Sv: Lavkarbo - alene eller sammen?
 

Eh, nå spiser han jo det han får servert, men hvorfor skal han være "snill"? Han er jo alltid snill, men han vil ikke kutte ut pasta og ris, og det har jeg stor forståelse for. Dette er mitt valg, tross alt, ikke hans. Uansett, han spiser f.eks ikke poteter og godteri har vi kun spist lørdager uansett, så overgangen for meg blir ikke så fryktelig stor. Dessuten elsker han kjøtt, så da blir han mer eller mindre på det uansett selv om det ikke er intensjonen.

Sv: Lavkarbo - alene eller sammen?
 

Snill i den forstand at dere ikke skulle trenge å koke poteter, pasta, ris osv... Ok da... kanskje ikke den mest krevende jobben i forbindelse med matlagingen... hehehe :D

Sv: Lavkarbo - alene eller sammen?
 

Det er da ingen jobb? Som regel så er det han som lager maten uansett, så vanskelig er det ikke. Uansett, når jeg skal lage meg noe annet, så står jeg jo ved kjelene uansett, så svare strevet er det ikke.

Sv: Lavkarbo - alene eller sammen?
 

Nei, det var det jeg kom frem til også... :p

Sv: Lavkarbo - alene eller sammen?
 

vi spiser lavkarbo alle sammen :)

Sv: Lavkarbo - alene eller sammen?
 

Jeg lever helt lavkarbo (uten om de utskeielsene jeg har)

Mannne spiser knekkebrød til frokost og lunsj, eller som meg.

Minstemannen spiser som meg, men er han på besøk spiser han det han får. Han elsker egentlig den maten jeg lager.

Eldstemann spiser brød, og så får han ris/pasta til middag, men ellers er middagen som vi andre spiser

Sv: Lavkarbo - alene eller sammen?
 

Manne, jeg kan tenke meg ordet støttende er bedre enn snill. Mannen her støttet meg overhodet ikke i mitt kosthold. Det vil si at han var støttende meg i ord men ikke i handling. Jeg er veldig overvektig og må gå ned i vekt på grunn av helsen. Jeg opplevde at mannen spiste is og smågodt og laget fløtepoteter, hasselbakte poteter og jeg merket at det ble vanskeligere og vanskeligere å holde på dietten og til slutt så var motivasjonen på bånn. Da måtte vi ta en alvorsprat her. Og nå støtter han meg. Han spiser mere karbohydrater enn meg men han har kuttet ut det som jeg merker gjør det vanskelig for meg å holde dietten jeg skal følge.
( Han spiser poteter, ris, pasta og brød og det gjør meg ingenting. )

Angående misjonering så prater jeg endel med mannen og barna om kosthold. Så lenge dette kostholdet er viktig for meg så syns jeg det er naturlig.

Sv: Lavkarbo - alene eller sammen?
 

Ja, det passer nok bedre. :)

Sv: Lavkarbo - alene eller sammen?
 

Her er det meg og barna på 5 og 6 år. De har et kosthold som pr definisjon er det normale sunne - med lørdagsgod kun på lørdager. De spiser brød både til frokost og lunch - men på søndager er det egg og bacon til alle mann :D Når det kommer til middagen spiser de det de får servert. Selve hovedmaten er lavkarbo, så får de litt ris eller pasta eller potet ved siden av. Det kokes også gulerøtter til dem, og mais, skjell osv står fram når vi har taco.

Jeg for min del hører at det er mobbing i tidlig alder i form av tjukkas osv (ikke det at mine barn er det) og vil ikke at de skal bli innprentet at dette gjør deg tykk osv av matvarer. Jeg sier aldri at jeg er på slankeren, eller er misfornøyd med kroppen min. Det er viktig for meg at de blir glade i seg selv - så får vi heller se utviklingen når de blir litt eldre om vi trenger å legge om mer til de å.

Sv: Lavkarbo - alene eller sammen?
 

Det var kloke ord Stegforsteg. Ungene mine vet ikke at jeg slanker meg.

Jeg må innrømme at det er ikke så lett å snakke om kosthold her hjemme med en datter på 17 år som har helse og ernæring på skole og har lært hvor viktig karbohydrater er for kroppen.:rolleyes:

Sv: Lavkarbo - alene eller sammen?
 

Vi er bare to og jeg lager omtrent alle middager. Så da spiser ham det jeg serverer. Og etter et år der vi har kuttet ut ris og pasta, så er han blitt mye flinkere til å foreslå slike middager :) Lunsj og frokost og slikt regulerer vi selv, men han liker å smake på ting jeg baker og tester ut og vi spiser kun grovt knekkebrød (7 kbh per knekkebrød) og rene pålegg.

Jeg har fått ham til å slutte å spise sjokolade og slikt i hverdagene fordi han selv ikke følte seg vel å være sukkeravhengig, men også fordi at fristelsene blir for mye for meg hvis han skal trykke i seg masse søtsaker hver dag. Jeg føler meg også litt krenket hvis jeg står på kjøkkenet i over en time for å lage god og deilig mat for så at han skal spise en melkesjokolade rett etterpå ;)

Nå er ikke jeg overvektig lengre så vi har ofte en dag i uken hvor vi spiser litt mer høykarbo-middager fordi jeg er litt avhengig av lettvinte løsninger, leve på budsjett og varierte middager.

Sv: Lavkarbo - alene eller sammen?
 

Jeg er i ketose, resten av familien lever delvis lavkarbo. Sambo tar ansvar for kjøp av brød, melk og utspedd kjøttmat -jeg kjøper det ikke. Unga spiser alt mulig de får servert, men vi har aldri hatt mye sukker i kosten og lite brukt ferdigmat. Det hender jeg tar på meg glorien og lager medisterkaker i brunsaus med makaronistuing til, da er alle enige om at jeg er kjempesnill og jeg som ikke kan spise det får belønningsentrekoten min i fred.
Det er flere sider av saken. Sambo er et brød og potetmenneske som ikke trenger å slanke seg og ikke plages med lavt blodsukker. Yngste burde kanskje puttes på lavkarbo for å legge på seg, men begge sønner er i værste spisealderen. Jeg har ikke økonomi til fullstendig lavkarbo for dem. Det er helt vannvittig så mye de greier å spise. Så de får stort sett "ren" hjemmelaget mat.

Sv: Lavkarbo - alene eller sammen?
 

Samboeren min lever ikke lavkarbo, ikke egentlig, men spiser det jeg serverer. Han har alltid vært veldig støttende og har et prinsipp om at han alltid smaker på en middag en gang før han uttaler seg om han liker den eller ikke. Det er jeg som lager de fleste middager og da blir det lavkarbo.

Han gikk på kuren litt, men kuttet ut da han ikke følte det var noe for ham. Likevel ser jeg at mye av mine kostholdsvaner, i tillegg til middagen, begynner å inspirere ham og jeg ser at han ofte velger lavkarbo løsninger. De gangene han skal lage seg egen middag i en fei har han også begynt å komponere lavkarboretter. Nå spiser han særdeles lite godis, de høykarbotingene han ikke klarer seg uten er øl og potetgull på lørdagskvelden og brød i hverdagen.

Mitt kosthold har blitt en del av en livsstil som også innebærer at jeg trener mer enn før og generelt tenker mer på å velge sunt og bra, på alle vis. Jeg ser at det har smittet veldig over på venner også etter hvert som de har observert alle forandringene jeg har opplevd ( stor vektnedgang, bedre hud, mer overskudd osv) og det synes jeg er moro.

Jeg kjenner meg forøvrig igjen i det enkelte skriver om humør: samboeren min kommenterer stadig vekk at jeg aldri har vært så blid og så avbalansert som nå når jeg kjører lavkarbo og fast trening sammen.

Sv: Lavkarbo - alene eller sammen?
 

Støttende..
Det kommer nok helt ann på situasjonen. Når jeg var gravid og hadde begynnende svangerskapsdiabetes så måtte jeg ta en alvorsprat med han om at han måtte slutte med godteriet hver dag. Da gjorde han det.

Ellers så synes jeg ikke at han ikke støtter meg fordi at han liker og vil ha poteter, pasta og ris til visse måltider? Gud vet hvor mye jeg har "trykka" i han som han i utgangspunktet overhodet ikke liker:p (hans egen feil som er altspisende, selv på ting han ikke liker da)

Hvorfor skal mine ønsker veie tyngre enn hans da? Han vil ha poteter. Det skader ikke meg:) Men sliter man med at man får lyst på det selv så bør de jo kunne slutte å spise det sånn in your face.

Sv: Lavkarbo - alene eller sammen?
 

Måtte le litt selv om det er vel så mye tragikomedie som det er morsomt.. Gjør meg en tjenste og spør om læreren hennes har forklart hvorfor vi har essensielle fettsyrer, essensielle aminosyrer men ingen essensielle karbohydrater. Sleng gjerne også på den ikke helt ubetydelige faktabiten av man kan leve helt fint med null karbohydrater, men at man dør i løpet av uker eller måneder om man kutter ut proteiner eller fett. ^^

Sv: Lavkarbo - alene eller sammen?
 

Jeg tvang mannen min til å være med. Jeg smalt neven i bordet, og sa at nok var nok!! Han er stor, men sånn sett er det ikke det som plager meg. Faren hans fikk ett stort hjerteinfarkt i en alder av 60 år, og ble ufør, og hadde det ikke noe godt. Selv om mannen min har ett fysisk tungt arbeid, så hjelper ikke det når ikke kosten er som det skal. Jeg har prøvd å dra han med på GR også, men det funket ikke. Han klarer ikke frokost, og må spise når han er sulten (noe han kan gjøre nå). Han er ikke glad i brødmat, og spiser gjerne varm enn kald mat. Perfekt for lavkarbo med andre ord.
På en uke har han tatt av 4,2 kg, og jeg tror han har fått blod på tann. Han har ingen problemer med å følge dette, men han kvir seg litt til grillsessongen er over. Heldigvis er han glad i kokte grønnsaker, så det skal nok gå fint.

Barna våre er ikke med på lavkarbo, for de er ikke så store. Synst det blir litt styr med matpakker på skolen. Men til jordbær f.eks, har de på "falskt sukker" som de sier selv, i stede for rafinert.

Nå er det bare å bli litt mer aktiv enn det vi har vært til nå. Kiropraktoren har gitt mannen min beskjed om å begynne å sykle, så blir nok til at vi kjøper oss det til sommeren.

Sv: Lavkarbo - alene eller sammen?
 

Her spiser Mannen det som står på bordet..Han er fornøyd sålenge han slipper å kokkelere:) Men jeg lager ofte litt pasta,ris eller noe "tilbehør" til ham og jenta vår. Mannen min trener veldig mye,og spiser derfor endel karbs. men som meg,er det mest protein.
Jenta vår har allergi mot egg og melk,så jeg kan ikke serve alt til henne.
Men somregel går det samme på tallerken:D