Sv: vektnedgang og selvfølelse
 

Det er helt fint at din verden ikke er sånn, men jeg synes det er ufint å rakke ned på andre fordi man har et annet syn på ting.

At vi ikke ser verden på samme måte er en ting, men å argumentere med at andre er dumme, eller antyde at alderen her spiller noen rolle er virkelig lavmål. Da er i hvertfall jeg ferdig med å diskutere:)

Sv: vektnedgang og selvfølelse
 

Ja dette var voksen og skikkelig dabattering....

Jeg synes du kan formidle en uforbeholden unnskyldning til Carisma. Er det virkelig en slik tone vi vil ha her på forumet?

Sv: vektnedgang og selvfølelse
 

Menneh, menneh.. er det slik at man alltid må tolke ting motsatt av det de sier?
Om noen sier at jeg ser bra ut og har vært flink fordi jeg har gått ned i vekt, så blir jeg sur, fordi det betyr at de syntes at jeg ikke var flink før, og at jeg så dårlig ut...

Men om noen sier at jeg har lagt på meg.. skal jeg da ta det som et kompliment om at jeg var flink og så bra ut før?

Blir veldig komplisert viss vi ikke bare kan tro på det folk sier. De fleste gjør det jo for å være hyggelig. Og jeg mener selv at når jeg roser noen, så mener jeg det, det er ikke noe jeg bare sier.

Jeg må innrømme at jeg av og til irriterer meg over småting som folk gjør.. sånne ting som kan være totalt uviktige. Da må jeg bare si til meg selv at "silje, nå må du skjerpe deg, du kan ikke tillate deg å bli irritert over det der!"

Kanskje vi rett og slett må finne oss i å få komplimenter også? Det er da absolutt ikke det verste man kan høre, og så får man bare prøve å blåse i om det ligger noe bak. Det har jo tross alt ikke noe å si hva de mener. Iallfall tenker jeg det, jeg slanker meg for min egen del:)

Vel, uansett; Lykke til!

Sv: vektnedgang og selvfølelse
 

Det blir vel egentlig ikke noe problem før du evt går opp igjen de kiloene du tok av. Og ned igjen. Og opp igjen.... Hvorlenge mener de det liksom?

Sv: vektnedgang og selvfølelse
 

Dette blir litt rart.. skal jeg da tenke at folk ikke synes jeg er fin i noe annet enn det "fineste jeg noen gang har gått i"? Må jeg da gå i dette hver dag? Kan man ikke bare gjøre det enkelt, og ta et kompliment for det det er(nr1):

kompliment m1 (utt -man>g; fra fr, sm o s *komplement) 1 rosende, smigrende uttalelse gi, få k-er 2 om e forh, i dans: bukk, neiing
og ikke dvele så mye med det?

Silje

Sv: vektnedgang og selvfølelse
 

Det var for å illustrere at utseende har noe å si om hvordan man oppfatter folk... og at forrandring fryder kanskje? :rolleyes:
Hmmm, vanskelig å forklare hva jeg egentlig mente ja. Jo, at når de har sett ditt potensiale venter de alltid litt mer av deg. Tror jeg det var.

Sv: vektnedgang og selvfølelse
 

Er det nøye?
Hvorfor er det nøye?

Hva vil du helst at de skal gjøre/si, da?
Skrev du dette innlegget for å få hjelp til hva du skulle gjøre i forhold til det/løse problemet? Eller bare for å høre om andre følte det på samme måte?
(Eller det var vel strengt tatt firth som starta denne tråden, men jeg har inntrykk av at du er rimelig enig).

Silje

Sv: vektnedgang og selvfølelse
 

Egentlig vil jeg at de ikke skal si noenting. Så slipper man å føle at man skuffer de ved å legge på seg igjen ( i tillegg til at man selvfølgelig skuffer seg selv). Og det var vel egentlig bare det jeg ville poengtere, når jeg så at firth fikk masse pepper for å si noe jeg syns han hadde helt rett i. Og hjelp til å løse problemet? Nei absolutt ikke. For det første er det jo egentlig ikke mitt problem men de som sier det som ikke kan ordlegge seg bedre. Og for det andre så holder det vel å konstatere at det er et kommunikasjonsproblem mellom mennesker med velmenende, men feilslåtte oppmuntringer, og oss som prøver å bli godtatt for noe vi er og ikke for noe vi burde være.

Sv: vektnedgang og selvfølelse
 

Men når folk gir komplimenter, så er det jo som oftest på grunnlag av noe(utseende, oppførsel, utførelse osv), som skjer/er der og da. Og da må man jo prøve å glede seg over det, og ikke spinne negative tanker rundt hva den andre ville ha synes om ting var på en annen måte. Det finnes ikke bare bra og dårlig, og det er mange måter å være bra på, selv om det ikke blir nevnt hver dag.

Selv om jeg roser elevene mine for at de har vært flinke å jobbe en time, så betyr jo ikke det at jeg er misfornøyd med dem til vanlig.

Jeg synes bare det blir så uendelig trist om vi skal slutte å rose hverandre. I dette kommunikasjonsproblemet som du kaller det, ligger vel problemet vel så mye i at motageren tolker det feil, enn at avsenderen sier noe feil.. mener nå jeg.

Vet ikke om vi kommer fram til noe i denne tråden, men jeg har ikke tenkt å slutte å gi folk komplimenter, verken på vektnedgang eller andre ting.

Silje:)

Sv: vektnedgang og selvfølelse
 

For min del så syntes jeg komplimenter av typen "åh, har du slanket deg" eller "åh, så bra du ser ut" osv etter at jeg hadde slanket meg ikke noe særlig for noen år tilbake, for da måtte jeg på en måte innse at jeg ikke så så bra ut før.
Rart igrunn, siden jeg ikke synes jeg ser bra ut nå heller :p

Nei, jeg tror ikke den som sier det mener det sånn, men jeg tenker sånn..
Dessverre.

Nå har jeg riktignok blitt flinkere til å bli glad om noen ser jeg har tatt av :D (men så har jeg blitt mindre flink til å ta av :p)

Sv: vektnedgang og selvfølelse
 

Vi kan godt diskutere, og man kan tenkte hva man vil, - men å kalle noen stokk dum fordi de mener noe annet og har en annen virkelighetsoppfatning enn en selv vil vi ikke ha noe av her i forumet. I tillegg insinuere at man ikke vet bedre fordi man ikke har mange års erfaring på nakken er også på grensen til det akseptable.

Hver og en har vi hver vår oppfatning av hva som skjer rundt oss, - både unge og gamle har vi samlet erfaringer på godt og vondt. Ord og hva omgivelsene sier/gjør påvirker oss på forskjellig måte. Og ord kan såre verre enn slag, selv om intensjonen bak er god og personen son utrykker dem ikke mener noe vondt med det. Men man må få lov å føle hva man vil. Jeg er utgangspunktet enig i at en ikke skal la seg knekke, men reise seg opp og stå på. MEN siden vi har forskjellig bakgrunn og vi ikke VET ALT om hverandres liv og hvorfor vi reagerer slik vi gjør, bør vi iallefall holde diskusjonen på et saklig nivå og respektere at andre føler og mener annerledes.

Sv: vektnedgang og selvfølelse
 

Jeg beklager. Jeg ble litt for engasjert og for revet med. Min mening er ikke å klassifisere Carisma som dum. Mitt poeng er at det er sosialt uintelligent og påstå at : tynne mennesker er pene og tykke mennesker er stygge.
Jeg er også overbevist om at Carisma kjenner mange mennesker med forskjellige lyter og jeg tror ikke hun selv sitter med en slik erfaring som kan dømme disse menneskene rundt henne og evnt hvor stor betydning har det for henne?

Mitt poeng var som sagt ikke og korsfeste, men jeg har selv en utfordrende hverdag og jeg blir litt oppgitt over "gi-opp-kulturen" og det og ikke stille krav til seg selv men ende opp som "stakkars-meg" og alle andre skal være forståelsesfull.

Mitt poeng - er og det er uansett hvilken problemstilling/utfordring du lever med; du kan ikke endre andre - du kan endre deg selv.... i det ligger det hvilke holdninger du gir - hvordan du selv tar det fordi vi er alle like mye verdt.... Og det er kjempeviktig og holde fast på det og gjør du ikke det - så har du tapt. Men du har tapt med din egen tankegang/motivasjon.

Dette høres nok kanskje krasst ut igjen, fordi jeg er ganske konkret og direkte. Men jeg er ikke direkte mot personen Carisma men argumentene til Carisma.

Jeg vil også si at skulle jeg forholdt meg til hva som blir argumentert med her på tråden av hvordan komplimenter blir tolket og vridd, så hadde jeg ikke kunnet svart på noe. Men jeg velger og ikke nedgradere disse menneske og gå den veien, men velger heller og diskutere som om de er vanlige mennesker som er like mye verdt som alle andre. Dette høres kanskje rart ut hvis dere føler jeg er hard, men som sagt, mitt forsøk er å være konkret og direkte.

Sv: vektnedgang og selvfølelse
 

Hei.

Jeg forstår faktisk begge leire her, selv om uttrykksformen er noe tilspisset.

Jeg var slank til jeg kom i 30 årene og giftet meg. Da fikk jeg plutselig mat hver dag og gikk opp i vekt (jada..jeg spøker litt her).;)

Det var vanskelig en periode med kommentarer om at jeg hadde "est ut" og "så tjukk du er blitt". Sånt sliter på selvbildet, men av en eller annen grunn så begynte jeg å gi blaffen. Jeg forbannet meg på å bli best i det jeg driver med og begynte etterhvert å avansere i jobben.

En dag fant jeg ut at jeg faktisk har det innmari bra. Føler meg ikke spesielt stygg, bare en smule stor. På den annen side vil jeg aldri tilbake til den pingla jeg var i 20 årene, jeg er tross alt mann. :D

Nå skal jeg slanke meg, men fordi jeg har lyst.

Det betyr IKKE at jeg ikke setter pris på at folk ser at jeg har gjort en innsats for å bli kvitt en del fett. Jeg vil nok like å høre det like mye som jeg mislikte kommentarene da jeg la på meg. Selv om jeg strengt tatt ikke bryr meg lenger.

Så lenge jeg er i god form og har det bra inni i meg er det greit for meg. Det er mange ledere i politikk og næringsliv som har bilringer både her og der, de får det til likevel.

Hva er det jeg surrer med egentlig: Jo, så lenge du projiserer kompetanse og sikkerhet så kan du se ut hvordan du vil. Jeg har også lest skrekkhistorier om ansettelsesintervjuer og lønnsforskjeller p.g.a utseende, men jeg velger å fnyse av det. Jeg ville ikke likt å bli ansatt et sted med slike holdninger uansett.

Lykkes jeg å gå ned noen kilo så er jeg glad, men i så fall gjør jeg det for meg. Blir jeg for feit så får jeg vel heller kjøpe meg en større bil :cool: .

Som dere sikkert skjønner så liker jeg å se litt humoristisk på ting, hvis jeg tramper noen på tærne nå så ber jeg om unnskyldning. Selvsagt er jeg selvhøytidelig til tider, men jeg skal leve resten av mitt liv uten å skamme meg. Liver er for kort til det.

Tror dere Mick Jagger og Keith Richards fikk mange damer fordi de var pene eller? :D

Mange hilsener
Bimmer

Sv: vektnedgang og selvfølelse
 

Neeeei, men de hadde/har gresselig masse penger da ! :p Penger og/eller makt tiltrekker enormt. Det er derfor menn som Jagger, Richard, Donald Trump og co har trofè koner hele gjengen.... eller kanskje de har noe annet ??? Sjarm, utråling eller ... ? Tror sannheten er delt jeg.

Men når det gjelder oppfatningene hos mange, tror jeg det er slik flere overvektige dessverre har et dårlig selvbilde, - manglende selvfølelse. Noe som igjen gjør at en kommer inn i en vond sirkel. Når man i tillegg får uvettige kommentarer fra folk (uansett hvordan de er ment) reagerer mange med å mure seg inne og rett og slett gi opp. Det er vondt og det er trist. I mange tilfeller sliter man med dette selv etter at man har tatt av mange kilo. Mange er vant til dømmende kommentarer og blikk - og klarer ganske enkelt ikke å omstille seg til å takle positive kommentarer fordi selvbildet er dårlig. Og det kan jeg godt forstå;

Hver gang det kommer en eller annen artikkel i avisene/nettavisene om årsaker til fedme er det alltid negative og dømmende kommentarer å lese. (I de fleste nettavisene kan du kommentere artiklene helt nederst). Det er skremmende lesning hvor lite forståelsesfulle og lite tolerante folk er. Hvor belærende de er. Skjeldent det kommer kommentarer som "å dette var interessant" etc. Det samme gjelder blogger på nettet. Jeg har to nieser, skjønne mennesker, veldig dyktige faglig begge to, men de BLIR diskriminert på grunn av vekten sin. En tidligere kollega av meg fortalte om flere episoder hvor hun klart og tydelig fikke beskjed om at jo, hun var kvalifisert for jobben, men hun "passet ikke inn i settingen" - på grunn av vekten.

Som jeg skrev tidligere, vi har alle forskjellig utgangspunkt og reaksjonsmønster. Det handler om respekt, -i en ideel verden respekter vi hverandre på tvers av rase/hudfarge/utseende/vekt, religion og språk. I prakis funker det ikke slik i den virkelige verden.....

....egentlig var dette litt utenfor tema, - det er bare en kommentar til hele debtatten.....

Sv: vektnedgang og selvfølelse
 

Det er der du tar så sørgelig feil. Mennesker har fordommer mot overvektige. Det er et faktum som gjenspeiles i forskning og i samfunnet generelt. Til og med overvektige har fordommer mot andre overvektige. Det er trist, men sant. For øvrig er jeg helt enig med Carisma i det hun beskriver, og det er synd å se at det ikke trenger inn hos enkelte. Jeg er også fristet til å melde enkelte på kurs i folkeskikk, fordi det ikke er pent (eller akseptert) å kalle folk stokk dumme og sosialt uintelligente.

Sv: vektnedgang og selvfølelse
 

Jeg er enig med Albertine. Feite folk blir stemplet.Ikke trener vi nok, og vi stapper inn mat vi vet vi blir feite av. Dessverre er det nok slik at fedme er et tegn på at vi ikke har kontroll. Og det spiller ingen rolle om det er sykdom/latskap eller arv. Jeg kan bruke meg selv som eksempel. Jeg har alltid blitt sett på som rolig og lat. Men jeg vet at jeg jobber atskillig flere timer med tyngre arbeid enn mange av dem som mener jeg er lat. Og det har irritert meg en god del. Men nå har jeg lært å gi f... i kommentarene. Og invitert flere av dem til å bli med på en arbeidsdag. Men ingen har enda dukket opp. Pussig?

Og feite folk som har slanket seg og klart å holde vekta er faktisk de verste. Jeg møter flere fordommer om latskap, feit mat etc. fra dem enn normalvektige. De har jo tatt seg sammen, og da kan jo andre gjøre det også.

Dette er vanskelig. Og det eneste vi kan gjøre er å påvirke motsatt. Ikke la osss affisere av andres uforstand og andres selvhevdelse. Vi må kjøre vårt løp, og ikke bli en av dem om vi lykkes.

Storsinnet bør vi være, om det er fargede, handicappede eller feite. Det er ikke det ytre som teller, men hva en person er og gjør. Vi må søke visdom og klokskap. Ikke overflatisk lykke.

Sv: vektnedgang og selvfølelse
 

Både handicappede og fargede har lovfestet at man ikke kan diskriminere de på bakgrunn av hvem de er. De kan jo tross alt ikke for det... Røykere, overvektige og homser derimot..... Vi er vel det nærmeste en paria-kaste du kommer :rolleyes:
Og av en eller annen grunn er det nærmest politisk korrekt (hvertfall på nettet) å fortelle oss overvektige eller røykere hvor dårlige mennesker vi er. Hører steinene single i de små glasshusene de sitter i!

Og sosial uintelligente? Ja, det kan man kanskej kalle det. Men det er en kollektiv uintelligens som trykkes på oss fra både medmennesker og media.

Jeg har alltid litt for store forhåpninger til folk og regner med at de gjør sitt beste til enhver tid. Så i et sånt tilfelle ville jeg tenkt at "jamen, dere kan jo, hvorfor gjør dere ikke det hele tida da??". Og jeg blir like skuffa gang på gang.....

Sv: vektnedgang og selvfølelse
 

Jepp, tenk hvor hardt jeg har det da? Overvektig, keivhendt homse! Jeg er så stor at jeg ikke kommer inn i keivhendtbutikken så jeg får kjøpt keivhendt-sakser så jeg får klippet til dressen jeg skal ha i bryllupet jeg ikke får inngå i kirken!

(ja, jeg er homse, keivhendt og overvektig, men i tilfelle humorfilteret deres er tett - jeg tøyser nå...)

Sv: vektnedgang og selvfølelse
 

Kanskje Flanders har postordre? På keivhendtbutikken mener jeg? :D

Forøvrig er jeg overvektig og røyker... Og som om ikke det er nok sier jo alle at man legger på seg når man slutter, så jeg kan jo ikke DET engang! :D:D

Sv: vektnedgang og selvfølelse
 

Hehe, nå sporer vi litt av, men jeg ELSKER The Simpsons:) det er intet mindre enn fantastisk:)

Sv: vektnedgang og selvfølelse
 

Så hvorfor sitter du da her, og ikke foran tv'n? Det er på ZTV akkurat nå. :rolleyes:

Sv: vektnedgang og selvfølelse
 

men kjæææære deg, hva får deg til å tro at jeg ikke har pc'en på fanget, og Homer som proffbokser på tv'en foran meg?:)

Og de sier at menn ikke kan gjøre flere ting på en gang?!

Sv: vektnedgang og selvfølelse
 

Nå bad jeg om unnskyldning for "stokk dum"....
Når det gjelder og kalle ett uttrykk som : "Tykke folk er stygge og tynne folk er pene" sosialt uintelligent, så stiller jeg meg undrende til hva folk egentlig vil her inne.

Jeg har lest litt nedover. Og jeg må innrømme at mine øyne blir store når jeg ser hvordan dere pakker dere inn og degraderer dere selv i samfunnet. Og dere synes dere er SÅ berettiget til det??? Jeg skjønner ikke hvorfor??? Og hvorfor i all verden oppmuntrer dere hverandre til å gjøre det? Ser dere ikke hvor destruktive dere er for deres egen del?

Dere kan ikke en gang side stille dere med andre grupper i samfunnet som har utfordringer, nei, for de har lovfestet.......... osv. Unnskyld meg, men hva er det med dere da som det ikke feiler noen andre?
De fleste mennesker har utfordringer i livet.......... ganske mange har store utfordringer. Men man kommer ihvertfall ingen vei med å nedgravere og innsulle seg i slik propaganda dere gjør her inne og det er LOV og degradere seg selv i forhold til samfunnet? Hvem i all verden skal kunne hjelpe dere da?

Karisma er ett flott ord. Men du må tro på det skal det være flott. Tror du ikke på karisma, så går du også glipp av det meste. Bare det og tro/vite at man er likeverd og kunne stå i det vil lyse av deres ansikter. Men sitter dere her og dingler og degraderer dere selv og føler dere utsatt av komplimenter.......... jeg spør.......... hvor vil dere? Hva skal folk kunne tro dere er verdt hvis dere argumenterer gang på gang at dere ikke er verdt noe?

Noen argumenterer om barn som valgte tykke barn bort. Ja, barn er ofte stygge med hverandre. Men vi er da ikke barn, vi har da andre erfaringer..... bruk dem og oppfordre alle til å bruke sine erfaringer, sin sosiale intelligens......... ikke sitt og rakk ned:eek:

Jeg gir meg her.... tenk litt da...... og sitte og jatte med pga dårlig selvfølelse.... gir det deg og de andre ett bedre utgangspunkt??
Jeg har tro på å være ærlig og vise respekt med å snakke til deg som et voksent menneske og ikke gli på den "lette-siden" fordi en egentlig ikke bryr seg. Lykke til - men dere må faktisk ta i ett tak selv. Og handikappede/fargete eller andre med store utfordringer har det ikke bedre enn dere.... Det kommer ikke an på hvordan du har det, men hvordan du TAR det.

Sv: vektnedgang og selvfølelse
 

Forsvidt, men spørsmålet er vel mer hvor lenge man gidder å ta det?...
Jeg tror nok opplevelsen av omverdenen har litt med hvor mange kilo for mye man drasser rundt på. Det er stor forskjell på 10-12 kilo for mye, og 30-50 kilo.
Og ja, jeg har opplevd å ikke få jobber pga vekta. Og å få slengt dritt på trikken. Og ute på byen. Men det er likevel ikke det som har gitt meg den verdensoppfatningen jeg har. Det er observasjoner og søking etter fakta gjennom flere år.
Og man kan pjatte videre om at alle vil det beste for en til man blir blå, og stikke huet i sanda, men det skjuler likevel ikke det faktum at de faktisk veldig sjelden vil det. De vil sitt eget beste.

Sv: vektnedgang og selvfølelse
 

Og ville sitt eget beste...... det burde alle ville. Men det er ikke motpolen til å ønske andre vel og kunne glede seg på andres vegne.
Hva vil du for deg selv da?