Sv: Sukkersug...
 

Humrer godt i skjegget (som jeg jo ikke har :D ) og kjenner meg igjen. Akkurat sånn som du beskriver det er det jo å være "nybegynner" i lavkarbofaget. Etterhvert blir det en livsstil, og man tenker på andre ting og andre matvarer når man tenker at man skal unne seg "noe godt". Det går automatisk det, etter at du har blitt "avruset" fra sukker så tenker du ikke sånn på det lenger. Men ja, det føles litt sånn hysterisk nå når du står midt oppi det. De fleste her inne har sagt at "jeg kommer ALDRI til å klare meg uten ditt og datt resten av livet"... -men så blir man frisk fra karboavhengigheten, hjernen tenker klarere uten å være i sukkertåka og man skjønner ikke lenger hva som egentlig var problemet den gangen. ;)

For å bryte ned sukker i kroppen så produseres det insulin. Insulin er et kjempekraftig hormon, som fører til fettlagring. Og vi damer vet jo at hormonkødd er omtrent det verste som er, ikke sant? JA, man tenker klarere og er mer rasjonell når man ikke er påvirket av hormoner. Sånn er det bare. Selv har jeg eksperimentert med div. IQ-tester fra Harvard og Yale på nett, og funnet ut at jeg scorer ca 20 poeng dårligere på samme test etter en neve med sjokolade og smågodt. 20 poeng forskjell i IQ utgjør forskjellen mellom normal og tilbakestående, det. Med sjokolade og smågodt innabords så burde jeg egentlig bodd i verna bolig... :p

Sv: Sukkersug ...
 

Prøv kromtilskudd!

Sv: Sukkersug ...
 

Det som skal dempe sukkersug, sant?

Sv: Sukkersug ...
 

Jepp! Verdt et forsøk!

Sv: Sukkersug ...
 

Skulle ønske det var noe som het vintilskudd.. Ehh.. Vent! Det er det, den står å venter på meg.. :D:D:D

God Helg

Sv: Sukkersug ...
 

Hehe, nå lo jeg godt :) God helg, ja!

Sv: Sukkersug ...
 

Bitre matvarer stopper iblant søtsuget hos meg.
Hmm tror jeg er skrudd litt rart sammen.;)

Sv: Sukkersug ...
 

Jeg husker den helgen jeg la om kostholdet og hvor tøft det var. Abstinenser så det holdt.. Vondt i hodet, kvalm, klarte ikke å konsentrere meg på noen ting, sov mye for jeg var kjempesliten.. Nå var jeg så heldig at jeg var på kurs om sukkeravhengighet, vi var flere som hadde det på samme måte og vi fikk masse info om hvordan kroppen reagerer på sukker, biokjemi og hele pakka. Det hjalp - for jeg hadde jo klare formeninger om at jeg ikke ville tilbake til der jeg hadde vært.. Det værste gikk over på tre dager men den store sorgen over aldri å kunne spise sjokolade eller drikke brus igjen satt i lenge. Jeg fikk satt opp en matplan av en ernæringsfysiolog i Sverige som også kan avhengighet og da fikk jeg i meg rett mengde fett, proteiner og grønnsaker. Det hjalp!
Denne uken har jeg vært "rusfri" i 6 mnd og er veldig stolt av det!! De fordelene jeg har hatt av å legge om kostholdet helt og holdent er så store både mentalt og fysisk at det er så absolutt ikke noe alternativ å gå tilbake til der jeg var før.. Så i de tider hvor suget herjer, sorgen over mat som er borte og vekta står stille må jeg stoppe opp og kjenne på det og godta det, tenke på hvordan det var og hvordan det er.. Det er tøffe tak og min avhengige personlighet jobber konstant for at jeg skal sprekke og den er en luring som sniker seg inn når jeg minst aner det og slår til hardt!!

Så hold ut!! Ikke prøv å finn løsninger ved å putte ting i munnen..
Mosjon, meditasjon, gode bøker, nære venner ol er mye bedre når det river som værst. Og jeg kan skrive under på at det er mye lettere sagt enn gjort!!

Lykke til. Jeg heier på deg.. Tenk hvor deilig det er å komme over det suget og være fri..

Sv: Sukkersug ...
 

Jeg tror jeg får abstinenser om jeg kutter ut kunstig søtning. Tror jeg går på veggen og stanger hodet i det og blir deppa og river av meg huden. En del av meg vil kutte ut og bli ren, en annen del er red for å føle tomhet uten. Kanskje lurt å finne noe annet søtt å fylle livet med? Forelskelse eller noe.

Da jeg skulle slutte å røyke skjønte jeg at jeg røyka for å stagge behovet for en kjæreste å være opphengt i.Da jeg slutta begynte jeg med kunstig søtning istedet i form av tyggis, partiller og brus. Like idiotisk avhengig nå, og like single.

Sv: Sukkersug ...
 

:lol:

Men knallbra innlegg! Takk for at du deler!

Sv: Sukkersug ...
 

Takk. Jeg spurte meg selv hva grunnen til at jeg søkte ting ute i verden å suge på hele tida. Svaret var at jeg hadde mista faren min (var ti år) og trengte noe han kunne gi. Om jeg er sammen med et menneske som gir meg trygghet med bekreftende oppmerksomhet er behovet for tyggis, te og brus minimalt.