiotikaturer og etter noen dager på den spiser han som aldri før, helt sjokkert, han spiser og spiser og jeg kan lage ganske så mye. Det varer en stund før han er tilbake igjen, så både jeg og legen er ganske så overbevist om at det er halsen og tette kanaler som hindrer han i spisevegen.
Og skulle det ikke bli bra etter at operasjonen er over skal jeg virkelig tenke over det du skrev! For man vet aldri etter så lang tid med vanskelig forhold til mat, kan det ha blitt vanskelig og det må vi være forberedt på.

Takk :klem:

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Nå er han inne i en periode hvor han omtrent ikke spiser overhodet. Men sånn ellers så spiser han helst fiskepinner, fiskegrateng, risensgrynsgrøt, pommes frites og tja kommer ikke på særlig mer i farten, jo han har perioder hvor pytt i panne er godt, også elsker han grønnsakssuppe med pølse :D Veldig ofte blir det til at han spiser brødskive, hvertfall nå som han har totaltnekt går det i brødskiver og hauger av yoghurter. Og det er absolutt ikke sikkert at jeg håndterer denne stuasjonen riktig, er ikke det minste sikker, men litt næring er bedre enn ingenting derfor orker jeg ikke stresse med at han skal smake på alt mulig, hvertfall ikke når spesialisten sier at det er vondt for han å spise det skulle vært rart om han ikke hadde det. Etter at han har vært på en antibiotikakur kan jeg godt si at han burde ta en liten bit og se om han liker det uten at det blir mye trass og gråt, men når vi gjorde dette før vi fikk vite situasjonen så ble det ofte bare tull med maten og dte føltes ikke riktig, samtidig som alle snakket om trass og at han ikke burde få viljen sin osv. Så der er jeg veldig glad jeg fulgte min magefølelse og aldri presset i han mat.

Han spiser også mye babygrøt nå som lillesøster har begynt med grøt og smørgrøt spiser vi ofte sammen :D

Og det er ikke det at jeg må lage 2 middager, for jeg har vel stort sett måtte lagd litt forskjellig liksom, men nå krever min mat mer tid og vi spiser så veldig forskjellig hele tiden.

Nei uff, vet liksom ikke jeg. Har bestemt meg for at dette med mat ikke skal være stress mer før operasjonen er over, men etter at jeg begynte på ketolyse føler jeg det er mer stress enn noen gang.