Du er nok litt sånn som meg... litt utålmodig, og vil at ting skal skje fortere! :p Jeg prøvde ketolysekuren i 3 uker, før jeg gikk over til mer karber. Gikk ned 3,5 kilo første uka, men så sa det stopp. Andre uke gikk jeg ikke ned noe, og tredje uke gikk jeg ned et kilo. Tirsdag begynner jeg på'n igjen, og gleder meg litt til det. ;)

Vi må nok være mer tålmodige. Å veie seg for ofte er heller ikke lurt. :rolleyes: Selv har jeg en tendens til å sprette på vekta hver morgen, men det resulterer bare i en masse små opp- og nedturer.

Lykke til videre Elisabet! :klem:

Takk for oppmuntrende ord Ragna:klem: Godt å høre at vi er flere som holder litt på kiloene:p

Elisabeth - skjønner at du er kjempefrustrert, og at du helst vil ha et råd som gjør at du raser ned i vekt NÅ, og ikke bare en masse forsikringer om at du egentlig gjør det bra, og at du må være tålmodig. Tålmodig er ikke noe en som arbeider så hardt med vektnedgangen som du gjør har lyst til å være! Men la meg bare stille to spørsmål:

Måler du deg? Omkrets rundt livet, under brystene, rundt hoftene, rundt lårene? Det kan hende at du stirrer for hardt på vekten og glemmer at kroppen din forandrer seg på andre måter.

Hva er din BMI? Du vil ned til 60 kilo, men hvordan er den vekten i forhold til høyden din? Lavkarbokurer av den typen som er veldig intens og effektiv, er beregnet på mennesker som har en sykelig overvekt som gir dem en ALT for høy BMI. De er faktisk ikke like effektive når du begynner å nærme deg en normal BMI. Det vil si at dersom du ikke er ganske liten, kan det hende at du ikke har 15 kilo sykelig overvekt, men kanskje 10 kilo, og så 5 til du når modellidealet. I så fall vil ikke din kropp gå ned i vekt like raskt som andre, som har 40-50 kilo å ta av. Du kan sjekke BMI her: http://nhlbisupport.com/bmi/bmi-m.htm

Det er litt demoraliserende å sammenligne seg med dem som har MYE mer å miste. Lillesøsteren min mister kilo etter kilo, de bare renner av, og jeg er strengere med kostholdet enn henne, trener mer og er flinkere til dette generelt, men jeg står bom stille. Urettferdig? Vel... jeg passer inn i størrelse 42, som egentlig er helt passelig til en så høy dame som meg, mens hun sliter med å komme inn i størrelse 48. Kanskje ikke så demoraliserende likevel.

Muskat

Hei Muskat:)

Jeg vil liksom ikke rase ned i vekt. Jeg vet det tar tid å gå både opp og ned og er villig til å jobbe. (selv om det hadde vært flott med rask nedgang)
Frustrasjonen ligger i hvor mye og hvor lenge man skal stå på før man skal få noen resultat. jeg HAR jobbet for disse kiloene som er borte, her jeg er i dag, å i forbindelse med min andre tråd om "å tenke høyt sammen med meg" så tenker jeg sånn at jeg kansje ikke tjener noe mer på Ketolyes enn en "snillere" lavkarbokur.
I stedet føler jeg at jeg blir misforstått og stemplet negativ -det er jeg jo ikke men synes det er leit å høre at jeg på en måte ikke gjør jobben min.

Ketolysekuren skal liksom fungere på dem som ingenting har fungert på. Den skal være mer effektiv enn andre slankekurer. Ja du må nesten lese boken for å forstå hva jeg mener..

Jeg synes lavkarob er veldig grei å følge.. jeg ville bare høre hvordan karbo-kur andre gikk på å hvordan dere opplevde vekttapet..

Vel, jeg er ca 160h og veide ved start 78.9 kilo. Via denne linken din var altså BMI på 30.8 ved oppstart.

Hei Elisabet :)

Skjønner frustrasjonen din! Men det er ikke en ide å poste her på forumet hva du spiser i løpet av en dag, og kanskje flere dager - så kan vi her inne titte på menyen din..? Kanskje du får deg noen aha-opplevelser?

Og jeg synes ikke du er negativ!

:klem:

Hei mofe:)
Jeg begynte på dagbok altså, men følte til slutt at jeg satt og skrev ut i løse luften. Derfor la jeg hele boka på is. Jeg får se om jeg kansje åpner den igjen med tiden:)

[quote=Elisabet]Hei Muskat:)
Ketolysekuren skal liksom fungere på dem som ingenting har fungert på. Den skal være mer effektiv enn andre slankekurer. Ja du må nesten lese boken for å forstå hva jeg mener..

Jeg synes lavkarob er veldig grei å følge.. jeg ville bare høre hvordan karbo-kur andre gikk på å hvordan dere opplevde vekttapet..
[quote]

Først så synes jeg ikke du er aggressiv. Derimot skjønner jeg at du er veldig frustrert. PRoblemet er at ingen kan garantere at en diett skal virke på samme måte på alle mennesker.

Og så kan jeg gjerne fortelle min historie, som handler om at streng lavkarbo ikke virket, og jeg måtte tenke på andre måter. Jeg håper at det er greit med et langt svar?

Jeg begynte på Atkins, ikke opprinnelig for å gå ned i vekt, men for å bekjempe en solid soppinfeksjon etter mange antibiotikakurer på rad. Når du sulter ut soppen lever du med like lite karbohydrater som på induksjon, og siden dette var noen år siden, så fulgte jeg en Atkins variant hvor induksjonen var like streng som ketolyse-kuren. Jeg har ikke lest boken om ketolyse-kuren, men så vidt jeg forstår er de grunnleggende prinsippene de samme, de er bare beskrevet på forskjellige måter, og de gir noen ulike tips om hvordan du skal legge opp dietten.

I alle fall: Jeg ble bedre av soppinfeksjonen, og jeg gikk litt ned i vekt, men slett ikke slik som folk beskriver her. I løpet av et halvt år var jeg kanskje minsket 4- 5 kilo. Jeg var veldig glad for den vektnedgangen, siden det ikke først og fremst var derfor jeg var på kuren, så jeg klaget ikke. Men likevel, sammenlignet med det jeg hadde å miste og all energien som gikk med til å holde dietten, hvor slapp jeg følte meg hele tiden og hvor lite energi jeg opplevde at jeg hadde til tross for at jeg trente jevnt, så var det en temmelig kjip opplevelse. Hadde det ikke virket på soppen hadde jeg aldri orket å holde ut mer enn den første måneden. Ikke ble det bedre heller.

Et par år senere var det en dame som ville at vi skulle gå ned i vekt sammen. Jeg har veldig vanskelig for å gå ned i vekt, har stoffskifteproblemer og må trene veldig kontrollert, men akkurat da hadde jeg vært inne i en periode hvor jeg var ulykkelig og matlei, og tanken på å endre livsstil og kosthold var ganske tiltalende. Jeg tenkte også som så at hun kom sikkert til å bli veldig oppmuntret og glad av å se hvor mye lettere hun gikk ned i vekt enn meg.

Etter ei uke med en sinnsyk diett hun anbefalte, kom jeg til at her måtte jeg skaffe meg andre alternativer! Så jeg fant en bok som på en eller annen måte hadde drevet i land i bokhyllene våre: Jeg spiser, altså er jeg slank, av Michel Montignac. Hans prinsipper baserer seg på lav glykemisk indeks i karbohydratene, er streng med hvordan måltidene settes sammen, og ellers er det en diett med mye protein, litt flerumettet fett og en del tillatte luksusting som sjokolade og vin :) En diett for meg, med andre ord!Den minner til en viss grad om Atkins vedlikehold dietten, og om Lindberg dietten.

Jeg skiftet over til denne, og hadde ufattelig gode resultater for meg å være! I løpet av tre måneder hadde jeg gått ned ti kilo, og jeg gjorde det uten alt det ubehaget som hadde fulgt med den tidligere kuren. I løpet av det neste halve året gikk jeg ned fire kilo til. så et par til og var egentlig i mål - også opp igjen to/tre kilo litt over et år senere, når jeg skiftet prevensjon. De siste kiloene har jeg ikke klart å kvitte meg med.

Den andre damen ble rasende over at min diett virket så bra, ga opp, og har ikke snakket med meg siden...

Dette er en diett det er lett for meg å leve med. Jeg må være litt mer forsiktig med karbohydratene enn Montignac forespeiler for en permanent livsstil, men det er ikke så vanskelig.

For meg var altså ikke en streng lavkarbokur det beste. Det virket, men med store omkostninger, og langsomt. En litt annen diett var mye bedre, fremdeles med streng kontroll over kvaliteten på karbene, men ikke så dramatisk som lavkarbokurene.

Jeg håper dette ga deg et svar på det du lurte på?

Jeg tror folk kanskje misforsto spørsmålet ditt tidligere :)

Og med BMI så ser du at du slutter å være overvektig ved 64 kilo. Nå kommer det selvsagt veldig an på kroppstype, men det betyr at du kanskje må regne med at samme hvilken kur/diett du velger, blir den mindre effektiv noen kilo før du ønsker!

Muskat

Hvis du begynner med dagboka igjen, må du gi meg et tips. Jeg lover å følge deg der! :) Jeg kommer også til å bli mer aktiv med dagbokskrivinga etter påske. Jeg tror dagbok er lurt. Ikke bare for å få tilbakemeldinger fra andre, men mest for sin egen del; å bli bevisst det man spiser og hvordan man har det.