Sv: Målet er nådd!
 

Gratulerer på det hjerteligste!
Du har all grunn til å være stolt av dette.

Sv: Målet er nådd!
 

Gratulerer med fantastisk innsats!!!
Du er en stooor inspirasjon...

Sv: Målet er nådd!
 

Sv: Målet er nådd!
 

Når kommer bildene da? Og hvor?

*mas mas*

Sv: Målet er nådd!
 

Gratulerer, dette var kjempemorro å lese!!!:D
Og så bra at du lover å fortsatt bli her en stund, det er så viktig at noen av de som har lykkes også er synlige her:)

Sv: Målet er nådd!
 

Måtte bare innom eg og sei gratulera eg og.
Var faktisk dine innlegg, og tråder som fekk meg til å starte på dette,og det går kjempeflott. Har no tatt av 7kg siden 10.10:)
Må bare få takke deg for ei stor motivasjonskjelde;)

Du må skrive litt om korleis det går med å holde vekta da!!

Sv: Målet er nådd!
 

Grattis!Du har vært knall flink og har all grunn til å være superstolt av deg selv!:heia:

Håper overgangen til Lindberg går bra!:klem:

Sv: Målet er nådd!
 

:o Tusen takk alle sammen. Det er rørende å se at så mange har lagt merke til og latt seg inspirere av meg:) Og det er en god følelse å ha hjulpet andre til å få oppleve denne gleden som jeg føler nå!

Dere som lurer på om jeg kan fortelle litt; hva vil dere vite, jeg forteller gjerne selvfølgelig:) Men reisen har vart ett halvt år, og det har vært 99% positivt og oppturer, så det er fint om dere kan spesifisere hva dere vil vite;)

Legger inn bilder i en egen tråd om noen minutter, driver og laster over fra PC til FK nå:)

Sv: Målet er nådd!
 

Lurer på hvor du tok jernviljen fra jeg. Hvordan du har klart å ikke sprekke.. om du har sprukket ofte evt. :jupp:

I det heletatt: Hvordan har du klart å holde fokus?

Sv: Målet er nådd!
 

Hei MorStine.

Har du noen kostdagbok et sted? Synes ikke jeg finner noe i din krigsjournal. OK, har ikke lest hver eneste innlegg, innrømmet....:rolleyes:

Sv: Målet er nådd!
 

Nei, dessverre. Siden jeg har hat så mye trøbbel med nettet mitt har det bare falt helt ut å bruke journalen...:o

Sv: Målet er nådd!
 

Der fant jeg spørsmålene dine ja, da blir det lettere å svare;)
Jernviljen kom dumpende ned en tiradag (22/5). Jeg satt og leste tilfeldig i en tråd på FP om ei som hadde ett barn med cøliaki og diabetes og spurte om råd. Iset- kost og oppskriftsdronningen la inn en link til dette forumet. Jeg hadde da holdt på siden nyttår med å prøve å få av meg noen kilo ved å trene hver morgen, telle kalorier osv. tok av 4 kg på 5 mnd som var på vei på igjen på dette tidspunktet, litt demotiverende...
Jeg leste først på blodtypedietten, men fant kjapt ut at det ikke var noe for meg, så da falt øynene på ketolyse. Hørtes jo nesten litt skummelt ut, men etter å ha lest en time på forumet bestemte jeg meg. Gikk inn på ketolyse.no og bestilte produktene, og på bokkilden og bestilte boka. Tjuvstartet den dagen, og merket da etter to dager at jeg var i ketose, pga svetting og ånden;)
Så da jeg fikk boka, leste jeg den ut op halvannet døgn, helt oppslukt. Og etter det har det ikke vært noen sak. Jeg gikk ned 4 kg de to første ukene også javnt og trutt nedover.
Jeg hadde ett ufrivillig opphold i juli da jeg ble veldig dårlig, lå på sykehus (uten lavkarbomat) og lå rett ut hjemme i ti dager etterpå. Jeg hadde planlagt å la ketolyse bli hjemme da jeg dro på ferie uka etter dette og det gjorde jeg, og sprakk- bigtime... Gikk opp 5 kg på to uker, og merket det GODT på de nye klærne. Men var fast bestemt på at det skulle av KJAPT etter vi kom hjem. Kom hjem natt til 5. august, og da startet jeg igjen med det samme, og det var til min store overraskelse ikke nOE problem å starte pån igjen. Og søndag 12. november hadde jeg gått ned 6 kilo igjen, altså de 5 jeg fikk på i ferien + en til:) Det var en pangstart etter en mnd ute av ketose... Så gikk høsten og kiloene gikk av en etter en. Og i september stoppet det opp, og de siste 4 kg satt godt, men de har nå endelig blitt borte de også. Jeg har mistet 102 cm rundt mage, rompe og begge lår, har ikke målt andre steder...
Alle klærne jeg har tatt vare på(masse only og veromoda) passer meg nå og er tom litt løse. Levis-buksene fra 10 år tilbake, som jeg ALDRI hadde drømt om å kunne bruke igjen, passer... Ja, den ene har jeg jo på på bildene jeg tok i går...

Nå gjenstår bare resten av livet på lavkarbo, og oppstramminga. For de som har spurt om jeg har trent mye:o Niks, ikke en dritt. Har vel ikke engang gårr tur de to siste månendene... Føler at jeg ikke rekker, så dette har ikke vært resultat av noe trening nei, ei heller mosjon *måbliflinkere*

Ang spørsmålet til Pastill ang sprekker, så har jeg kun hatt denne i sommer, og den planlagte i bryllupet. Men jeg velger å høre på kloke Gerd og si at det ikke kalles sprekk, men endel av livet. Man skal ha lov til å unne seg det i slike situasjoner. Og det var jo målet mitt å gå ned til det bryllupet...

En siste ting; Jeg har i en viss grad helseangst, dvs at jeg er veldig redd for å bli alvorlig syk, at jeg ikke slal få oppleve å se barna mine vokse opp ol. Det er vel noe de fleste er redd for, men til tider er jeg livredd kreft. Og siden min sykdomshistorie i sommer slet jeg veldig med det, var mye nedfor og nedstemt. Kjente så mange rare symptomer i kroppen min som MÅTTE være noe galt... Så kom jeg til å tenke på her om dagen, at jeg var jo uten ketolysetablettene i lang tid. For nå, når jeg har brukt dem i en mnd igjen har jeg ikke hatt EN eneste tung dag. Så antakelig så var det mangel på ett eller annet som gjorde meg nedfor, har lest at (tror det var) kalium er viktig for at man ikke skal være deprimert ol. Husker ikke helt om det var det, men en av de tingene vi tat med de tablettene var det iallefall. Så jeg skal i allefall fortsette på de;)


Aquarius; Ang det om jeg har gitt meg selv en påskjønnelse, så har jeg ikke det rent fysisk, men du verden, det å kunne føle seg sprek igjen, passe inn i gamle klær som er like fine har vært en stor gave til meg selv. Jeg har fått helsa mi tilbake:) Og skal ha hele livet foran meg med en god helse og slank kropp;) Så kan jeg heller ønske meg noe fint av mannen til jul...

Dette ble jaggu langt:o

Sv: Målet er nådd!
 

Sv: Målet er nådd!
 

Takk for svar! :)

Det med sprekker. Det er vel det å hente seg inn igjen som er vanskelig for mange (les: meg :rolleyes:). Har tenkt en del på dette og kanskje funnet ut at så lenge sprekkene er planlagte, så kan det ikke kalles sprekker så lenge jeg faktisk tar meg inn igjen? Men må jo begrense det, evt lage noe som ikke er så halvgalt.

Syntes ikke du kan kalle dine sprekker for sprekker for å si det sånn. Så få det har vært og det har jo vært anledninger. Du sitter ikke hjemme og spiser sjokolade på en tirsdag mener jeg. :D
Skulle virkelig ønske jeg hadde den mentale "biten" som du har. Tror det er der problemet er for mange.

Sv: Målet er nådd!