Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

:klem:

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

jeg ser nok fremdeles ikke problemet...tror ingen sulter ihæl frivillig jeg da...unger er trassige og sære ok...men så lenge de ikke fyller opp magen m snop så blir de sultne før lr siden...og om det er snakk om fjordlandmat han vill ha så er jo den ferdig...null jobb da jo!

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Og som Cilo skrev er det ikke alle unger som lar være å spise for å være "vanskelige", min er en av de! Derfor er det ikke no vits å spekulere på hvorfor han ikke spiser det og heller ikke skal jeg noen gang eksrimentere på om han klarer å sulte ihjel, for det hadde han nok gjort om jeg ikke hele tiden passer på at han spiser eller at han får noe han vil spise.
Samme hva så er det slitsomt for MEG! Alle er forskjellige vet du. Men jeg håper ting vil gå enklere etterhvert når jeg har kommet inn i en rutine og snart håper jeg at gutten klarer å spise normalt.

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Nei og han sulter nok ikke i hjel frivillig! Det er en grunn til matproblemet hans!

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Jeg skal ikke kverulere...veit ikke hva problemet består i og det skyller du heller ikke noen forklaring på..prøver bare å si at mange unger er vanedyr...og vill helst ha bare det de har bestemt seg til å like...har selv en "tanteunge" som levde på fiskeboller og tomatsuppe til hun va nesten voksen så jeg vet at det ikke alltid er lett..

hvordan din unge har det vet bare du...men la ikke hele familien få sære matvaner pga han...kanske går d bedre m han etterhvert og om du ikke gjør no nummer av det :)

lykke til videre på lavcarbo ialf...ikke gi deg!!

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Dette problemet vil ikke gå over før han får en operasjon, han er ØNH-barn og sliter VELDIG! Det triste er at ingen har oppdaget dette før nå og han har antagelig alltid vært det, og han har nok utviklet sære matvaner i forbindelse med dette og det er jeg veldig lei meg for, men det viktigste er at han nå blir bra, så får jeg ta opp kampen med variert mat når han er frisk for ikke snakke om mer mat, for de mengdene han spiser nå er ingenting og skryte av og altfor lite for en så aktiv gutt.
Og hele familien er bare meg nå, hvertfall matmessig. Når jeg og mannen bodde sammen synes jeg det var koselig og lage middager og selvom gutten ikke spiste satt jeg hvertfall og spiste sammens med noen. Nå blir det liksom, her er DIN mat, så har mamma SIN mat her også skal vi bare lage grøt til veslajenta. Og for meg er altså dette veldig slitsomt. Klarer ikke forklare det noe bedre jeg altså. Andre ville sikkert ikke opplevd dette slik som meg for vi er forskjellige alle sammen. Men å være alene med 2 barn hvor den ene omtrent er syk før han rekker å bli frisk og nå ei lita jente som har vært syk av og på i 2-3 mnd gjør at det er ikke så mye overskudd utover å prøve å henge med i svingene på alt som skjer og begge krever individuell oppmerksomhet, søvn er vel også en faktor som hadde vært greit om var eksisterende.
MEN det må jo komme lettere tider :lol: Optimist er jeg fortsatt selvom jeg synes det er slitsom, og jeg vet at alt blir letter med litt tid, operasjon og mannen flytter til oss :D

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Også sporer det fullstendig av i tråden den Millsi :klem: ikke meningen og syte ut i din tråd!
Men håper om du bestemmer deg for å fortsette at det blir lettere etterhvert for det tror jeg. Og selvom mange svarer rundt omkring her at alt er fryd og gammen og bedre enn best så er det sikkert flere som har slitt litt nå og da, men likevel klart det! Slik prøver jeg å tenke når jeg sier til meg selv at dette skal jeg klare, det er ikke bare jeg som synes dette kan være slitsomt, for tenker jeg ikke slik tenker jeg også automatisk at da kan ikke dette være noe for meg. Ingen andre sliter og da kan ikke jeg det eller.
Lykke til :klem:

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Jeg kan forstå at det er slitsomt. Hva med å ta noe av alt maset bort og bare satse på "vanlig" lavkarbo til sønnen din kan spise det samme som deg? Dersom du kutter ut poteter, mel og sukker og ris, så er det jo uansett bedre enn et norsk høykarb kosthold. Jeg har ikke gått på ketolyse, men det krever vel litt mer innsats å skulle telle karbene nøyaktig. Jeg håper bare at du ikke går tilbake til høykarb. Det er viktig at det ikke blir enten eller. Gjør det du orker, spar på karbene der du kan. Det er viktig å ikke kjøre seg selv i grøfta. Klem fra meg!!

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Ketolyse er nok en kur som ikke passer for alle - sånn som alle andre kurer. Noen orker ikke tanken på å spise så mye fett, andre klarer ikke å få i seg så mye fett, vi er forsjellige alle sammen.

Jeg skjønner godt at folk har lyst til å gi opp når vekttapet stopper helt opp. Det er ikke greit å stå stille i flere uker i starten av en kur når man legger ned masse energi i å være flink - og særlig ikke når man leser om så mange som raser ned her inne. Det har ikke noe med misunnelse og gjøre, men man forventer nok at man selv skal klare dette også - på lik linje med andre som klarer det så fint. Dette er noe jeg har opplevd mange ganger, så jeg kjenner meg så godt igjenn, man blir så frustrert og "lei seg". Det er jo helt naturlig at de første 2-4 kg renner av, for det er jo bare vann - det er først etter dette at fettet forbrennes og man virkelig mister vekt.

Selv har jeg andre dagen på ketolyse nå :D etter et laaangt opphold på grunn av at jeg ikke gikk ned i vekt. Jeg har lavt stoffskifte, og det siste året har jeg vært gjennom en runde med bytting av med. så kroppen har nok heller ikke vært klar før nå. MEN jeg vet at det funker - for 2 år siden gikk jeg ned 10 kg med Atkins (ikke så langt unna Ketolyse) har gått opp noen kg. igjenn men de skal jeg prøve å få av nå.

Eneste rådet jeg kan gi er at det kan være lurt å justere maten litt.Bak et brød som du kan variere med (kan anbefale Lolypop sitt) og vær flink til å variere maten. Jeg måtte kutte helt ut fløte, samt være forsiktig med meieriprodukter. Nå steker jeg i meierismør også går det endel olivenolje på salaten (har funnet en olje som ikke smaker så utpreget oliven, det er perfekt som dressing sammen med litt deilig urtekrydder) for å få i meg nok fett. Ellers pleier jeg å lage opp store porsjoner med middag sånn at jeg alltid har ferdig mat i fryser'n.

Lykke til :klem:

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Megselv: Hva er et ØNH barn? Er det noe med spiserøret? Guttuge min har et meget trangt svelg,så han får ikke til å svelge rene kjøtt/fiskeprodukter. Derfor blir det 2 middager på oss. Prøver å lage stre porsjoner,så ihvertfall JEG har middag i 2 dager av den ;) Men..ikke lett for det.

I dag skal vi ha pinnekjøtt,og da lager eg MASSE,men det er jo ikke sikkert det blir noe igjen fordet da .Hehe.

Og en siste ting ang ketolyse..det er jo litt dyrt å..ihvertfall kjenner jeg dte på lommeboken. Den er ikke spes fyldig i utgagspungte,så når jeg kjøper dyrere matvarer enn jeg pleier så kjennes det. Rene priodukter ER jo bare dyrere..det er ike til å komme bort fra. Og her hvor jeg bor er de begrenset tilgang på butikker.

Megselv,ikke gi deg enda. Vi får prøve å oppmuntre hverandre litt til. Ikke sant? :klemme:

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Tja... jeg bruker mindre penger nå enn hva jeg gjorde tidligere.

Men alle er forskjellige og alt passer ikke for alle.

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Jeg bruker også mindre penger på lavkarbo enn jeg gjorde da jeg levde usunt. Det kommer an på hvordan man levde før man gikk over på lavkarbo. Jeg kjøpte feks. mye take-away (McDonalds, pizza, kinamat), mye cola og annen brus, smågodt, og masse annen søppelmat. Brukte MYE penger på søppelmat. Merker helt klart at matbudsjettet har gått ned i takt med hvor sunt jeg spiser, selv om rene råvarer er dyrere enn søppelmaten, men TOTALT sett blir det ikke dyrere.
Jeg tråler butikkene for tilbud. Egg og kjøttdeig er billig på Kiwi og Coop Xtra, laksefilet og torskefilet koster ingenting på Lidl, tunfisk er billig, ost er det veldig ofte tilbud på osv.
Ja, og så lager jeg store middager hver gang, og fryser ned og/eller sender med mannen middagsrester på jobben. Alle misunner matboksene hans. :lol:

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Ja,men som sagt er det ikke store utvalget av butikker her...Og de som da er her har skyhøye priser på det meste for det selger jo likevet..

Jeg kjøpte ikke noe takeaway mat før,men heller billige produkter. SOm ostesnitzler,fiskeboller,grandis,grøt,pannekaker ol.

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Kjøpte heller ikke takeaway før, men tomatsuppe en dag, makaroni med saus en dag, risengrynsgrøt, ferdigposer med pytt i panne, pølsegryte osv. Det koster også mer for meg med så mye kjøtt
Millsi, Sebbi har enormt store mandler og til dels hele tiden betente, samt en falsk mandel som er ganske stor, så for han føles det ut som en klump med tyggegummi som konstant sitter fast i svelget, derfor spiser han heller ikke alt, mest sånt som bløtes av spytt og glir ned, samtidig er han helt tett i ørene og hører omtrent ikke, og har gått på antibiotika noen ganger nå etter at dette ble funnet ut fordi gangene opp til bihulene også fylles fort med slim. Dette er det jeg har forstått, ikke så lett å få med seg alt de forklarer.
Skal de gjøre noe med det trange spiserøret? Uff hørtes ikke no særlig ut, nei:(


Jepp, jeg har ikke tenkt å gi meg, så vi får muntre hverandre opp :D Flinke er vi om vi klarer det :heia: Stå på :klem:

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Ikke gi deg Millsi. Du har jo gått ned 5 kilo sier du. Det er faktisk veldig mye på en mnd. Og det kommer til å løsne og gå nedover igjen skal du se. Helt vanlig å stå stille lenge.


Stå på snuppa! Ikke gi opp! :klem:

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Kjære Millsi og megselv.

Føler med dere og skjønner godt at ting kan stoppe opp. Men stå på dere, dette er en flott kur, og kanskje det er bare små justeringer som må til.

En ting bemerker jeg, og det er de mange negative setninger som uttales her. La det være sagt med en gang, jeg er veldig opptatt av tankens kraft og enorme effekt (fordi jeg har erfaret det selv), så dere kan nå å klikke til en annen side hvis...

Men altså hvis dere henger på enda, så prøv å bytte noen setninger ut med mer positive.
Dette er vanskelig. Si i steden: Dette skal jeg klare for jeg vet jeg kan.
Det er dyrt. Si i steden: Ting ordner seg, og jeg har de penge som skal til - til dette kosthold.
Dette er slitsomt for meg. Si i steden: Denne ketolysekur prioriterer jeg framfor alt annet og jeg bruker den energi kostholdet gir meg til å få dette til.

Dette høres så utrolig lett ut, og det er det faktisk. Jeg tror at ting blir som man tenker om dem. Synes man alt er slitsomt ja så ER det slitsomt. Synes man maten er dyr, ja så ER det dyrt, og synes man ting er vanskelig, ja så er det vanskeligheter man vil se i livet sitt.

Det finnes plenty med stoff på nettet for dem som er interessert i tankens kraft og dens enorme potentiale.

I allerbeste mening!!! :klem:

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Det at barn ikke spiser er vanskelig. Minstemann var så plaget av astma da han var 1 - 2 år at han ikke greide å spise. Man blir bekymret og det jeg gjorde var å gi han det han faktisk spise litt av for at han ihvertfall skulle få i seg noe mat.

Det er ikke bestandig den tankegangen er riktig. Det er bedre at ungene får seg litt næringsrik mat enn noe mer ikke-næringsrik mat.

Man kjenner sitt barn og sine barns problemer best selv, men det kan være lurt å snakke med andre barn som har samme problem, kanskje de har noen gode løsninger som man ikke tenkte på?

Jeg fant løsningen i Semper velling i Sverige. Fullkornsvelling uten sukker og tilsatt vitaminer. Dette greide han å svelge til tross for pusteproblemene og det ga ham mer styrke som igjen var positivt både for matutvikling og for helsen generelt.

Det kan være en hard kamp å få barnet til å spise, ett lite skritt feil og ukers jobbing er strøket bort.

Samtidig må man prøve å slappe av slik at man ikke overfører bekymringene til barnet og hele matsituasjonen blir stresset og en krigssone.

Det er mange gode råd man kan komme med og jeg fikk og gode råd. Samtidig kjente jeg at jeg hadde piggene ute mot å ta i mot rådene, jeg var sliten av bekymring og mente at de som ikke hadde gått mine sko kunne vite hva jeg snakket om.

Barn som ikke spiser er et følsomt tema og mange mener noe om dette. I etterkant ser jeg at alle gode råd var godt ment, samtidig så var det viktigste jeg lærte at man ikke skulle lage mange forskjellige retter til middag eller andre måltider. Det man skulle gjøre var å ikke blande for mye, men presentere en og en ting og så ren mat som mulig. Kjøttmiddager ble i steden for lapskaus og til minsten så ble det malt og gitt på flaske.

Nå er han snart 4 år, men fremdeles får han velling på flaske når han er tett og ikke har ork til annet enn å trekke den pusten han trenger. Jeg får høre at nå er han for stor for flasken, men for meg er det viktig at gutten får i seg næring som er sunn og som hjelper kroppen hans.

Jeg tror konklusjonen er at man må finne sin vei, sine løsninger når barn ikke spiser pga sykdom, men samtidig må vi ikke glemme å ta i mot råd, selv om det ofte kan føles som kritikk.

Jeg fostår at du Millsi synes situasjonen nå er vanskelig og kanskje du heller skulle konsentrere deg om å kutte potet, ris og brød for deg selv, så kan du gå videre når du har mer energi og mer kontroll på maten til gutten din.

:)

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Vet du...På 4 års kontrollen sist uke sa HS at ugttn hadde MEGET store mandler og at drøvelen tok borti...:eek: Vi skal en ekstratur på HS neste uke for hørsel og syn,og skal etter det bestille time til legen for henvisning til Øre,nese,hals i byen. Skal Sebbi opereres da? Jeg tipper det blir fjerning av mandler for JC min. Kan det være noe av det samme de plages mde da?

Tak til dere andre for oppmintring. Jeg ihvertfal overbevist igjen. Skal holde ut litt til trengte bare en bitteliten pause i helgen..:lol:

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Kroppen vår er forskjellig. :) Blås i det og start på nytt.

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Millsi og megselv. :storklem:

Stå på. Jeg sliter litt med motivasjonen om dagen jeg også, men håper å komme over på bedre tanker ganske så snart.

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Kom dere til legen og få henvisning, ingenting og lure på om mandlene hans er store. Uff det er ikke no godt for de :( Sebbi skal opereres, ja. Ha skal fjerne de store mandlene (hans ekte) også burde han egentlig fjerne den falske, men han har en ganespalting og da bruker de ikke gjøre det, men det måtte sykehuset ta stilling til når han kommer inn dit. Så skal han tømme ørene for slim og sette i dren, da skal alt være toppers :D

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

:klem: til deg også!
Detta klarer vi!

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Må dere vente lenge da? Vi tenkte å vente til vi visste alt vi da..hehe. Så neste uke blir det legetime. Pleier ikke å være så lang venting på lege her. Men på sykehus.....

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Kom inn til spesialist fort, men det var en del runder der inne før vi fikk avklart hvom måtte gjøres, 2 antibiotikakurer blant anna. Men nå er det sendt inn brev til sykehuset og vi har fått svar om at vi skal bli tatt innen 1 år :dåne: Spesialisten trodde vi kom inn fort siden han var så plaget, men det kan jo være det går mye fortere da. Skal hvertfall ringe inn og si at vi kommer om det er avbestillinger og slikt.

Sv: Tror jeg har gitt meg jeg...
 

Heisann.

Har selv en sønn med spalte, snart 19 år. Hvor gammel er sønn din?