Det er nok Arnulf Øverland som har skrevet diktet En Hustavle. Skrev særemne om han i år, og den fyren gav meg en god karakter for alt han har stått for og kjempet mot.Ellers er jeg veldig opphengt i historie for tiden(ja,nå når jeg er ferdig med det som privatist),jobber jo på museet og fordyper meg litt i stoffet ved å lese bøker.Og våre forfedre har jaggu IKKE hatt det lett.Får internett på kontoret neste uke,så da kan jeg sitte mer her-litt stille på turistfronten ennå,så jeg sitter på ræv i syv timer i blant,uten noen gjester :( ,og hever lønn for det. Bygget er 4 etasjer,så jeg tar meg i blant liten sprint i trappene når tiden virkelig drøyer,håper stussen min blir fastere av det:rolleyes: Noe annet fornuftig jeg kan gjøre?

Jeg leste for mange år siden en bok som het: Smilende livskunst av Lin Yutang. Han var bla Kinesisk filosof. En vidunderlig bok om hverdagsfilosofi og livskunst, som titelen indikerer. Jeg tenker ofte på den boken og her forrige dagen kom jeg over et lite sitat fra samme mann:

Har nesten alle tatt ferie? Det ble brått så stille her inne. Jeg får prøve å 'bråke' litt i denne tråden så Anne kan legge inn nytt inlegg når hun kommer på igjen. Det blir nok ikke noen grillfest før neste sommer. Men det kan jo bli gøy med fest da også. Desuten rekker vi vel å bli slanke og lekre alle man innen den tid? Aha, det er problemet! Vi vil ikke ha fest før vi er slanke nok til å vise oss fram??? :rolleyes:

Nå var det jammen godt at noen kunne få somlet seg til å ramle innom denne tråden. Guro, som jeg har ventet på deg:D Du var mitt eneste håp i kveld:) :D og der var du...takk takk. Jeg brant i fingrene etter å få lagt inn et innlegg her. Jeg har vondt i hodet og er svimmel, trolig av frustrasjon over manglende innlegg, men nå regner jeg med at det gir seg:D

Er det min tur igjen da? Ingen flere som melder seg på? Vi får hvertfall gi Anne muligheten.

Jeg har en seksåring. Og jeg har litt problemer med å kontrollere meg fordi jeg blir eksteremt fort og veldig stresset - har blitt noe bedre, men 6åringen takler jeg dårlig. Hun er noe av det nydeligste og goeste jeg vet om, så snill og flink, noen ganger veldig veslevoksen, omsorsfull mot lillesøster, selvstendig og modig. Men innimellom så innmari kverulerende, så sein og trassig. En skikkelig prøvelse for meg og mitt uberegnelige temperament. Hun hoppet over de første trass periodene. Jeg håper ikke hun har spart kruttet, kan bli skikkelig morro om 6 år. Det er virkelig om å gjøre at jeg selv kommer i hormonell balanse til da.

:veitikke: ...okey da....

Liten barnehistorie..
Jeg har bla en ganske foretaksom sønn. Nå er han voksen, men jeg har opplevd mange morsomme stunder med ham.

Denne sommeren dette hendte var han vel 11 år tror jeg.

Telefonen ringer en ettermiddag, og det er min sønn som ringer fra badestranda.,,,og lurer på om jeg kan komme å hente ham på bussholdeplassen. Jajo..klart, men sykler ikke du? Jo, men han har med seg noen hjem, så det er litt vanskelig å sykle. Ja så hyggelig sier jeg, klart jeg kan hente dere. Hvem har du med deg? Eee... en måke! En levende måke...Har du med en levende måke på bussen, spør jeg. Ja, men den har det ikke noe godt skjønner du, sier han. Oi, hva er det med den? Jo du skjønner jeg fant den på stranda og gikk til dyrlegen med den for jeg trodde den var syk, men dyrlegen sa at den bare var full!!! Så nå trengte den bare litt kjærlighet og omsorg, så ville den komme fort til hektene igjen...

Javel..tenkte jeg...og hentet dem . Vel hjemme fant vi frem en pappeske og en stor balje med vann. Deretter badet vi måka hver halve time i balja (regnet med at den var tøst:eek: og trengte vann...:D) og satte den opp i pappesken igjen. Hele kvelden gikk , men måka forble i pappesken. Vi satte klokka til å ringe om natta for å gi den mer vann...og joda tidlig neste morgen etter morgen badet begynte den å livne til igjen og snart var den på vingene...

...og gutten fornøyd:)

Så søtt!


Ja, jeg har ikke rukket å tenke på noe å skriveom, men skrive må jeg skjønner jeg skal det bli noe framdrift her. Nå skal jeg teste ut en ny yrkesgruppe - for meg ny. Jeg skal til kiropraktor med prolapsen min. Spørs om han kan hjelpe men det er et forsøk verd. Det var en ivrig niese, kiropraktor student, som mente kiropraktoren kunne få prolapsen til å svoppe inn igjen. ????

Jeg var nok rimelig i tåkeheimen i går ja. Imorges når jeg skulle dra på jobb, så fant jeg ikke nøklene mine. Lette overalt. Vanligvis så har jeg orden på dem , men nei...bort vekk. Ikke i veska, ikke i lommene, ikke i skåla på benken...ikke på gulvet i bilen. Ikke var det jeg som låste opp hjemme i går heller. Tenkte først jeg hadde glemt dem på kontoret. Jeg er vanligvis først ute, så for å komme inn tok jeg veien om nabokontorene.

Lå nøklene på pulten? ..nei!:confused:

Fant de ikke. Ringte til en kafe vi var innom på hjemveien, men de var ikke der heller.

Tenkte jeg fikk låne en annen kontornøkkel av sjefen...
...så skulle jeg bare finne et tlf nr i lommeboka, og hva fant jeg der i myntrommet...jo tre nøkler på et nøkkelknippe, stappet nedi... Hadde så vidt fått igjen glidelåsen....:eek: Tja...var nok susete igår skjønner jeg:D

Kom akkurat hjem fra bytur og ble møtt med hundretusen bittesmå skumgummibiter i gangen. Det lå en fin sti med biter videre inn på kjøkkenet og over dørstokken til soverommet. På soverommet så det ut som noen hadde smelt en minibombe under overmadrassen, og under senga lå hunden - dekket med skumgummibiter og verdens rødeste øyne.

Om det går an å spille trekkspill med hunder? Jepp :D
Er venner igjen nå...

Hyggelig at Anne og jeg slapp å være helt alene på tråden idag, Lone! Skriv mer da.

Kom på en liten en:

Jeg lette etter hunden
men fant den ikke hverken ute eller inne.
Jeg lette etter lykken
men fant hunden under trappa!

Jeg har ikke hund, men katt. Det er en koselig katt, men den røyter store dotter om dagen - kattefjær kaller vi det. Også skal den absolutt sove i den røde finsoffaen.

Visste du at hvis man sovner i badekaret mens man tapper i vannet og har lagt boken man har tenkt å kose seg med på kanten av karet, vil den før eller senere blir veldig våt? Visste du at våte pocketbøker er uleselige, fordi man ser bokstavene fra begge sidene samtidig? Er du klar over hvor vått det kan bli på en baderomsgulv når man sovner i badekaret mens man tapper i vannet og badekaret har gått ut over sine bredder og boken man har tenkt til å lese har glidd ned på gulvet og ligger der som en klissvåt propp over sluket ?

Tenkte det ja....
hilsen nybadet Carbokiller

Jeg har bærbar PC i fanget mens jeg ser på fotball EM. Det er ganske herlig, nesten som kaffe og kake:eek: Da kan jeg chatte med familie og venner, være inne på Karbojunkie og se TV samtidig. Det er synd ikke Norge er med, da hadde "alt vært så mye bedre" - men men, neste gang kanskje:cool:

Noe må en jo kose seg med når en skal holde seg unna noe å putte i munn:)

I dag har det vært en helt fantastisk sommervær her i nord.Kjempevarmt!Kan det være sommeren?Jeg har nå sittet innestengt i et lite kontor nesten hele dagen, men slapp nå ut en tur for å klippe gress.Det er helt umenneskelig å la noen klippe gress når det 22 grader i skyggen,og det var ingen skygge mer når jeg klippet..Svett ble jeg,ingen tvil om det.Det er også helt umenneskelig å sitte i et lite kontor når det er så fint vær:cool:

I dag har vært en herlig dag. :)
Jeg har fått ryddet masse, gått på tur, fått shoppet og fått B på eksamen!
Også laget min kjære verdens nyyyydeligste middag med yttrefilet av lam i soyafløtesaus med løk, og rosenkål og parisergullerøtter. Også dekket han på med levende lys og finservise. Kjemperomantisk feiring! (også sto poden opp og holdt oss med selskap....)

Snill mann du har Lise! :ja:

idag har jeg vært flink og tatt meg av kjøleskapet.... guuud hva drit som har samla seg der... usj! :wacko: Kasta over halvparten... noe var ødelagt og noe passer rettogslett ikke inn i mine nye matvaner.... tilogmed nugattien til min kjære måtte møte en ny hverdag i søppelbøtta (den var ikke i kjøleskapet, men likevel...) Han kan bare prøve å slå seg vrang altså!! :uskyldig:

Jupp jupp... så nå er det nesten renska her hos meg... får vel ta med meg trillebåra på butikken i morgen... :p

Ville bare reklamere litt for det andre nettstedet jeg jevnlig er innom for tida...hehe :) :

http://www.sca-schadenfreude.com/flash/packman.swf

Veldig artig synes jeg som aldri fikk spilt noe særlig arkadespill da jeg var liten. Men nå spiser jeg spøkelser og runde ting av hjertets lyst...:)

Vet ikke om linken teller med, men nå er det iallefall 50 ord!

I dag skal jeg bake en kake eller to. I morgen er det nemlig 2 års dagen til det yngste barnebarnet mitt og jeg har lovet å hjelpe til med litt baking. Vi blir sikkert 18 stk med smått og stort, så da trengs det litt:D selv om ikke alle spiser "vanlige kaker":cool: Jeg får bake noe vi kan smake på uten å virke "sære" ...litt lettere å være på besøk da.

Også er det jo St Hans aften idag...kanskje det blir en ekstra hyggelig dag i dag...:)

Jeg får åpne for Anne igjen. Jeg var for sliten til det i går. I dag tenkte jeg at jeg skulle skryte litt av sambo, jeg vist ikke så flink til det.

Da jeg bestemte med for å lege om kostholdet avkrevde jeg sambo et høytidelig løfte om ikke å sabotere. Klok av skade. Forrige gang jeg forsøkte å gjøre noe med vekta tviholdt han på sin rett til å sitte med potetgullposen og ha metervis med sjokolade i kjøkkenskapet. Denne gangen har han vært flink. Det er uhyre skjelden det kommer noe inn kjøkkenskapene som han forstår at ikke skal være der - nå er det ikke alt han forstår da men. Ikke en gang Nugatti har han kommet med enda det aldrig har vært noe problem for meg. Også han som er så glad i poteter. Han har nesten ikke fått det det siste halveåret. Og da han satte poteter i et område vi prøver å opparbeide til grønnsaksland sa han; Det er jo ikke sikkert vi spiser dem men det er godt for jorda. Han har vært flink. Nå ønsker jeg bare for han at han klarte å kutte ut sukkerbiten og ble litt mer regelmessig med egne måltider. Men skal ikke kreve alt på en gang. Endrig tar tid.

:D Jeg hadde nok tenkt å kremte litt høyt i et eller annet innlegg for å etterlyse litt interesse for grillfester:) men som den stille og beskjedne jenta jeg er så satt jeg stille og ventet...tålmodig.:eek: (Har sendt en PM isteden :D )
Jeg må nok bare innse at denne tråden må vi fylle alene....så da kan det hende det går både år og dag før 1000 tråden er fullendt.

:D :) :D :)

Ja, jeg må jo skryte av mannen min og da...
Han er så snill & god og støtter meg 100 %. Når folk begynner å diskutere måten jeg spiser på er det han som står på og forteller om fordelen ved lavkarbo. Jeg har sluttet å diskutere slikt for lenge siden. MEN når DET er sagt, - siden jeg ikke har noe problem med å la være å spise ting jeg ikke skal ha, så har vi fremdeles potetgull, nugatti, sjokolade, cola, poteter, ris & pasta i skapene. Jeg lager maten, og han får sine poteter, ris eller pasta til. Han spiser brødet sitt og nugattien sin..... Jeg har ikke noe problem med dette. HADDE jeg hatt problem med det ville han selvfølgelig ha respektert det - sier han. Siden det er jeg som lager hovedmåltidene måtte han pent ha gjort det ! (Han tar alltid oppvasken altså, vi har IKKE oppvaskmaskin).

Jeg er ikke spesielt standhaftig, det er bare det at jeg aldri har vært særlig begeistret for hverken brød, potetgull, sjokolade, poteter ris eller pasta. Det var ikke noe TAP for meg å lavære, snarere tvert i mot, det var en god unnskydning ! Jeg har egentlig spist lavkarbo i mange år, men har latt meg styre og spist det som har blitt servert. Min latskap hjemme gjorde at jeg spiste tilbehøret + alt annet jeg laget (lettvint pose/pakkemat) uten å tanke over HVA jeg spiste.

Anyways, det er godt å ha familie rundt seg som støtter en. Uten støtte er det vanskelig å legge om kostholdet.

Hurra for de som klarer det !!

Så dette skal være dagen vi skryter/roser samboer/ektefelle litt. Ja vel...:cool:

Samboer'n min følger trofast det kostholdet jeg steller istand...og det har han gått ned 17 kilo på :eek: (Urettferdig) Han behøver absolutt ikke gå ned mer. Helt passe nå.

Jeg synes han har vært utrolig samarbeidsvillig, lite protester, enda han er "en mann av husmannskost", med mye brød og poteter . Det han er mest fornøyd med er helseeffekten...Han tror på kostholdet med lavkarbo. Har skjønt hintet og ønsker nok å forebygge, særlig diabetes, som det har vært i hans familie.

Han skjeier ut litt innimellom med en brødskive og en kakebit, men ellers følger han Lindberg ganske bra synes jeg.
Han er flink! :)

I dag holder jeg på å sy meg en kjole...
Har aldri gjort det før, men har hatt stoff liggende i ca 4 år nå og hatt lyst... SÅ nå tenkte jeg at det var på tide å være litt kreativ..:)
Blir spennede å se resultatet! :D

PS: Vil gjene skryte av den samarbeidsvillige mannen min også når det gjeldet dette kostholdet...:stuart:

I dag har det regnet fra tidlig morgen og fortsetter ennå. Det er grått, trist og kaldt ute. Og inne. Har veldig, veldig lyst til å dra frem alle stemplene mine og lage masse, masse kort. Men på den andre siden, så vet jeg ikke om jeg gidder, da jeg egentlig heller burde vært flink til å vaske klærne som tårner seg opp i vaskerommet. Vi drar jo på ferie om 7 dager. Så jeg ender opp med å gjøre ingenting egentlig. Slapper av, er på nettet. Spiser.
Jeg vil ha sol og varme!!

Bursdagselskapet er over for denne gang.

Vi var 19, hvorav 4 småttinger fra 2-5, så det var da livlig nok:D Det var så koselig så. Og jenta var storfornøyd med dagen. Vi kjøpte sykkelhjelm og barnesete til sykkel. Hjelmen skulle på med en gang...og den sitter kanskje på enda, klar til sykkeltur med bestemor i morgen, for da kommer hun hit og skal være til søndag:D :D
Håper det blir bra vær så vi kan være ute :eek:

Hva gjør man når det regner? Og er kaldt? Og man fryser? Og er litt hengehue? Og har gått opp i vekt? Jo;

Jeg er så kjei!
Jeg er så lei!
Jeg tror jeg går og henger meg!
Rundt halsen på en venn av meg
og sier "ÅH, JEG ELSKER DEG!"

Hadet! ;)