Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Litt uenig i uttalelsen din at det er vanskelig å hjelpe de i gruppe to. Disse har psykiske problemer, og psykiske problemer er ikke nødvendigvis vanskeligere å hjelpe enn de med fysiske problemer - selv om de har en annen tilnærming.

Det finnes mange forskjellige terapityper. Selvhjelp - psykologhjelp, og ikke minst gruppeterapi. Den siste typen, gruppeterapi, brenner jeg veldig for. Jeg har selv gått i gruppeterapi, dog ikke for spiseforstyrrelser.

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Du har så klart rätt. Jag uttryckte mig oklart. Vad jag menade är att det är svårt för en kostrådgivare att hjälpa den som äter för att han eller hon är ledsen. Där behövs det annan kunskap.

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Jeg er også helt enig i det SSSkaldemann sier. Synes det er kjempebra at vi ser at overvekt kan ha forskjellige grunner.

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Jeg tror jeg er en blanding av begge disse gruppene. Jeg tåler ikke karbohydrater og spiser mye av det. og legger på meg. i tilegg når jeg blir ensom så hiver jeg innpå med mat..

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Når jeg tenker at overvekt (og undervekt) har sammenheng med undertrykte følelser, så har det lite med å være lei seg og trøstespise å gjøre. Det er en faktor, men ikke nøkkelen. Jeg har erfart at det ikke bare er det du putter inn i munnen som bestemmer hvordan vekten går. Hva du tenker om det som går inn i munnen er minst like viktig. Og faktorer som hva du føler mens du spiser, og mens du fordøyer likeså. Stress, i alle dens former er nøkkelen.

Jeg er helt enig med Sten Sture i at der er 2 grupper, men når det kommer til hva som er "problemet" til gruppe nr 2 - så er det naturlig å anta at de har et vanskelig forhold til maten, og ubalanse i hormonene - men jeg har erfart på egen kropp og gjennom mye studier at bildet er mye mer sammensatt enn som så.

En kan faktisk ta av mange kilo uten å gå "på diett", bare ved å jobbe med seg selv, mentalt og følelsesmessig. Endre på måten en ser på, og omgås seg selv. Men dette er da et område innen psykologien som vanskelig lar seg generaliseres(objektiviseres), og studeres på større populasjoner, og dermed blir det nok lenge til vi får større studier som vitenskapelig dokumenterer en slik effekt.

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Men alt er jo ikke psykisk da... Jeg mener at mitt vektproblem kommer av PCOS, og den hormonubalansen den gir. Det har ikke så mye med psyken å gjøre. Dette har faktisk en del med gener å gjøre. At jeg ikke er mere overvektig enn jeg er, det har med psyken å gjøre (i positiv forstand)

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Ett bra påpekande från HP! Det är en viktig dimension du för in.

Jag brukar beskriva det som att man måste ha en trygg kropp för att gå ner i vikt. En trygg kropp får vi genom att leva som vi är avsedda att leva, inte bara genom att äta som vi är avsedda att äta. Då kommer naturlig kroppsrörelse, tillgång till ljus, och en bra nattsömn in i bilden. När detta finns på plats ökar förmågan att hantera stress. Vi får en trygg kropp.

För mig personligen innebär detta "att leva som vi är avsedda att leva" att jag undviker negativa människor, människor som bara ser problem där det bara finns möjligheter. Jag har sällan mobiltelefon med mig. Det är väldigt opraktiskt, men jag vill bestämma över mitt eget liv och min egen tid.

Jag ser sällan på TV numera. Om man som jag får livet tillbaka så bör man göra något aktivt med det. Man kan läsa, skriva, snickra, laga mat. gå på tur, eller hjälpa andra människor att återvinna sitt liv.

Om vi siktar på att göra aktiva saker, sådant som fyller livet med innehåll, så räcker tiden till väldigt mycket. Vi blir glada och trygga och då är det mycket lättare att också gå ner i vikt.

Sten Sture

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Jeg er ikke enig i at det bare finnes to grupper overvektige. Jeg kjenner meg ikke igjen i noen av dem. Jeg tilhører gruppe 3, de som er overvektige som følge av sykdom og arvelige gener.

Jeg har aldri lagt følelser i det å spise. Jeg synes ikke mat er spesielt godt, jeg spiser kun fordi jeg er sulten og for å holde kroppen i gang, ikke annet. Har aldri overspist, aldri hatt et kosthold som skulle tilsi at jeg skulle bli overvektig, har alltid spist sunn mat i normale, sunne mengder. Finnes ikke glad i søtsaker og godterier. Tvert imot er jeg glad i grønnsaker og frukt.

Men jeg har både insulinresistens og hypothyreose, + flere sykdommer som har gjort at jeg ikke har kunnet leve et normalt liv i flere år. Man finner også overvektige på begge sider av min slekt, og begge foreldrene mine sliter både med vekta og diabetes.

Når man har sykdommer som tapper kroppen for energi, slik at bare det å gå til postkassa hver dag er en kraftanstrengelse, da har man overhodet ikke krefter til en gang å tenke på å mosjonere. Man har mer enn nok med å klare dagliglivet. Da jeg var på det sykeste hadde jeg ingen problemer med å sove 14 timer i døgnet og likevel ikke være uthvilt. Jeg kjenner også til folk som ikke klarer å gå mellom stua og kjøkkenet i sin egen leilighet, uten at de må sette seg ned for å hvile halvveis.

Når man har så lite krefter til å leve, så er det klart at nesten uansett hvor mye eller lite man spiser er det lettere å legge på seg. Hypothyreose gjør også at for mye energi blir lagret som fett i stedet for å gå til musklene, og sammen med insulinresistens er dette ingen god kombinasjon når man skal ned i vekt. Hypothyreose fører også ofte til en for lav kroppstemperatur, slik at man ikke har noen fettforbrenning. Når temperaturen er lavere enn 36,8, har man ikke fettforbrenning.

Nå er mitt stoffskifte ganske godt regulert med medisiner, og jeg har mer krefter til å klare daglige sysler igjen. Men jeg sliter fremdeles periodevis med en del av symptomene på hypothyreose. Trøttheten er til tider verst. Hukommelsesvanskene og talevanskene er også tidvis ille. Men jeg har blitt mye bedre siden jeg startet med medisiner, og jeg har et ørlite håp om at jeg kanskje kan bli enda bedre. Jeg har mer om hypothyreose på hjemmesiden min: www.thyro.net

Nå har jeg også en jobb som gjør at jeg får mosjon mange timer i uka, jeg jobber som triminstruktør for overvektige og har for tiden 5 kurs i vannaerobic, 3 av dem for overvektige og to av dem for andre. Alle kurs er så å si fulltegnet. Jeg jobber ulikt andre instruktører, jeg står nemlig nede i vannet sammen med deltakerne og ikke oppe på kanten. Da får også jeg nytte av treningen.

Jeg er fremdeles svært overvektig, aner ikke hva jeg veier og er heller ikke interessert i å vite tallene. Jeg synes ikke det å vite antall kilo har noe for seg, for jeg ser jo vektnedgangen på klærne mine likevel.

Jeg er ikke enig i at vekta er en trygghet. Tvert om. Jeg blir mobba og får dritt slengt til meg ganske ofte fra fremmede drittunger, og det preller alldeles ikke av! Men nå har jeg begynt å ta igjen. Jeg har blitt sint. Så istedet for å la det gnage, så kjefter jeg dem huden full. Er mobberne fysiske mot meg, ja så går jeg ikke av veien for å dra til dem til gjengjeld.

Jeg har det faktisk mye bedre nå enn på mange år, selv om vekta kanskje ikke beveger seg så fort nedover. Men jeg trives egentlig med livet slik jeg har det nå. Jeg har en jobb som jeg styrer selv og liker svært godt og som hjelper meg til en bedre helse, jeg har funnet livsstilen min privat, og jeg har venner. Jeg har det faktisk ålreit!

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

ssskaldeman: hva førte til din overvekt (hvis det er Ok å spørre?). Har du trang til f.eks. sjokolade og is o.l.? Melvarer? Klarte du å gå ned i vekt uten å "sprekke"? (har ikke lest artikkelen din i M & H ennå, men jeg skal! står vel kanksje noe der jeg spurte om)

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Cavatina: Hvordan vet man om man har naturlig lav kroppstemp, eller som følge av hypo?
Jeg har kroppstemp på 36,4-6, men har fettforbrenning og ikke hypo.

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Fysiologisk drevet overvekt er gruppe 1. Innaktivitet, psykisk & følelsesmessig drevet overvekt er gruppe 2.

Det du beskriver kan falle i begge grupper. Sykdommen og insulinresistensen er gruppe 1, det at du beskriver det som noe du er offer for gjør at det også ramler i gruppe 2.

Et sunnt normalt norsk kosthold, er et kosthold som som folk før eller siden blir fete av. Dette av den enkle grunn at det som er et kulturellt normalt kosthold for oss, ikke er et fysiologisk normalt kosthold for kroppene våre.

Et kosthold rikt på brød, poteter, frukt, og enkelte grønnsaker har negativ effekt på blodsukkerbalansen, og dermed en utløsende faktor for genetiske tilfeller som insulinresistens.

Genene bestemmer egentlig forsvinnende lite, det er det vi gjør med eller mot dem som avgjør hverdagen vår.

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Jag gick upp i vikt på karbohydratrik mat i form av stärkelse. Potatis, bröd, pasta och öl. Socker och sötsaker har jag undvikit i många år.

Jag gick ner i vikt genom att utesluta ovanstående. Dessutom har jag uteslutit frukt. Som kompensation har jag tillfört stora mängder fett, med sikte på animaliskt fett.

Sten Sture

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Det ser man hvis kroppstemperaturen øker når man får behandling for sykdommen, dvs. man får tilført de stoffskiftehormonene man har for lite av.

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Jeg føler meg likevel ikke hjemme i noen av de gruppene som ssskaldeman skriver om, og jeg mener at arv og gener spiller større rolle enn vi aner. Jeg tror nok ikke vi blir enige her. Dessuten tror jeg også at det finnes enda flere årsaker til overvekt enn de vitenskapen har funnet til nå.

Det jeg snakker om er det kostholdet som har blitt hevdet som sunt fra norske eksperter igjennom årtier. Det er det jeg har forholdt meg til i alle år før. Jeg snakker ikke om Fedon og alle disse som har kommet til i de siste årene. At det norske kostholdet ikke lengre kan regnes som sunt er en sak, men det er kunnskap som jeg ikke har hatt tilgang til før de siste par årene.

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Det er det jeg mener med et kulturellt kosthold. Dette er kulturelle anbefalinger. Ernæring har ikke blitt en ordentlig vitenskap før de senere årene.

Du er ekspert på din helse, ekspertene kan bare komme med råd. Du må selv se hva som fungerer for din kropp, i din livssituasjon.

Javisst finnes det flere årsaker til overvekt, de ligger i denne diskusjonen innenfor gruppe 2 - et område som gjerne ikke vil bli vitenskap etter dagens vitenskaplige metoder. Ettersom at det er et fagfelt (psykologi++) som ikke kan objektiviseres.

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

jeg er Ikke enig i dette HP. det er mange som spiser et normalt norsk kosthold og som er normalvektige. Jeg spiser lavkarbo på grunn av genene mine. Jeg har PCOS (som er arvelig, og ligger i genene) Dette er grunnen til at lavkarbomat er gunstig for meg, men det betyr ikke at lavkarbo er bra for alle...
Jeg mener også at det er litt dumt å dele overvekt inn i to grupper. Jeg har ikke lagt på meg pga følelser, eller overspising. Jeg har spist det samme som resten av min familie i alle år, og det er kun jeg som er overvektig...
Jeg tror genene har en del innvirkning på overvekt, men man kan ikke bare skylde på genene heller...

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Jeg skrev at før eller siden leder til overvekt. For endel inntreffer det når de runder 18, mens andre ikke "rammes" før de går av med pensjon. Før eller siden er for mye fettlagring resultatet for de fleste.

Fedon har en artig tittel som ha bruker på et av sine foredrag: "Survival of the fatest - Genenes hevn." For akkurat det som har gjort at mange av slektene våre har overlevd siden siden steinalderen er det at vi er utstyrt med gener som gjør at vi legger på oss hver høst - når vi for rikelig tilgang på frukt og karbohydratrike grønnsaker. Det har gjort at vi overlevde vintrene - nå har vi høst hele året... Vi som en gang er var de sterkeste (fittest) har blitt de feteste (fattest).

2 grupper overvektige synes jeg er vesentlig for å kunne hjelp flere med overvekten. Det finnes utallige eksempler som følger alle slags råd og aldri tar av, og der finnes eksempler på folk som følger bare 1 råd og blir slank. Der er en individuell forskjell på hva som gjør en overvektig, og hvis en har gitt råd til og snakket med mange - på et dypere plan - så merker en dette ganske fort.

Selvfølgelig kan vi dele de 2 gruppene inn i mange, mange fler undergrupper - men da blir det gjerne litt vanskelig å følge med. :)

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Jeg vet av mange som har spist "normalt" hele livet og som aldri har lagt på seg av det, så jeg synes vi skal være forsiktig med å påstå at ting er enten eller. For min del så stemmer det nok at et "normalt norsk kosthold" fører til overvekt, og det stemmer nok for ganske mange, men Det er nok ikke slik for alle...

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Jeg vet om mange som sier at de spiser "normalt" hele livet - som ikke gjør det utifra hva som er allment akseptert på definisjonen på det normale. Du kan lese i en annen tråd her om godeste Drevons overraskelse...

Vi kan forresten ha samme diskusjonene på hva som gjør at en er sunn/har god helse og hva som gjør en sprek. Det finnes uttallige eksempler på folk som har fått hjerteinfarkt og hjerneslag på sine daglige joggeturer. At en jogger gjør en ikke sunn, at en er sprek gjør ikke at en er sunn - men det er en annen diskusjon.

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Men er de sunne fordet? Normalvektig er ikke synonymt med sunn. ;)
Jeg har også alltid sagt at lavkarbo sikkert ikke passer for alle, men jeg må nok gå litt tilbake på det, for det er jo slik vi er ment å spise. Genene våre har forandret seg utrolig lite siden urtiden, vi er ikke ment for å spise kornprodukter feks! Ernæringsrådet og lavkarbokritikere snakker om langtidsvirkningene av lavkarbokost, men hva med langtidsvirkningene av høykarbokost da? Dem begynner vi jo å se nå, noen få år (sett i sammenheng) etter at vi begynte med korn. Det "glemmer" de visst.

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Å være normalvektig betyr ikke at du er sunn, er enig med deg i det, men å spise ut fra det som er anbefalt av ernæringsrådet (eller hvem det er) betyr ikke at du er usunn... De anbefaler jo heller ikke de raskeste karbohydratene, som sukker, og hvitt brød, polert ris og slikt, så egentlig er de ikke så uenige med Fedon som de skal ha det til.

Men jeg er helt enig i at lavkarbo er bra. Det er det eneste som kommer til å hjelpe meg viss jeg skla ned i vekt. Men hadde jeg vært normalvektig hadde jeg aldri i verden vurdert lavkarbo. Men siden jeg er som jeg er, og fikk tips om at lavkarbo har jeg satt meg inn i dette, og anbefaler mine venner å spise lavkarbo også. Jeg er ikke i tvil om at et kosthold basert på lavkarbo er det beste, og helt sikkert sunt for alle sammen. Jeg mener bare at det ikke behøver å bety at noen er usunne fordi om de ikke spiser lavkarbo

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Enig med deg, noen tåler karbo bedre enn andre. Noen er så heldig/ uheldige med genene at de ikke legger på seg nesten uansett hva de spiser.

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Sunnhet har med mye mer enn matinntak å gjøre, så du kan gjerne være usunn selv om du strengt følger ernæringsrådet sine råd. Akkurat som en kan gjøre "Atkins" på usunne måter.

Så sunnhetsspørsmålet trekker jo trådens utgangspunkt inn igjen. Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

Jeg vil gjerne få påstå at alle spiser etter følelsene sine.

Vi vil ha noe søtt, for det får oss til å føle glede, vi vil ha noe som smaker godt for da gleder vi oss over maten, når vi skal kooose oss, så lager vi noe riktig godt å spise. Skal vi være luskuriøse kjøper vi noe ekslusiv mat og skjemmer oss selv litt bort og får følelsen av glede og verdifullhet.

Veldig mange av oss spiser også for å døyve følelser. Vi føler et sug, et tomrom, og innbiller oss at vi er sultne,- men mat, det har vi ikke lyst på. Det må være sjokolade eller chips. Kansje en skikkelig fet pizza. Så føler vi oss litt bedre da, når vi har gitt kroppen noe annet å jobbe med, og vi kansje også har fått litt sukker-rus. (Seriøst: etter en periode på en måned uten sukker, og inntak av 4 ruter 70% sjokolade, så sto jeg og fniste hysterisk på kjøkkengulvet,- skulle nesten tro jeg hadde to glass vin innabords...)

Dersom man vet hva som er bra for kroppen og likevel spiser det en vet ikke er bra for kroppen, så vil jeg påstå man spiser med følelsene. Hvorfor ellers skulle en være selvdestruktiv? Nå mener jeg ikke at det alltid er selvdestruktivt å ha en utskjeielse, men jeg mener likefullt at utskjeielsen er følelsesmessig motivert.

Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
 

hmm, hvis jeg skal være enig med deg så snakker vi ikke om dyptgående følelser, ,men av typen jeg har lyst på en sjokolade derfor spiser jeg en sjokolade. Denne lysten kan etter min mening være av både sosialt, fysiologisk og følelsesmessig betinget.