Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Men i alle dager, Carisma! Den synes jeg var litt stygg ...!
Vi kjøper fine klær, sminker oss, tar på oss parfyme, går til frisøren, kjøper dyre hårprodukter, etc etc. Jeg for min del vil ikke under kniven, og tror ikke jeg har noe behov for det heller, men jeg har da vitterlig mange andre ytre greier jeg alterer for å føle meg flott! Du sminker deg da og farger håret ditt? I det store bildet er det faktisk ikke så annerledes.

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Men trådstarter sa jo nettopp at det var klær som var problemet, at man ikke følte seg vel i klær uten å ha silikoninnlegg. Og det er etter min mening en utrolig trist falitterklæring. At man ikke kan være den man er og stolt av det. De flate puppene er jo nettopp et bevis på hva man har fått til i livet! Ammet barn, gått ned mange kilo... Silikon er manifisteringen av usikkerhet og bekreftelseshunger. Og ja, kommentaren var på kanten, og det var meninga.

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Har absolutt ikke noe imot at folk snakker fra levra, men Janteloven trodde jeg vi hadde lagt bak oss for ganske mange år siden. Om trådstarter er misfornøyd med et aspekt ved seg selv er det opp til henne å leve med det eller gjøre noe med det. Hvem i alle dager gav deg retten til å dømme andre og bestemme at én type kroppsmodifisering er "manifesteringen av usikkerhet og bekreftelseshunger"?

Du er selv medlem på lavkarbo.no så jeg antar du er overvektig og vil slanke deg. Hvorfor i alle dager vil du ned i vekt, når det er fullstendig gjennomførbart å ha en BMI på 30 og alikevel være kjernesunn på innsiden? Enten svarer du at du gjør det fordi du ikke er fornøyd med deg selv, som åpner for at jeg kan fordømme deg som overfladisk og usikker, eller du er ærlig og sier du gjør det fordi du vil passe "normen" og vite at folk ikke dømmer deg når de ser deg.

Hva er forskjellen..?

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Jeg har levd med å se annerledes ut i snart 30 år, så jeg gir jamnt flass i hva folk mener om utseendet mitt. Og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg fikk det mye bedre både i forhold til meg selv og i forhold til andre da jeg begynte å jobbe med utfordringene i stedet for mot de! :rolleyes: Og det skulle jeg ønske flere kunne også.... Forøvrig er jeg på lavkarbo for å få bukt med en sykdom. Hvis det skulle resultere i at jeg forandrer meg utseendemsessig til å komme nærmere normen så får jeg heller ta det når det kommer, og håpe at jeg fortsatt klarer å beholde megselv framfor å bli en i mengden. ;)

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

I mine øyne er det stor forskjell på det å farge håret eller slanke seg opp mot det å faktisk legge seg under kniven.

Vi er vel alle mer eller mindre opptatt av å ta oss best mulig ut, men når man kirurgisk begynner å endre på kroppen, tråkker man over en grense og inn i ukjent land. Hvor skal man stoppe? Fylle puppene litt er en ting, men kanskje man skulle ha fikset litt på nesa også? Den er jo litt skjev, det er sikkert fort gjort å ordne. De ridebukselårene som man ikke har fått slanket bort, de kan jo bare fettsuges?

Jeg syns det er en uting at vi er så opptatt av at vi skal være sånn og sånn for å være fornøyde med oss selv. Det er å ha alt for liten tiltro til omgivelsene sine, spør du meg. Det bør ikke være noe mål å være perfekt, men jeg har allikevel inntrykket av at mange ikke klarer å sette pris på seg selv fordi de føler de ikke når opp på denne imaginære perfeksjonsskalaen.

Jeg har selv et par fine, sleng-over-skulderen-pupper, men mannen bryr seg katta så lenge han får klå. (Og nei, jeg er ikke en sånn dame som går med puppa i fri dressur, a la Miss Chokesondick fra South Park :D)

Trådstarter sier selv at dette er litt tabu for henne, og det må jo for all del være opp til en selv å finne ut hva man kan leve med. Noen får så store komplekser at det hemmer dem i hverdagen, og da skal jeg ikke sitte på min høye hest og si at de ikke får lov til å fikse på ting. Men jeg syns det er trist at vi i det hele tatt tenker i den retningen...

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Jeg er helt enig med deg, Lilevoff. Selvfølgeig er det en stor forskjell på å farge håret og operere inn silikon, men det var heller ikke poenget mitt.
Jeg synes det er litt ille å dra den så langt som det ble gjort her, ikke minst i forhold til trådstarter som tydelig syntes dette var et ømfintlig tema. Jeg har veldig tynt hår, og i blant plager det vettet av meg. Hadde jeg hatt råd, hadde jeg sikkert gjort noe drastisk med det, men det betyr da virkelig ikke at jeg kun definerer meg ut fra hårkvaliteten min? Jeg kan føle meg fin som faen tross for pistrehåret mitt.

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Hahaha! That made my day! :D:D :lol:

Men jeg føler at folk må få gjøre hva de vil. Det finnes bare EN av akkurat DEG så hvorfor skal man være misfornøyd med den man er? Om det kreves en operasjon for å bli fornøyd, eller rett og slett bare nye klær, så ser jeg ikke noe i veien for at du skal gjøre det.

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Takk for flere svar, dere.

De siste må jeg nok tygge litt på.

Kommer tilbake når jeg har fått tenkt litt mer på hva jeg skal svare. Akkurat nå vet jeg ikke helt, nettopp fordi det i utgangspunktet var ubehagelig og litt småflaut for meg å ta opp.

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Silikonpupper er lik "manifesteringen av usikkerhet og bekreftelseshunger"?

Åssen vet du dette om andre mennesker du ikke kjenner?
Og, en ting til. Det er ikke av hensyn til mannen min at jeg ønsker å fikse/operere meg. Er det ikke greit å bare ønske å se og føle seg vel, eller vet jeg kanskje ikke selv at jeg har diagnosen du har satt på kvinner med silikon?:eek:

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Utseende er det vi først legger merke til hos andre, og dermed andre legger merke til hos oss. Vi rangerer oss selv på den skalaen utfra tilbakemeldingene vi får fra andre, eller ikke får fra andre. Dersom man er trygg nok på seg selv som person betyr ikke disse tilbakemeldingene stort, men om man ikke er trygg på seg selv ønsker man stadig bekreftelse på at man duger, at man passer inn, at man er attraktiv. Føler man at man ikke får det, gjør man drastiske endringer for å få det; eksempelvis å legge inn silikon. Fordi media har fortalt oss at det er sånn vi blir attraktive.

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Nå må du forholde deg til realiteten og ikke gulpe opp "BIG IS BEAUTIFUL"-propaganda. Som nevnt i et tidligere svar er det ikke media som forteller oss hva som er attraktivt, det er millioner av år med evolusjon. De aller, aller fleste menn synes den typiske modellkroppen er horribel og mange kilo undervektig, det er faktisk bare damer som tror noen mener de skal se sånn ut..

Uansett er ikke du personen til å bedømme hvor grensa går. Tradisjonelle muslimer (for å ta et eksempel) ser antageligvis på deg som lavere enn søppel fordi du bruker sminke, farger håret eller bruker klær som fremhever dine attraktive sider.

Når alt kommer til alt er det ingen forskjell på å ta på seg sminke hver dag og legge inn et implantat annet enn vrangtankene og fordommene som sitter i hodet på andre mennesker. Om jeg skulle sette fingeren på noen bestemt forskjell på implantater og sminke måtte det være at implantater faktisk brukes til å "rette opp" ting mens sminke brukes til å "pynte på" noe som strengt tatt er helt ok fra før.

Du snakker fullstendig imot deg selv. Du mener folk som tyr til kirurgi for å rette på noe de oppriktig har et problem med er overfladiske, samtidig som du mener folk som lar være å gjøre det de føler er rett for seg selv på grunnlag av andres meninger er overfladiske.

Jeg vil heller ha kontroll over meg og min kropp og finne mine egne grenser og verdier enn å leve et liv der jeg definerer meg selv utifra andres tanker.


P.S. syntes denne var litt morsom:
Beholde degselv..? Så etter 30 år med å "se annerledes" ut er løsningen din at du definerer degselv gjennom overvekten og sykdommen din, og er redd for å miste identiteten din når du (forhåpentligvis) blir frisk og kiloene raser av..? Da spør jeg, hvem er overfladisk her? ;)

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

:klem:

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Kjære søte Wollafruen!
Ikke bli lei deg av det folk skriver her, som du ser har mange meninger om kropp og utseendet, men det er DU og bare DU som kan bestemme hva som er riktig for deg! Jeg synes du var tøff som tok det opp når det tydeligvis ikke ligger for deg å snakke om slike ting til å begynne med! Jeg er av den typen som kan snakke om alt- har ikke noe filter dessverre :p Så og snakke om sexlivet (f.eks) er like lett som å si jeg skal på butikken og handle brød:rolleyes:
Og så må jeg si meg enig med deg- har ALLTID vært imot Silikon i brystene, fordi jeg har ment at man ikke skal tukle unødvendig med kroppen sin- det er jo ett inngrep som skal til tross alt....men nå som kiloene er av og det henger to skinnfiller bare tilbake av det som engang var, da har tilogmed JEG lyst til å legge inn silikon, for at JEG skal føle meg like bra som da jeg var 20 kg tyngre og med større pupper...For puppene trivdes jeg egentlig veldig med, men ikke alt det andre....:p Men føler nå ikke at jeg blir mer BLOND,BIMBO, eller noe av den grunn - for hva jeg gjør med MIN kropp er jo egentlig bare MIN sak....Og hvis du velger å gjøre det, så har ingen noe med det heller....Hvis de spør mener jeg:cool:
Så gjør det du synes er rett, ta imot råd og tips fra de du vil på veien- og LYKKE til videre!:blomster:

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Veldig bra sagt, marithja! Carisma maser om hvor trist det er å være så overfladisk at man vurderer slike inngrep. Jeg mener det er overfladisk å bry seg om hva andre mener til en slik grad at man går rundt og er misfornøyd pga. noe som enkelt lar seg endre. Ingen definerer seg selv gjennom puppene sine. Selv vil jeg bli større og sterkere og ha six-pack om sommeren og hvor enn mye enkelte vil kalle det overfladisk er jeg, når disse målene er realisert, akkurat like mye meg selv, bare mer fornøyd med det jeg ser i speilet!

Drit i hva andre sier, det er din kropp og din identitet, og du kommer på ingen måte til å bli en annen person om du velger å bruke dine surt tjente penger på å rette opp noe du ikke er komfortabel med!

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Det er bare du som vet hva som er riktig for deg. :cool: Slik jeg ser det er det bare tullball å ikke benytte seg av tilgjengelige verktøy for å løse problemer - og det å ha det fælt på grunn av en bit av kroppen kvalifiserer definitivt som et problem, helt uavhengig av om det dreier seg om bryster eller skeiv nese. Jeg har kjent flere som har vært gjennom kirurgiske "forskjønnende" inngrep, og de lider i alle fall ikke av noen karakterbrister i den sammenheng. Det eneste de har felles er at de er uendelig lettet over å endelig være fri fra noe de har tenkt og grått mye over. :)

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Jeg takker for alle innspill som kommer her, både de positive og negative :) Alt tas i betraktning når jeg nå har satt i gang tankekverna.

Jeg er veldig sikker på min egen "sikkerhet"og trygghet i meg selv. Jeg finnes ikke usikker på at omgivelsene ikke skulle ta meg for den jeg er - jeg er meg selv fullt og helt, det er ikke derfor jeg har begynt å ønske meg silikonpupper. Jeg ønsker meg som sagt noe som fyller ut LITT av hva jeg hadde tidligere. Jeg ønsker meg ikke en gang så mye som jeg hadde på det største, jeg vil bare føle meg LITT kvinnelig! Jeg kan godt innrømme at jeg er litt overrasket over at såpass mye av min kvinnelighet sitter i et par pupper...men at jeg føler det sånn er nå en gang slik. Det er sikkert flere måter å gripe dette an på, men en av løsnigene er å se på et kriurgisk inngrep som kunne gitt meg litt av det jeg savner. Jeg har lest litt på nett, og ser at det i så fall er silikoninnlegg under brystmuskulaturen jeg ville gått for, slik at det ville blitt så naturlig som mulig. Størrelse er jeg usikker på, men kanskje 150 g? :confused: Jeg ser for meg en liten kyllingfilet, og det er ikke store greiene. Det er uansett ikke snakk om mye, og kommer en lege med "¨åh, nei du må nok legge inn minst 350 g - nei da får jeg heller løfte og stramme på de små sakene jeg har fra før...! Det er ikke størrelsen i seg selv som er feil, det er formen og fasongen pupp som er helt feil!... Det ser ut som om jeg har puppene til en godt-og-vel-60-åring..! Når man er 25 så er ikke det akkurat drømmen. At jeg skal være stolt av hva de har klart...vel...nå har jeg ikke klart å amme noen av døtrene mine, pga brystbetennelser på rekke og rad, noe som resulterte i full-flasking av eldstesnupp fra hun var 6 uker, og av minstesnupp fra hun var 2 uker gammel...:( Ikke så mye å være stolt av der heller gitt. Jeg har pupper som ikke virker. Pupper som ikke er som resten av meg.

Kanskje skulle jeg synes at huden på magen skulle vært fettsugd og strammet, etter to graviditeter og samme vekttap som for puppene sin del - men her har jeg ingen komplekser what so ever. Huden er noen nr for stor - det får bare være: jeg har båret fram to flotte jenter. Magen er HELT til å leve med. Kanskje skulle jeg satt på hairextencions, kanskje skulle jeg fettsug lår og rumpe, kanskje skulle jeg....blablabla...ting KUNNE vært sånn! Men jeg føler jeg klarer å se nyansene her, for de som måtte lure på det. Jeg VET jeg klarer å si at det kun og bare skulle vært puppene jeg eventuelt skulle gjort noe med. Jeg vet at jeg kun skulle valgt småååååå innlegg, det skulle nesten ikke synes. Det skulle vært meg. Bare bittelitt moderert. Det andre klarer jeg å holde i form ved trening. Jeg jobber med trening og vet hva som skal til. All den tid puppene i stor grad består av fett og melkekjertler er de hakket verre å trene opp.

Jeg har verken lyst eller økonomi til å gjøre noe mer, å eventuelt legge inn silikon må jeg i utgangspunktet spare i flere år til. Det vil dermed si at jeg vil få god betenkningstid. Og skulle jeg finne ut underveis i sparingen at jeg ikke vil gjøre det allikevel, kan jeg alltids betale ned litt ekstra på huslånet en måned.

At det å ønske seg silikonpupper skulle bety karakterbrist er for meg svært merkelig. Sier man det samme til de som har fjernet brystene pga kreft? "Nei, du får lære deg å være som du nå er, ellers er du et svakt menneske.." Gjør man virkelig det? Er det så annerledes når man ikke har en sykdom å "henvise til"? Er ikke ønsket like virkelig? Jeg har "fjernet" brystene pga en kostholdsomlegging som har gitt meg bedre helse, og som jeg er evig takknemlig for. Vekttapet er jeg også veldig takknemlig for da jeg har mer overskudd å energi til å være så aktiv som jeg vil, og for å være en relativt aktiv og lettbeint (hø-hø) mamma for mine døtre. Jeg vil føle meg attraktiv for meg selv. Om jeg ikke kan føle meg attraktiv for meg selv, hvordan skal jeg kunne føle meg det for kjæresten min? Intime situasjoner ødelegges når jeg ikke selv føler meg vel pga de "gamle" puppene mine.

Dette var ikke noe forsvar mot enkelte innlegg i tråden. Mer en refleksjon for egen del, som jeg valgte å dele her inne.

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Jeg forstår veldig godt ønsket om å gjøre noe med puppene. Jeg har kun gått ned fra en 85 J til en 80 I eller noe sånt, men kjenner allerede litt panikk både ved at de har blitt mindre (selv om jeg egentlig gjerne vil ha mindre pupper) men mest ved at de har blitt slappere. Er litt pussig at jeg på en måte misliker at de har blitt mindre siden jeg i årevis har tenkt på mulighetene for reduksjon. Men i alle fall så har jeg store planer om å spare penger til en oppstramming når jeg er ferdigslanket og har holdt vekten en stund. Om det så blir å legge til litt, ta vekk litt eller beholde det jeg har, ja det får jeg se etter hvert.

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

:p Takk! Føler at jeg fikk støtte fra deg:)

RitaBo

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Men hvis noe skjer ETTERPÅ har du IKKE krav på norsk hjelp, faktisk....
Fordi at det ikke var en lege i norge som opererte deg..

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Halleluja!!! :engel_ikk

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Den klinikken jeg har sjekket opp har evighetsgaranti på inngrepene de gjør. Hvis jeg da trenger korrigeringer el lign. Hvis man trenger helsehjelp pga komplikasjoner etter operasjon i utlandet, kan jeg vel ikke nektes det? I hverfall ikke hvis det skjer noe akutt:confused:

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Og jeg synes det er trist at du angriper folk som svarer når noen ber om et svar... Carisma svarte og gav sin begrunnelse... Da synes jeg det er helt feil å angripe henne for hennes svar. Hvis man ber om om svar bare for å få jattesvar er jo uhensiktsmessig i utgangspunktet...

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Evighetsgaranti gjlder ikke innen det norske helsevesen
Da må du fyke utelands hver gang noe skjer.

Og evighetsgaranti?? hva er det??

Hvem kan garantere at klinikken varer evig??

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Og det spørs hva du mener med akutt.. Blir du dausjuk får du hjelp. Men hvis den ene puppen henger langt nedafor den andre og det kun er kosmetisk kan du ikke regne med å stå fremst i køen..

Sv: Litt tabu for meg ... men ... puppene forsvinner
 

Husker jeg vurderte silikon i mine yngre dager,, når jeg var ung og usikker og hadde ingenting på fronten. Jeg bruker 80b, eller A, eller C alt ettersom nå, og jeg vet de har blitt mindre av slankingen min, men de SER større ut, faktisk ;)

Jeg vet også at dersom jeg får masse slapp hud så kommer jeg helt garantert til å ta både bukplastikk og annen oppstramming, men jeg har bare drøye 10 kg og satser alt på at det ikke blir noe stort mer enn den lille folden nederst på magen:p